​​– Jordbruksavtalen må bygge på Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, og da er det den sist vedtatt stortingsmeldingen som gjelder. Det må være utgangspunktet både for krav og tilbud. Hvis en fra statens side ønsker å endre den landbrukspolitiske retningen, ja, så må det skje etter debatt i Stortinget. Det er slik vi har bygget opp vårt demokrati og som vi har en årelang praksis og vedtatte spilleregler for, sier Enger.

Han avviser derfor at det har vært snakk om «stortingsregjereri» under årets oppgjør.

– Det mener jeg blir fullstendig feil. Når regjeringen nærmest forgriper seg på gjeldende politikk, skulle det bare mangle om ikke Stortinget griper inn, sier han.

– Misbruker Listhaug avtaleinstituttet?

– Det har vært en uklok maktdemonstrasjon både overfor bøndene, som saken faktisk angår, og overfor Stortinget når man sitter i en mindretallsregjering. Jeg tror det vil være bra om regjeringen etter årets oppgjør tar inn over seg at bønder er forbausende lik andre, og forventer en rettferdig og rimelig behandling.

– Hvor sterkt kan bøndene nå lene seg på et stortingsflertall?

– Jeg tror slike løsninger er ganske pragmatiske. Vi må jobbe bredt videre. De gode løsningene kommer ikke av seg selv.

Må delta over alt

– Jeg er opptatt av at næringa og myndighetene skal samarbeide om nye utfordringer framover også etter årets oppgjør. Men jeg er bekymret for at det er bygget opp et klima som hverken bønder eller politikere er tjent med. Vi har spilleregler, og de må følges, sier Enger.

– Er det et problem eller en mulighet at jordbruket blir gjenstand for et så intenst politisk spill?

– Jeg ser det som en mulighet hvis vi spiller kortene våre riktig, men det er ikke alltid lett å vite hvordan en best gjør det, sier Enger. Han trekker imidlertid fram følgende lærdom etter vårens forhandlinger:

– For meg framstår det å drive faktabasert kunnskapsformidling som helt vesentlig. Det er selve grunnlaget for å få gode beslutninger. Ikke for å trekke fram Felleskjøpets rolle spesielt, men jeg mener blant annet vi har fått til dette når det gjelder korn- og kraftfôrpolitikken. Den synes det nå å være bred faglig enighet om.

– Dernest må vi bygge nettverk i alle miljøer. Vi må kommunisere med alle, med politikere, media og i samfunnslivet generelt. Her kan vi bli bedre.

– Det tredje jeg vil trekke fram, er å beholde det gode humøret. Vi må aldri bli sinte på våre meningsmotstandere, men argumentere saklig for å bygge tillit og troverdighet i alle leire. Vi må oppfordre hverandre til å delta bredt i samfunnet og være med i samfunnsdebatten. Det er viktig at vi er på alle arenaer – der folk er. Det holder ikke bare å snakke om melkeprisen, vi må engasjere oss bredere. Som jeg tidligere har understreket er det like naturlig at jordbruket er opptatt av økonomisk politikk, samferdsel og andre politikkområder, som andre, sier Enger.

Argumentere så folk flest forstår

– Landbruket kommer ofte i en forsvarsposisjon. Er det mulig å snu spillet og komme mer på offensiven?

– Foruten å satse på kunnskapsbygging, må vi være svært bevisste på hvordan vi uttrykker oss. Argumentene og framføringen kan ikke være den samme overfor folk utenfor næringa som på et kretsmøte. Vi må være på vakt overfor vår egen logikk og fagspråket. Det er sannelig ikke enkelt å forstå mange av ordningene og uttrykkene vi omgir oss med internt. I tillegg må vi være veldig beviste på å velge personer som har appell til å representere oss.

– Og hva vil være Felleskjøpets rolle framover?

– Vi skal gjøre enda mer av det vi har gjort, og delta med tyngde, kunnskap og glød der politikken utformes. Igjen handler det om å få fram fakta til de som har ansvar for og påvirker beslutninger. Og vi må være svært aktive i forhold til media, sier Enger, som ser Felleskjøpet Agris medlemmer som et stort aktivum.

– Vi må sørge for å få ut kunnskap og argumentasjon til medlemmene våre. 43 000 medhjelpere er rene dynamitten. Det er noe jeg har stor tro på, sier han.