Foran tidenes høstkornsesong: Mat eller fôr?

Markedssituasjonen, nye prisforhold og skjerpede krav til matkornkvaliteten kan gjøre det like lønnsomt å «legge sin ære» i å dyrke høsthveten fram til fôrkorn som til matkorn denne sesongen.

LOVER GODT: Høstrapsen etablerte seg godt i fjor høst og ser fin ut der rådyrene har karret av snøen, konstaterer Ragnar Dæhli (f.v.), Sigurd Enger og Kristian Thunes. Alle foto: Håvard Simonsen

– Jeg har aldri hatt så mye høstsådd som i år, sier Sigurd Enger. Bonden på Momoen i Aurskog-Høland, som også er leder i Akershus Bondelag, gjorde som mange andre og sådde over halvparten av kornarealet i fjor høst.

Samvirke har tatt med markedssjef for korn, Kristian Thunes, og produktsjef for gjødsel og kalk, Ragnar Dæhli, i Felleskjøpet hjem til Enger, for å drøfte kommende sesong. Høstkornet fikk naturlig nok stor oppmerksomhet.

Kjempepotensial

Ifølge anslag som Norske Felleskjøp la fram på konferansen Korn 2019, er det sådd minst 600 000 dekar høsthvete. Rekordarealet representerer et stort avlings- og inntektspotensial.

– Jeg har 450 mål høstkorn. Halvparten er Ellvis og Julius høsthvete og den andre halvparten Empero rughvete. I år har jeg også for første gang sådd høstraps. Det er 50 mål med sorten Dariot og den ser bra ut. Vi prøver å ha en del høstkorn, for vi ligger rundt 200 kilo høyere i avling på det enn på vårkornet, forteller Enger. Han var derfor svært fornøyd med de fine forholdene i fjor høst, da han sådde alt sammen direkte etter at halmen var fjernet.

– Det er fantastisk at vi har fått sådd så mye høstkorn. Det er sjelden vi står foran en sesong som ser så løfterik ut. Nå må vi håpe det går bra og at det blir kjempestore avlinger. Etter en av tidenes mest elendige innhøstinger, hadde det så utrolig mye å si for kornprodusentene at situasjonen i løpet av bare seks uker ble vendt til optimisme med grønne, fine åkre i fjor høst. Den dimensjonen er viktig å ha med seg, istemmer Ragnar Dæhli.

De fleste synes optimistiske i forhold til overvintring. På Korn 2019 presenterte NIBIO-forsker Anne Kari B. Olsen en modell for plantenes herding og frosttoleranse, der prognosen for overlevelse per 10. februar var hundre prosent.

– Men vi vet at den mest kritiske perioden er fra midten av februar og framover, understreket hun.

Langt mer enn møllene trenger

Går alt bra, kan det imidlertid også by på utfordringer. Det kan bli mye mer matkorn enn møllene har bruk for, og det vil være dyrt å skrive ned et stort matkornoverskudd til fôrkorn. Derfor har kornkjøperne allerede nå varslet at prisene for mathvete i klasse 4 og 5, der høsthvetesortene inngår, vil bli satt ned med henholdsvis fem og sju øre/kg. I tillegg blir det økt krav til hektolitervekt og det settes et lavere tak for proteinbetaling.

– Mølleindustriens behov for høsthvete er opp mot 45 000 tonn. Med de arealene som nå er sådd og en normal andel mathvete, vil tilgangen bli mye større, kanskje opp mot 250 000-300 000 tonn. Mølleindustrien vil da ikke trenge mer enn 15-20 prosent av høstkornavlinga. Resten må gå til fôr, forklarer Kristian Thunes, før han legger til at Felleskjøpet ser fram til å kunne bruke mye norsk fôrhvete i kraftfôrproduksjonen.

