Konsernsjef Svenn Ivar Fure (46) har ikke vært mange dager i stilingen den dagen Samvirke er innom for et intervju, men viktige grep er allerede tatt. Den nye toppsjefen har flyttet ut av det store sjefskontoret og inn i det åpne landskapet utenfor.
- Jeg vil ikke sitte alene på et stort kontor hvor folk aktivt må oppsøke meg for å komme i prat. Dessuten er målet mitt å være minst mulig på kontoret. Min erfaring er at det er svært viktig å være ute på grasrota for virkelig å forstå hvor skoen trykker. Det er på fabrikkene, på kornmottakene, på avdelingene og på gårdene verdiskapingen skjer, sier Fure.
Lytter til folket
Den nye konsernsjefen har generelt tro på å lytte til folk. Allerede før han hadde sin første offisielle arbeidsdag i Felleskjøpet, hadde han snakket med nærmere hundre nøkkelpersoner i og utenfor konsernet.
- Det er viktig å virkelig lytte til både ansatte, eiere og folk i de andre samvirkeselskapene for å forstå Felleskjøpets rolle, utfordringer og muligheter. Gode løsninger forutsetter at man forstår konsernet, sier Fure.
En av samtalene som gjorde stort inntrykk på han, var samtalen med tillitsvalgt Hans Olav Nesheim i Stryn. Mye har skjedd siden Fure var med faren på jobb som produsentrådgiver i Norske Meierier etter skoletid. Svært mye har skjedd siden konsernsjefen, hans fem søsken og de fleste andre barna i bygda, brukte hele sommeren på steinplukking, slått og tråkking i siloen. Den årlige sommerferien var to dagers besøk hos en tante i Horten, hvor den viktigste aktiviteten var morellspising i hagen. Lenger hadde ikke faren samvittighet eller lyst til å være borte fra pelsdyra og kyrne i Stryn.
- Da jeg vokste opp var det melkeproduksjon på nesten hver gård. Siden den gang har åtti-nitti prosent gitt seg. Samtidig er nesten all jorda fremdeles i drift. Det betyr at noen få sitter med svært stor arbeidsmengde og ansvar og at hele næringa er veldig sårbar for om disse menneskene ønsker å fortsette eller ikke. Å legge til rette for at neste generasjon også ønsker å overta, blir en viktig målsetning for landbruket i åra som kommer. Vi må aldri glemme at alle landets bønder er gjensidig avhengig av hverandre. Hvis melkebøndene på Vestlandet gir seg, har ikke kornbøndene på Østlandet noen å selge fôrkornet sitt til. Vi kan ikke fjerne noen brikker uten at det påvirker hele puslespillet, sier Fure.
Sympati med grasrota
Selv om Fure er veldig klar på at hans jobb som konsernsjef ikke er en politisk stilling, har han stor sympati med det pågående grasrotoppgjøret i landbruket.
- Både jeg og Felleskjøpet heier på bonden. Selvfølgelig gjør vi det. Bonden er eksistensgrunnlaget vårt. Hvis ikke bonden lykkes, lykkes ikke Felleskjøpet. Jeg har stor respekt for og sympati med de som nå kjemper for livsgrunnlaget og gården sin. Slik jeg ser det kjemper de samtidig for både lokalsamfunnet sitt og for det norske samfunnets way of life. Det er ikke lett for bønder å råde barna til å satse på landbruk og sette seg i stor gjeld, hvis de er usikre på hva som venter fem eller femten år nedi veien. Når fjøs, maskiner og utstyr koster stadig mer og det stilles stadig strengere krav til dyrevelferd og bygningsmasse, er det krevende at prisene som bøndene får for kornet, melka og kjøttet ikke øker like mye som prisene på innsatsfaktorene, oppsummerer konsernsjefen. Han viser fram en fersk artikkel fra lokalavisa Fjordingen hvor eldstebroren, Arild Fure, hylles for å ha produsert elitemelk i 15 sammenhengende år i båsfjøset med elleve melkekyr. I artikkelen står det også at gårdens framtid er usikker.
- Å legge til rette for neste generasjon krever innsats fra flere. Felleskjøpets rolle er å tilby best mulig betingelser på viktige innsatsfaktorer og å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt. Felleskjøpet skal fortsette å legge til rette for landbruk i hele landet, sier Fure. Han er usikker på om han selv ville overtatt gården hvis han fikk sjansen.
- Eldstebroren min er 15 år eldre enn meg og ville overta, så det var aldri et realistisk valg for meg. Jeg og de andre søsknene var glade for at han ville videreføre gårdsdrifta og ønsket først og fremst å legge til rette for at han fikk en best mulig start. Vi har heia på han og nå heier vi på neste generasjon, uansett driftsform.
Ny strategi
Fures umiddelbare plan er å sette i gang et strategiarbeid som skal finne ut hvordan Felleskjøpet kan fortsette å være en positiv kraft for bonden og samfunnet også etter 2025.
- Det er nært nok til at vi må sette i gang endringer ganske snart, men samtidig fjernt nok til at vi kan tørre å tenke store tanker.
