FRØ TIL BLOMSTERENGER OG DE SOM LEVER DER: BIER, HUMLER OG ANDRE INSEKTER

For å hjelpe nytteinsektene som lever av nektar, spesielt humler og bier er det kommet to nye frøblandinger: Spire Insektvenn og Spire Blomsterblanding DK.

Spire Insektvenn består av seintvoksende grasarter (rødsvingel og engkvein) samt ett- og flerårige blomstrende planter. Her oppnås et flerårig vegetasjonsdekke som hindrer erosjon og gir et godt ‘beite’ for humler og bier.

Spire Blomsterblanding DK er sammensatt av 17 forskjellige blomstrende planter – kjent fra hagedyrking i flere årtier. Denne blomsterblandingen er ettårig og gir et flott flor med store blomster i gult, rødt og blått fram til frosten kommer.

Les mer om Spire Insektvenn her og om Spire Blomsterblanding

Ei blomstereng med sine prestekrager, blåklokker, tiriltunger og engsmeller gir også god ‘beitemark’ for bier og humler. Blomsterenger er svært artsrike. Moderne drift med gjødsling og flere gangers høsting av graset gir enger med mer fôr og mindre artsrikdom. Det fins frøblandinger der noe av blomsterengas artsrikdom kan gjenskapes – dersom den får riktig stell. Skal blomsterplantene unngå å bli utkonkurrert av kraftigvoksende gras må de dyrkes i skrinn jord og intensiv slått må unngås.

Her kan du lese mer om restaurering og skjøtsel av slåttemark.

Her kan du lese mer om frø til Blomstereng – tørreng (på jord som er mer tørkesvak)

Her kan du lese mer om frø til Blomsterengfrø – friskeng (på jord der det er jamnere vanntilgang)

Veiledning for hvordan du skal lykkes med å etablere en blomstereng finner du her.

FANGVEKSTER I ULIKE KULTURER

Det er særlig i korn og etter tidligkulturer av potet og grønnsaker det er aktuelt å dyrke fangvekster. Korn tar opp lite næring den siste tida før høsting – og innholdet i jorda er lavt – men næringsfrigjøringa fra jorda fortsetter etter høsting så lenge det er varmegrader i bakken. Ved dyrking av tidligpoteter og grønnsaker kan det være betydelig med næring tilgjengelig etter høsting. Dette, sammen med at disse vekstene ofte dyrkes på lette jordarter, gjør også disse kulturene svært aktuelle for tilsåing med fangvekster.

AKTUELLE SÅTIDER FOR FANGVEKSTER?

I hovedsak er det tre aktuelle såtidspunkt for fangvekster:

  1. Såing samtidig med kornet – fram til 4-bladstadiet
  2. Såing i stående kornåker fra kornet er gulmodent til høsting
  3. Såing etter grønnsaker poteter og tidlig høsting av korn

Fangvekster kan gi bedre jordkultur på flere måter:

De kan bidra til å dekke jordoverflata etter høsting av hovedkulturen og redusere erosjon. Næringsstoffer som nitrogen og fosfor kan bli tatt opp av fangveksten – og avrenning kan bli redusert. Lengre periode med plantedekke av fangvekster og deres levende røtter som infiltrerer ulike sjikt, kan bidra til å hente opp næring dypt nede i jorda og på sikt også økt humusinnhold. Dette kan i seg selv gi bedre vannhusholdning og bedre struktur. Fangvekster kan også bidra til å samle nitrogen (Belgvekster som lever i symbiose med Rhizobiium bakterier). Enkelte fangvekster kan redusere forekomsten av sjukdommer og skadedyr.

Gode fangvekster er lette å etablere, stjeler ikke næring fra avlinga av hovedveksten eller skaper problemer i innhøstinga. De bør dekke jorda raskt etter høsting av hovedveksten og vokse godt og lenge utover høsten for å ta opp så mye som mulig av næringa som frigjøres. En tett fangvekstbestand vil også hemme ugras. Fangvekstene bør ha et kraftig rotsystem som omdannes langsomt. Rester av fangvekster bør ikke påvirke etterfølgende kulturer negativt. Det er også viktig at frøet de kan sette ikke blir et ugrasproblem i etterfølgende kulturer.

SKAL FÅ ELLER MANGE ARTER BRUKES SOM FANGVEKSTER?

Fangvekster med få arter. Illustrasjon

En fangvekstblanding med få arter er tapte muligheter:

  • mindre rotutvikling i deler av jorda
  • redusert ugraseffekt og redusert opptak/lagring av næring
  • mindre biologisk mangfold

Fangvekster med mange arter. Illustrasjon

Artsrikdom gir:

  • økt effekt av fangvekstene
  • røttene trenger ned i ulike lag
  • økt biologisk mangfold
  • flere, bedre og dypere aggregater
  • større næringsinnhold
  • økt karbonbinding og økt N-opptak