– Fôrhvete er en attraktiv råvare i kraftfôrindustrien. Men hvis det blir innkjøpt et vesentlig større kvantum med matkvalitet enn det er behov for, oppstår det et stort reguleringsbehov. Fôrindustrien skal overta varen til fôrhvetepris, og prisforskjellen må dekkes med omsetningsavgift som trekkes av alle kornslag og alle kornbønder. Som en ansvarlig aktør og utøver av markedsordningen kan ikke Felleskjøpet sitte stille når en slik situasjon tegner seg. Da må vi tilpasse priser og betingelser for å gi noen markedssignaler, noe som også tidligere er gjort ved å styrke betalingen av vårhvete i klasse 1 og 2, for å redusere reguleringskostnadene. Dette er hele bransjen innforstått med og stiller seg bak. Hvis overvintring eller andre forhold fører til at mye av høsthveten går ut, får vi selvfølgelig en annen situasjon, men vi mener det er riktig å varsle slike grep ut fra de prognosene vi nå har, sier Thunes.

Bransjen varsler også at sorten Ellvis, som i dag er eneste sort i klasse 5, fra sesongen 2019/2020 ikke lenger vil bli klassifisert til mat.

Adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp har beregnet at det vil kreve en omsetningsavgift på 5-7 øre/kg for å omdisponere høsthveten fra mat til fôr dersom det ikke blir tatt grep for å tilpasse produksjonen bedre til markedet.

Selv om det er overskudd av høsthvete, understreker Thunes og Dæhli at det er like stort behov for vårhvete. Vårhvete har andre bakeegenskaper enn høsthveten som matmelmøllene etterspør. Totalt trenger industrien ca. 150 000 tonn vårhvete. De som sår vårhvete, må derfor som vanlig dyrke med mål om matkvalitet. Normalt sås det rundt 250 000 dekar vårhvete, og skjer det i år, vil vi få et rekordstort norsk hveteareal på mellom 800 000 og 900 000 dekar.

Tid til tilpasning

– Jeg må innrømme at jeg synes det er mest moro å prøve å få mat av hveten. Det ligger litt i blodet, sier Enger.

– Historikken sitter i oss, men jeg synes det er verdt å utfordre den litt. Det er ikke noe mindreverdig å få til en veldig god fôrkornavling enn å produsere matkorn, og slett ikke i den markedssituasjonen vi nå kan bli stående i. Spørsmålet må være hva en ønsker å oppnå og så «jage etter» målet en setter seg, svarer Dæhli.

Så hva tenker Enger om sin tilpasning?

– For bonden er det for sent å få disse signalene etter at en har sådd, men vi vet også at bonden uansett får regningen. Nå har vi fortsatt tid til å tilpasse oss. Jeg tror kanskje jeg kommer til å velge fôrstrategien, i hvert fall for noe av høsthveten. Da kan jeg spare den siste delgjødslinga. Jeg tenker også på de nye kravene til hektolitervekt. Vi ligger ikke i de aller beste kornområdet her, og har av og til problemer med å nå tilstrekkelig hektolitervekt, sier han.

Av vårkorn har Enger tatt vare på Mirakel vårhvete og Rødhette bygg, men vil se an forholdene før han avgjør hvor mye som sås av de ulike artene, blant annet fordi han ønsker å spre innhøstingen.

AVVEINING: – Det ligger i blodet å produsere matkorn, sier Sigurd Enger (midten), men Ragnar Dæhli (t.h.) mener det slett ikke er mindreverdig å drive fram en stor fôrhveteavling.

 

Tørt korn oppveier matpris

For å sikre matkvalitet, blir hveten ofte tresket med noe høyere fuktighet. I regnestykket om hva som lønner seg av mat- eller fôrhvete, er derfor tresketidspunktet en viktig faktor.

Thunes følger opp med å poengtere at hveten som mister falltall ikke får redusert næringsverdi som fôr. – Når bekymringen for falltallet ikke er der, vil det være mulig å vente med høsting til vanninnholdet er lavere og spare tørkekostnader. Men det går selvsagt en grense. En må jo berge avlinga, legger han til.

