Den erfarne produsenten, som har levd og av for slaktegrisene sine i tretti år, klarer knapt å se på de verste bildene fra Mattilsynets tilsynsrunder eller fra denne ukas Brennpunkt-dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter».

– Nå håper jeg det blir en opprydding. Vi har ikke plass til folk som ikke følger lover og regler i næringa. De undergraver tilliten på vegne av alle som driver skikkelig, sier svinebonden.  

To stell om dagen

Selv får han rundt 600 smågris tre ganger i året. Grisene skal fôres fram til de er slaktemodne. Skal oppfôringsperioden bli en god opplevelse for både dyr og røkter, har Halvor erfart at han må bruke mye tid i fjøset.

– Jeg er i fjøset morgen og kveld, til sammen tre timer om dagen. Jeg måker møkk og strør med flis under begge stellene. Om morgenen får grisene aviser og halm eller bark til å rote og leke med.  Om kvelden får de pellets av typen Format Trivsel. Jeg bruker mye tid blant dyra for å se etter eventuelle tegn på skader og sykdom, sier produsenten. 

Bøtte med kraftfor i grisehus

Færre griser i bingene

Hver binge er dimensjonert og godkjent for ti griser, men Halvor har av dyrevelferdsmessige hensyn valgt å ha bare ni dyr i bingene. I hver binge henger en kjetting med et leketøy som grisene kan bite i. I noen av bingene er det ferdiglagde leker kjøpt på Felleskjøpet. I andre er det selvlagde leketøy laget av gjenbrukte plastikkanner eller av rullebatteri fra mastene i det lokale alpinanlegget.

– Grisene må ha noe å leke med. Det reduserer blant annet halebiting. Det er viktig å bytte ut leketøyene med jevne mellomrom, så dyra får litt avveksling. 

  

Egen sykeavdeling

Svært mange svineprodusenter reagerte med avsky på mange av holdningene som kom til overflaten i Brennpunkt-dokumentaren. Det var særlig behandlingen av syke og skadde dyr som gjorde inntrykk.

I det rødmalte fjøset i Øyer har Halvor ikke bare sykebinger, men en helt egen sykeavdeling. Akkurat nå er det bare en pasient i avdelingen.

– Denne grisen ble offer for halebiting, og de andre grisene ville ikke la den være i fred. Da tok jeg den ut hit, så den kan være i fred i denne bingen resten av framfôringstida, forteller Halvor. Han forteller videre at han har lav terskel for å tilkalle veterinær hvis det oppstår noe og at veterinæren gjerne er innom tre til fem ganger per innsett.

Under fjøsstellene slipper Halvor ut grisene fra en og binge, slik at de kan løpe fritt i gangene.

– Ikke bare får de løpt litt, men de blir også vant til å forlate bingene. Det medfører mye mindre stress når de skal flyttes eller veies, sier produsenten. 

 

Bondeyrket er en livsstil

Halvor er ikke sikker på om han får igjen økonomisk for all tiden han tilbringer i fjøset, men det er ikke bare økonomi som styrer valgene hans.

– Å være bonde er en livsstil. Det er ikke noen forskjell på hverdag eller helg. Hva jeg gjør i fjøset handler ikke bare om inntjening, men om å kunne legge seg om kvelden med god samvittighet, vel vitende om at man har gjort det beste man kan for dyra, avslutter bonden.