Bakgrunnen for dette på Blæstad (HINNs avdeling for jordbruksstudier) var en nylig utarbeidet rapport som ble offentliggjort 7. mai. Interessen for arrangementet var stor med 85 påmeldte.

Grundig rapport fra fire professorer

Det var et internasjonalt og toppet lag av professorer som hadde utarbeidet rapporten på oppdrag fra styret i HINN.

Oppgaven med å lede rapportutvalget hadde Anna Gudrun Thorhallsdottir, professor fra Landbruksuniversitetet i Island. Andre utvalgsmedlemmer var Geir Lieblein, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet i Ås (NMBU), Vibeke Langer, professor ved Københavns Universitet og Ryan Galt, professor ved University of California.

Blæstad og «flyttespøkelset»

Som kjent har «flyttespøkelset» de siste par årene hengt over landbruksutdanningen på Blæstad. Rapporten som ble offentliggjort 7. mai kan ses på som et moment i å forsvare både lokalisering og innhold i studiet, samt finne ut hvor retningen bør gå videre.

Det ligger sannsynligvis ikke så rent lite politikk i HINNs ønske om å få utarbeidet denne rapporten, som under åpningen ble applaudert både av Hamar-ordfører Einar Busterud og komitéleder Kjersti Bjørnstad fra Oppland fylkeskommune.

Thorallsdottir presenterte

Rapporten om fremtidens kompetansebehov i landbruket var ganske omfattende. Rundt 70 sider, hvis vi trekker fra de innledende formaliteter og vedleggene. Thorallsdottir presenterte en del av innholdet i en egen sekvens.

«Bærekraftig jordbruk» og «matsikkerhet» var naturlige gjennomgangstemaer.

Mye av grunnlaget for rapportutvalgets arbeid har vært å finne i stortingsmeldinger fra Landbruks- og matdepartementet de siste årene, men kanskje særlig i melding 11 (2016-2017) hvor det står:

«Jordbrukets samfunnsoppdrag er lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Landbrukspolitikken har fire overordnede mål: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.»

I dette perspektivet har utvalget sett på hvilke utdanninger som finnes i dag, og hvilke som trengs i fremtiden, i den hensikt å sikre bærekraftig jordbruk og matsikkerhet.

Geografi og teknologi

– De fleste yrker vil allerede i 2020 kreve kompetanse som ikke regnes for å være avgjørende i dag, slik er det også i landbruket, påpekte Thorallsdottir.

Norge har i tillegg store geografiske forskjeller. Det er stor forskjell på Vang i Hedmark og Storfjorden i Troms, og en løsning som fungerer i Troms er ikke nødvendigvis den riktige for Innlandet. Naturgitte forutsetninger vil gjøre en omstilling i norsk landbruk mer krevende enn mange andre steder i verden, og dette vil kreve spesiell kompetanse på mange plan.

Behovet for annen eller ny kompetanse er i stor grad drevet av den teknologiske utviklingen. Så også i landbruket. Presisjonslandbruk er allerede et begrep, automasjon og mekanisering har blitt vanlig. I alle fall innendørs. Roboter og mekanisering vil bli mer vanlig også utendørs i årene som kommer.

Utdanninger i dag – og i fremtiden

– De eksisterende utdanningene i Norge er gode, og det er studier på de store universitetene. Men er man gode nok til å se helheten eller mulige synergieffekter? spurte den islandske professoren.

Landbruksstudiet på Blæstad er bra, men Thorallsdottir påpekte at det i større grad bør knyttes tettere kontakter til miljøene som jobber med arktisk landbruk, utmark og fjellbruk. Kanskje ligger det også store muligheter i å knytte sterkere bånd til andre utdanninger som mat og helse, bioteknologi og turisme?

Videre påpeker rapporten at fremtidens utdanninger bør fokusere på både økologisk og konvensjonelt landbruk. Professorene tror at de to «divisjonene» vil bli mer like en gang i fremtiden, og at det som gjøres innen økologisk landbruk i dag vil være til gavn for landbruket generelt på sikt.

Anbefaler mastergrad

– Landbruk er ikke bare biologi, det handler også om samfunn, økonomi og en hel del andre ting, påpekte Thorallsdottir. Dette vil kreve mye av fremtidens kandidater.

I rapporten anbefales det at HINN i samarbeid med NMBU oppretter et studium med mastergrad i jordbruk. Det vil ligge mange muligheter i at spesialister er fremtidens generalister!

Felleskjøpet applauderer

Flere bedrifter og organisasjoner var invitert til å kommentere innholdet i rapporten. For Felleskjøpet sin del var det regionsjef Geir Langseth som tok ordet:

– Jeg må si jeg hadde bange anelser når jeg hørte at rapporten var utarbeidet av fire professorer, sa Langseth humoristisk. Men dette ble gjort fullstendig til skamme. Vi i Felleskjøpet støtter de konklusjoner og anbefalinger man har kommet frem til.

Felleskjøpet er opptatt av å få frem talentene i norsk landbruk, slik at vi som nasjon kan produsere mer, bedre og renere mat. Felleskjøpet har behov for fagpersoner som har både den teoretiske og praktiske bakgrunnen Blæstad tilbyr. Felleskjøpet vil rekruttere «de gode hodene» – slik at vi kan bli en enda bedre partner og rådgiver for bonden.