Buffer i innhøstinga

Enger investerte i 2017 i en mobil varmlufttørke og har i tillegg en kjørbar kaldlufttørke med mulighet for tilleggsvarme. Til sammen kan han nå lagre ca. 200 tonn. Det er ikke så stor andel av avlinga fra de 950 målene med korn, men anlegget er en god buffer i innhøstinga.

– Det er stort fokus på beredskap av korn og i Akershus Bondelag mener vi bonden bør få bedre betalt for å lagre på gården. Da kan industrien hente bestemte kvaliteter av mat- eller fôrkorn akkurat når de trenger det. Men det viktigste er kanskje at vi ruster oss så bonden kan ta vare på mer av kornet om høsten. Det er vanskelig å være avhengig av bare å levere rett fra jordet. Selv har jeg nå bedre kontroll med tørking og transport, sier Enger.

– Med det utgangspunktet vi nå har med et svært stort høsthveteareal er det kanskje i første rekke de som kan ta vare på avlinga si som bør ha ambisjoner om å produsere matkorn. Det tror jeg er en refleksjon mange skal gjøre seg, sier Dæhli.

Rom for proteinvekster

Denne våren sår Enger også 125 mål med erter. Han har gode erfaringer med erter, også fra tørkesommeren i fjor.

– Jeg tror vi kan dyrke mer proteinvekster som erter og oljefrø. Med de klimaendringene vi kan forvente, vil mulighetene antakelig bare bli større. Dette er bra for vekstskifte og det bør kunne bidra til mindre behov for å importere protein, sier han.

Enger viser også til at bondelagene i hans område har spilt inn at det bør bli bedre betalt for protein i fôrkorn, for å stimulere til mer norskprodusert protein.

Thunes sier Felleskjøpet ønsker alt de kan få av erter, åkerbønner, rybs og raps. Derimot har Felleskjøpet vært tilbakeholden til ytterligere betaling etter proteininnhold i fôrkorn fordi kraftfôrindustrien ikke klarer å regne hjem lønnsomhet i dette.

Dæhli peker på at gras er den desidert største proteinkilden i norsk husdyrproduksjon, noe som blant annet er kommet klart fram i prosjektet Grovfôr 2020. – Vi bør i stedet konsentrere oss om å produsere mye og godt grovfôr, sier han.

Ingen krisestemning

– Hvordan er stemningen blant kornprodusentene etter fjoråret?

– De ble selvfølgelig preget av et så katastrofalt dårlig år, men stemningen ble mye bedre da vi fikk sådd så mye høstkorn. De fleste av oss er optimister av natur, og nå ser vi framover. For de aller fleste har det med hjelp av avlingsskadeordningen gått sånn noenlunde rundt. I Akershus Bondelag har vi fått veldig lite tilbakemeldinger om kriserammede kornbønder. Generelt er bøndene svært opptatt av at vi stanger i taket på flere produksjoner. Det må vi ta alvorlig. I Akershus har vi heiet på ammekuproduksjon, men nå har vi satt på bremsen. Vi må passe på så vi ikke får for stor overproduksjon, sier Enger.

Lavere betaling av høsthvete

I jordbruksavtalen fastsettes målpris for mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø. For andre kvaliteter, som fôrhvete, er det opp til kornhandlerne å fastsette prisen. For å stimulere til godt samsvar mellom matmelmøllenes behov og det som dyrkes, og dermed lavere omsetningsavgift, endres betalingen av mathvete i klasse 4 og 5 for kommende sesong.

• I klasse 4 økes kvalitetsfradraget med 5 øre/kg til 13 øre/kg.

• I klasse 5 (Ellvis) økes kvalitetsfradraget med 7 øre/kg til 15 øre/kg.

• I klasse 5 (Ellvis) blir høyeste nivå for proteinbetaling 13 prosent (tidligere 13,5).

• I klasse 4 og 5 blir krav til hl-vekt for matkvalitet minimum 78 kg (tidligere 76).

• Kvalitetsbetaling for matkorn i klassene 1, 2 og 3 videreføres.

Alle kornpartier skal ha leveringsseddel ved levering. Matkornpartier tas ikke imot uten leveringsseddel.

Kommentarer