Kombiner gjerne produkter med ulike virkningsmekanismer. Unngå bruk av midler med kun èn måte å virke på dersom det ikke er sen behandling mot Fusarium spp.

Soppsjukdommer påvirker avling og kvalitet

Hveteaksprikk, Hvetebladprikk

Hveteaksprikk er fortsatt den dominerende og mest avlingsreduserende hvetesjukdommen i Norge i dag, men i enkelte distrikter ser vi at hvetebladprikk er blitt vanlig de siste årene. 

Hvetebrunflekk, Gulrust, Fusarium

Hvetebrunflekk er en tredje bladflekksjukdom som symptommessig kan være vanskelig å skille fra aks- og bladprikk, og som ved store angrep også kan føre til redusert avling. Ved store arealer av høsthvete og/eller mottagelige sorter av vårhvete, vil man også se gulrust i enkelte områder. Så langt har imidlertid dette vært mest vanlig i områder som rundt Oslofjorden. I tillegg kan man i enkelte år få angrep av Fusarium, spesielt i vårhvete. Fusariumsopper kan under fuktige forhold utvikle soppgifter som reduserer både avlingsnivå og kvalitet, og gjør kornet uegnet til mat og fôr.

Rug og rughvete kan på mange måter sidestilles med hvete når det gjelder behandlingsstrategi, men vær oppmerksom på at de kan være mer følsomme overfor enkelte sjukdommer. Dette er også noe sortsavhengig.

Soppsjukdommer i bygg

Bygg er arealmessig den viktigste kornarten. Frøoverførte soppsjukdommer som grå øyeflekk, byggbrunflekk og spragleflekk er vanlige der det dyrkes mye bygg. Grå øyeflekk kan ved store angrep føre til avlingstap opp mot 20 %. Dersom man har en åker med høyt avlingspotensial vil man som regel ha godt betalt for en behandling med et soppmiddel.

Byggbrunflekk er de siste årene blitt den mest vanlige sjukdommen i bygg. Denne bør behandles ved angrep og helst med et kombinasjonsprodukt. Spragleflekk har tidligere blitt regnet som et problem stort sett bare i Trøndelag, men den er også å se på Østlandet. I enkelte år kan den gi betydelig skade. Vi har sett resistens mot strobiluriner i denne sjukdommen i Trøndelag.

Lite sprøyting mot soppsjukdommer i havre

Tradisjonelt sett sprøytes det lite mot soppsjukdommer i havre. Dette kan skyldes at man ikke alltid har sett verdien av en slik behandling, men forsøk og erfaringer tilsier at i enkelte år får man også betydelige avlingsøkninger ved å sprøyte havreåkeren.

Enkelte år og i noen områder har vi sett tildels store angrep av Fusarium hvor det dyrkes mye havre. Ved værforhold som tilsier høyt smittepress bør det vurderes om man bør behandle havren i tidlig blomstring med tilstrekkelig dose med protiokonazol (Proline). Erfaringene med dette er stort sett positive i forhold til reduksjon av mykotoksinet DON, men man skal huske på at en slik behandling er en hjelp og ingen løsning på situasjonen med mykotoksiner.

Hvilke aktive stoffer/ produkter har vi tilgjengelig?

I Norge har vi 3 grupper av aktive stoffer som har et bredt virkeområde. I tillegg har vi 2 spesialprodukter som i hovedsak brukes mot mjøldogg (Forbel og Talius), hvor Forbel også har god virkning mot rust. Se oversikt i tabellen.

De 3 hovedgruppene av produkter er triazoler, SDHI og strobiluriner.

Alle produktene bør brukes forebyggende, men triazolene (eks. Proline) har generelt noe mer effekt på soppangrep som allerede er i gang. Virkninsgspekteret omhandler stråknekker, bladflekksjukdommmene samt aksfusariose. Det vil være noe variasjon mellom produktene i virkning, så det er viktig å vite hvilke sjukdommer man skal bekjempe.

Aktive stoffer

Aktive stoffer fra gruppen SDHI som er på markedet i Norge, er med ett unntak blandet med aktivt stoff fra gruppen triazoler (Aviator Xpro, Siltra Xpro, Elatus Era, Delaro Plus Pack). Selv om man blander dem, er det å anbefale å bruke dem forebyggende for å få best utnyttelse av alle de virksomme stoffene. Det skal ikke brukes et produkt kun med virksomt stoff fra gruppen SDHI på grunn av fare for utvikling av resistens. Produkter fra denne gruppen virker på de fleste bladflekksjukdommene, men også her vil det være noen forskjeller mellom aktivstoffene.

Strobilurinene

Strobilurinene finnes både som enkeltprodukter og i blandinger. Disse skal også brukes forebyggende og i blandinger. Det skal ikke brukes strobiluriner alene for behandling av sjukdommer på grunn av fare for utvikling av resistens. Resistens mot strobiluriner er påvist i Norge. Strobilurinene har også et bredt virknings-spektrum, men også her med noe variasjon mellom de enkelte produktene.

