0

Jordbruk handler om hva slags Norge vi vil ha

(17.06.15) - Vi ønsker å løfte debatten om norsk jordbruk til en debatt om hva slags Norge vi vil ha, sier Marte Gerhardsen. Hun er overrasket over den overveldende støtten til norsk matproduksjon som Agenda og Agri Analyse har avdekket.

Marthe Gerhardsen ved rundballer på en åker i Maridalen

VIKTIG FOR NORGE: Noen få kilometer fra boligen i Oslo nyter Marte Gerhardsen det frodige kulturlandskapet i Maridalen. Nå vil hun ha folk til å forstå hvor viktig jordbruket er for hvordan Norge er å leve i.

Lederen i tankesmien Agenda har gått på barrikaden for bøndene. Marte Gerhardsen har alt annet enn jordbruksbakgrunn, men sterke meninger om hvor viktig næringen er. Nettopp derfor tok hun og Agenda initiativet til prosjektet «Verdien av norsk mat». Først henvendte de seg til Agri Analyse, og sammen fikk de med Felleskjøpet Agri, Norgesgruppen og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

– Vi gikk inn i dette fordi diskusjonen om norsk landbruk ofte blir for spesielt interesserte. Debatten er komplisert og detaljert. Det handler om kvoter, lisenser og ordninger som svært få har noe forhold til og det er lett å falle av. Men hvordan vi lager maten vår og hvordan landet vårt skal se ut er en kjempeviktig diskusjon som mange flere bør forstå og delta i, sier Gerhardsen.

– Vi går inn fra innbyggernes ståsted. Å vinkle det bare fra et forbrukerperspektiv blir for snevert, understreker hun.

Overveldende støtte

Prosjektet ble startet med en meningsmåling som på høvelig PR-vis ble presentert dagen før staten la fram sitt tilbud i jordbruksforhandlingene.

– Hva er det viktigste målingen forteller?

– At det er en helt overveldende støtte i befolkningen til at vi skal ha en norsk matproduksjon. 93 prosent! Jeg trodde jo det var et flertall som ønsker det, men at støtten er så massiv ... Dette er et godt utgangspunkt som må forvaltes på en god måte, sier Gerhardsen med klar adresse til næringen.

– Det er også veldig interessant at folk vet ganske lite om hvor mye penger som går til landbruket. Folk tror bøndene får mer subsidier enn de faktisk gjør. Og det slående er at de som tror bøndene får mer enn de gjør, synes bøndene får for mye. Her har vi avdekket et kunnskapsgap, fortsetter hun.

Trygg mat på topp

I prosjektet er folks forhold til fem dimensjoner rundt matproduksjonen nærmere belyst.

– Generelt synes alle at alt er viktig. Men når folk må sette de ulike dimensjonene opp mot hverandre, kommer kanskje ikke så overraskende trygg mat helt på topp. Pris er nummer to, mens klima kom betydelig lenger ned. Jeg tror imidlertid dette blir viktig framover. Nylig viste Klimabarometeret at klima har rykket opp til 2. plass blant de ting folk er mest bekymret for. Det er en økende interesse for og oppmerksomhet rundt klima, som jeg også tror vil påvirke folks syn på matproduksjon.

Sint Hegnar

– Dere har fått pepper for undersøkelsen?

– Trygve Hegnar likte ikke det han hørte. Han er blant de sju prosentene som ikke vil ha norsk matproduksjon og han roper høyt. Siden han ble så sint, tenkte jeg at vi har nådd godt gjennom med et tydelig budskap.

– Så det er ingen grunn til å kritisere det faglige ved undersøkelsen?

– Nei, dette er gjort profesjonelt. Vi har hatt mange til å se på spørsmålene. Hver gang Agenda går inn i et tema kontakter vi de som kan mest om temaet. Jeg er veldig trygg på at dette holder mål.

Stoler på norsk mat

– Hva er din analyse av hva som får nordmenn til å slutte så sterkt opp om landbruket?

– Oppslutningen var større enn vi trodde. Det er sikkert mange grunner til det, men jeg tror det henger sammen med hva som er viktig for folk når det gjelder mat, nemlig at den er trygg og sunn. Jordbruket i Norge drives med små enheter og folk har en opplevelse av at de bor i et land der kuene har sommerferie. Vi tror at norsk mat er sunn og trygg. Og siden dette er viktig for oss, er vi også positive til norsk matproduksjon. Oppslutningen er nok en kombinasjon av det kulturbetingede og det mer moderne ved at vi er opptatt av trygg og sunn mat.

I strid med folkeviljen

– Det er sagt at folk liker bonden, men i mindre grad landbruket og bøndenes selskaper og organisasjoner?

– Det er noe av grunnen til at vi lagde denne undersøkelsen. Fra utsiden oppleves landbruksdebatten som komplisert og en kamp om særinteresser. Vår tilnærming handler ikke om særinteresser, men at jordbruk er avgjørende for hvordan hele landet vårt skal være, sier Gerhardsen, og hever en advarende pekefinger mot dagens politikk.

– Undersøkelsen viser veldig tydelig at alle ønsker et norsk jordbruk. Det er også et vedtatt mål i Stortinget. Men vi ser at jordbruksproduksjonen går ned. Norge er slik laget at dersom vi skal ha høy produksjon, må vi bruke de litt rare og små skråningene. Det har skjedd en sterk produktivitetsøkning i jordbruket som har vært bra, men hvis vi sentraliserer alt til store bruk, vil vi produsere mindre norsk mat – stikk i strid med politiske mål og folks vilje. Dette tror jeg ikke folk skjønner.

Gir selvtillit

Gerhardsen peker på at det er en jobb å gjøre for å løfte debatten.

– Under jordbruksoppgjøret i fjor var bøndene flinke til å mobilisere stor støtte. Nå har vi en sterk landbruksminister som er god i debatter. Det gjør at de av oss som er skeptiske til en del av de tingene som kommer, må være godt skodd, sier Gerhardsen, og har følgende råd.

– Det er utrolig viktig ikke å innta en defensiv og forsvarende holdning til alle ting. Næringen må vokte seg for å framstå bakstreversk og la Listhaug framstå som den moderne. Her er det en del å gå på. Det finnes et engasjement og en oppslutning der ute som jordbruket ikke har klart å utnytte. Jordbruket har ikke klart å gjøre debatten til en diskusjon om det folk er mest opptatt av, og som de også er villig til å betale noe mer for. Vår undersøkelse kan gi bøndene og alle som er en del av norsk matproduksjon større selvtillit, mener hun.

Nasjonsbygging

– Hvor dypt stikker ditt eget forsvar for norsk matproduksjon?

– Jeg har ingen bakgrunn fra jordbruk eller landsbygda. Men min barndoms somre tilbrakte jeg på bestefars feriested Baukholstulen nær Gålå. Da kom vi tett på jordbruket. Jeg har også hatt mulighet til å reise mye rundt i landet og sett og lært hvor viktig jordbruksproduksjon er for bosettingsmønsteret vårt. Med bakgrunn fra Utenriksdepartementet og som diplomat, er jeg også opptatt av bosettingen i nord. Vi må ha et helhetlig perspektiv. Forsvinner bonden, forsvinner veldig mye mer. Det tror jeg man lett glemmer. Så for meg handler jordbruk mye om nasjonsbygging. Ja, om Norge, egentlig.

 

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 6, 2015.

Kommentarer