Fure er utdannet sivilingenør i industriell økonomi fra NTNU. Han har i tillegg en MBA internasjonal business fra California. Han har jobbet femten år i ulike lederstillinger i Aker Solutions og fire år som toppsjef i NorSun, et selskap som produserer silisiumsskivene i solcellepanel. I begge selskapene fikk han kunnskap og erfaringer som kan komme godt med i utviklingen av Felleskjøpet.
- I Aker Solutions fikk jeg være med å bygge opp en utrolig avansert, verdensledende industri med satelittselskaper over hele verden. Å jobbe med olje og gass er å bygge opp nasjonalformuen ved å forvalte landets naturressurser på best mulig måte, sier Fure.
Fra det etablerte til utfordreren
Overgangen fra olje og gass til solindustrien var stor.
- Det var veldig spennende å være på innsiden av en industri som utfordrer det etablerte. I begynnelsen ble ikke fornybar energi tatt på alvor. Alle lo av det og mente det ville være for dyrt. Det er utrolig hva slags kostnadsreduksjon du kan få når du utvikler teknologien, øker volumet og automatiserer. Kostnadene har gått ned 99 prosent på 30 år. Markedsveksten siste år var like stor som totalmarkedet i 2010. Det er krevende å konkurrere med kineserne når de investerer ufattelige store summer, men det gjelder å finne sitt konkurransefortrinn. Norge har så mye vannkraft at vi kan bygge batterier og solceller med verdens beste CO2-avtrykk. Nå er folk villige til å betale for dette, sier Fure. Bærekrafttankegangen tar han med seg inn i Felleskjøpet.
- Jeg brenner for bærekraft. Vi må levere på avtalen om at også landbruket skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Greier vi det, gir det oss muligheter vi ikke nødvendigvis ser i dag. Heldigvis er det ingen motsetning mellom hva som er bra for miljøet og hva som er bra for økonomien. God ressursutnyttelse er bra på alle måter. Hele verden arbeider for bærekraftige løsninger nå. Noen får til ting, andre snubler. Vi må lære av begge og være nysgjerrige, slik at vi kan utvikle det landbruket både forbrukerne og samfunnet vil ha, sier Fure.
Nye segmenter
Å lete etter konkurransefortrinn er viktig uansett hvor man jobber, mener konsernsjefen. Han er imponert over hvordan Felleskjøpet har tatt utgangspunkt i kjernevirksomheten og bredt seg ut til nye markeder.
- Satsing på kjæledyrsfôr er et godt eksempel på hvordan man har tatt Felleskjøpets kjernekompetanse til nye segmenter. Vi er heldige som har en infrastruktur og skala som gjør at vi automatisk er effektive og får skalafordeler. Å finne flere slike nisjer, blir en viktig del av arbeidet med å øke inntektene og redusere kostnadene. På samme måte som en bonde kanskje lager noen oppstillingsplasser for campingvogner eller etablerer et minikraftverk i elva for å utnytte alle gårdens ressurser, må også Felleskjøpet utnytte ressursgrunnlaget sitt best mulig. Det er imidlertid en balansegang. Fjerner man seg for langt fra utgangspunktet, kan det ta fokus bort fra kjernevirksomheten og virke avsporende. Man må utvikle sine naturlige posisjoner, områder der vi har noe ekstra å fare med fordi vi er Felleskjøpet.
Stor arbeidskapasitet
Det er et stort ansvar å ha det øverste ansvaret for et konsern med tusenvis av ansatte og en omsetning på 17 milliarder.
Hva er drivkraften bak å ta på seg dette ansvaret?
- Jeg er nok godt indoktrinert fra oppveksten av. Mor og far oppdro oss til at man skal jobbe hardt og bidra til fellesskapet og samfunnet. Jeg har stor arbeidskapasitet og det å få bidra i et konsern som spiller en viktig rolle i samfunnet, gir motivasjon. Dessuten har jeg nok alltid blitt oppfordret til å ta de sjansene som byr seg. Min egen far var aktiv alpinist i Norgestoppen og fikk tilbud om å være med til USA for å starte skiskole. Han grep aldri den sjansen, men angret nok i ettertid. Derfor oppfordret han oss alltid til å ta godt vare på de mulighetene vi fikk, sier Fure.
På hjemmebane
Vi forlater kontoret på Lillestrøm til fordel for en gård i nærheten som byr på mer Felleskjøpet-vennlige omgivelser til fotograferingen. Vi stopper på avdelingen på Kløfta for å kjøpe nye fjøsstøvler. Konsernsjefen småprater med kolleger i kassa, som forteller at de nylig satte omsetningsrekord med over en million kroner i dagsomsetning. Når vi kort tid etter står i kanten av en nyspira åker utenfor et stort robotfjøs i Ullensaker, er konsernsjefen fremdeles på hjemmebane. Han prater med kyrne i luftegården og diskuterer fordeler og ulemper med elektrisk minilaster med bonden. Han gleder seg til koronaen slipper taket, slik at han kan reise rundt og få snakket med flere.
- Jeg tror Felleskjøpet kommer til å gjøre så mye spennende som gir nye muligheter i årene som kommer. Jeg gleder meg til denne reisen.