Velg riktig produkt

Dersom man blander/ ferdigblandet aktive stoffer fra de ulike gruppene får man et sterkt produkt som vil dekke de fleste behov. Likevel bør man velge produkter ut fra flere kriterier som sjukdom, utviklingsstadium, hvilken sprøyting det er (1 eller 2 behandlinger), resistensforebygging, vannveier, integrert plantevern og selvsagt økonomi.

tabell som viser oversikt over godkjente soppmidler i korn.

Sprøytestrategien må tilpasses!

Hvete

I høsthvete og mottagelige sorter av vårhvete bør det behandles 2 ganger med et soppmiddel. Ved å benytte en strategi der man behandler tidlig (Z 31/32 og utover) vil man sikre seg at man ikke får noe tidlig angrep samt holde åkeren frisk fram mot skyting. Avhengig av dose og middel MÅ man imidertid følge med i åkeren om det skulle dukke opp noen sjukdom (eks. gulrust), og så vurdere om man skal iverksette tiltak. Ved første behandling bør ½ dose være et utgangspunkt avhengig av hvilket produkt man benytter. Man bør nok imidlertid heller øke dosen enn å redusere den.

Ved 2 behandlinger kan man ta aksbehandlingen ved ferdig skutt åker, og da har man bedre kontroll på sjukdomssituasjon og kan vurdere dosen deretter. Aksbehandlingen er viktig for å beholde åkeren frisk til den er ferdig, samt at man beskytter og holder kvaliteten oppe. Dersom man har en sen gjødsling med tanke på proteinnivået, er det viktig å sprøyte med en dose som holder lenge nok da man ved gjødslingen gir større potensiell avling, men også lengre modningstid. Utgangspunktet vil være ¾ til 1/1 dose alt etter produkt og hvilken dose som er registrert.

Velger man å sprøyte én gang mot sopp vil normalt behandlingstidspunkt være fra begynnende skyting (ca Z 49) og til akset er helt ute (ca Z 55). Mengde aktivt stoff i produktet man behandler med må da tilpasses tidspunktet. Under normale forhold vil det gå ca 1 uke mellom begynnende og avsluttende skyting. Dette bør man ta i betraktning når man velger dose. Dersom man får et angrep tidligere i sesongen og må behandle på dette tidspunktet og samtidig ikke ønsker en behandling nr 2, vil man ofte bli nødt til å benytte største tilgjengelige dose. Dette er nødvendig for å få beskyttelse av kornet lenge nok i forhold til kvalitet på avlingen.

Ved behandling mot aksfusariose i hvete må det sprøytes under blomstring. Bruk minst 60 ml Proline/ 75 ml Siltra Xpro per dekar. Husk at protiokonazol kan være med på å redusere nivået av flere toksiner i kornet!

Bygg

I bygg er det vanligvis aktuelt kun med èn behandling avhengig av sort, smittepress og hvilket sjukdomsbilde man har. En behandling vil normalt utføres fra begynnende busking (ca Z 32) til snerpet begynner å komme fram (ca Z 49) alt etter sjukdom og smittepress. Det kan imidlertid være aktuelt å behandle mot byggbrunflekk eller spragleflekk på et senere tidspunkt dersom behandling ikke er utført tidligere.

NB! Husk behandlingsfrist i tidlige byggsorter. Velg dose ut fra hvor lang tid det er igjen til forventet tresking.

Havre

Behandlingstidspunkt i havre er fra strekning (ca Z 32) til flaggbladet er ute (ca Z 39). Velg dose ut fra hvor lang tid det er igjen til forventet tresking.

Dersom man etter prognoser/ anbefaling velger å behandle mot Fusarium spp. skal man i utgangspunktet benytte Proline. Behandlingstidspunkt vil da være under blomstring (ca Z 61- Z 65).

Husk at man ikke venter for lenge ut i blomstringen med denne behandlingen.

Forebygging av resistens

For å forebygge utvikling av resistens anbefales det at man ikke bruker produkter med kun èn virkemekanisme alene. Unntaket er Proline mot fusarium under blomstring.

De fleste av produktene som er tilgjengelige på markedet har innebygget resistensstrategi med 2 aktive stoffer. Husk imidlertid at begge stoffene må virke på samme sjukdom for at det er en reell resistensforebygging. Det kan også være aktuelt å blande flere produkter med ulike aktive stoffer dersom dette passer med sjukdom og tidspunkt. Husk imidlertid på at ved å benytte lave doser reduserer man tiden produktet virker, slik at både sammensetning og mengde er viktig. Husk også på at produktet skal beskytte avlingen helt fram til den er moden!

Ta kontakt med Felleskjøpet. Vi selger soppmidlene

Her finner du Felleskjøpet nær deg.