2/3 av de frodige åkrene ble soppsprøytet og sein soppsprøyting virket best.

NIBIO og NLR

Felleskjøpet Agri tok initiativ til denne spørreundersøkelsen og satte sammen spørsmålene i samarbeid med NIBIO og NLR. NIBIO har satt sammen resultatene og presentert de i en sluttrapport. Felleskjøpet Agri har finansiert undersøkelsen. Takk til produsenter som tok seg tid til å svare, og takk til våre samarbeidspartnere NIBIO og NLR. Her presenterer vi de viktigste faktorene vi fant i undersøkelsen med betydning for variabel overvintring sist sesong.

Jordarbeiding

Et overraskende funn i spørreundersøkelsen var at åkre som var direktesådd hadde i gjennomsnitt 10 % tettere plantebestand om våren enn der det var harvet eller pløyd. Andel direktesådde åkre som ble betegnet «frodige» før innvintring var lavere enn ved harving/pløying og er sannsynlig årsak til at direktesådde skifter i gjennomsnitt overvintret best.

Betydningen av nitrogengjødsling

Best plantebestand om våren ble observert der det ikke ble gjødslet ved anlegg, og der det ble gjødslet med PK-gjødsel eller «startgjødsel» (NP 12-23). Overvintringa var dårligere der det ble brukt NPK-gjødsel. Det var også tendens til dårligere overvintring der det ble brukt husdyrgjødsel. God nitrogenstatus i jorda om høsten gir frodigere bestand som gjør plantene mer disponible for angrep av overvintringssopp. Plantenes nitrogenstatus i seg selv kan tenkes å påvirke frosttoleranse og risiko for soppangrep, men det var ikke tema i denne undersøkelsen.

Sprøyting mot overvintringssopp

De som soppsprøytet ble spurt om å opplyse når de hadde behandlet. Det var tettere plantebestand om våren der det var sprøytet i andre halvdel av oktober enn tidlig i oktober. Forskjellene var overraskende store. En mulig forklaring er at beskyttelsen som soppmiddel gir, delvis gikk ut når en behandlet tidlig. Ca. 2/3 av de frodige åkrene ble soppsprøytet, mens i åkre med «normalt» bestand ble kun 40 % behandlet. Med andre ord gjorde dyrkerne en behovsprøving.

Betydningen av tele og snødekke for overvintring

Generelt var plantebestandet om våren klart tettest der det ikke hadde vært snø, og der påvirket teleforholdene i liten grad overvintringa. Men der det var langvarig snødekke hadde tele stor betydning for overvintringa. Langvarig snødekke og lite tele var en dårlig kombinasjon.

Spillkorn, begrenset betydning

Det var lik overvintring der det ble vurdert henholdsvis «lite» og «middels» med spillkorn om høsten. Der det ble karakterisert som «mye» spillkorn var overvintringa litt dårligere, men utslagene var ikke store.

Sorter og vinterherdighet

Undersøkelsen er ikke egnet til å rangere sortenes overvintringsevne. Frosttoleranse er en sortsegenskap, men det må ikke forveksles med evnen til å motstå angrep av overvintringssopp.  

Svar

Vi fikk 591 svar på undersøkelsen, og de representerte ca. 65.000 dekar høstkorn. Av dette var nær 50.000 dekar høsthvete. Sesongen 2018-2019 tilsvarte det drøyt 10 % av estimert høsthveteareal.

Erfaringer å ta med seg

Frodige åkre om høsten ble sterkest angrepet av overvintringssopp. Åkrenes frodighet kan reguleres med såmengde, såtid og gjødsling. Værforhold, laglighet og tidsklemme om høsten gjør at en gjerne har begrenset anledning til å flekse på såtidspunkt. Men såkornmengde og valg av gjødseltype (med eller uten nitrogen) kan en bruke til å «styre» plantebestandet om høsten. Og i frodige åkre var overvintringa betydelig bedre der det ble behandlet mot overvintringssopp, spesielt der behandlinga ble drøyd lengst mulig ut mot vekstavslutning.