Styreleder i Felleskjøpet Agri Anne J. Skuterud er glad for at kornøkonomien styrkes, og ikke minst økte bevilgninger til prisnedskrivingstilskudd for fôr- og matkorn som demper regningen for kraftfôrkjøperne og matmelindustrien, samt økningen i matkorntilskuddet som bidrar til å styrke industriens konkurranseevne.

– Det er bra det ble en avtale, mener Skuterud som er styreleder både i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp.

– Jeg konstaterer at regjeringspartiene, som gikk til valg på å kutte overføringene til landbruket, faktisk er med på en økning også i bruken av budsjettmidler. Samtidig klarte jordbrukets forhandlere å ta avtalen et lite skritt i retning av noe utjevning mellom store og mindre bruk. Det er et tegn på en viss erkjennelse og imøtekommelse av landbrukets argumentasjon om at en trenger å ta alt areal i bruk for å kunne øke matproduksjonen på norske ressurser, og slik sett en bra avklaring, sier Skuterud.

Hun synes å se større oppmerksomhet og mer spenning rundt jordbruksoppgjøret.

– Jeg tolker den økte interessen for forhandlingene som et tegn på at landbrukspolitikken er høyere på agendaen, og det er bra, sier hun.

Mer mat – statens ansvar

– På den andre siden: Skal en ta på alvor de klart uttalte målene om å øke matproduksjonen og ta i bruk alle landets arealer, er avtalen langt fra tilstrekkelig. Det kan ikke være bondens ansvar alene å innfri disse politiske målene. Her må staten ta et tydelig medansvar. Det er et paradoks at avtalen tilgodeser landbruket med under halvparten av det en ba om, sier Skuterud.

Bedre kornøkonomi

Hun er imidlertid glad for at kornøkonomien denne gang er blant de prioriterte områdene.

– Korn og storfe ble prioritert, og fra Felleskjøpets side der vi har mye fokus på korn, er det bra. En økning i kornprisene langt på vei i retning av det Norske Felleskjøp ba om foran forhandlingene, må vi si oss fornøyd med. Det er imidlertid beklagelig at en valgte å finansiere økningen i prisnedskriving og matkorntilskuddet med et kutt i kulturlandskapstilskuddet på 13 kr/daa. For å få en reell styrking av kornøkonomien hadde Felleskjøpet bedt om 25 kr/daa i økt arealtilskudd. Bare bedre inntektsmuligheter vil kunne legge grunnlaget for økt kornproduksjon, som er en viktig forutsetning for samlet økt norsk matproduksjon. Like viktig er økningen i prisnedskrivingstilskuddet for korn og tilskuddet til matkorn. Her synes jeg staten har kommet oss i møte på en måte som bidrar til å øke verdien av kornproduksjonen uten for stor belastning på de som skal bruke kornet, enten det er til matmel eller dyrefôr. Dette føler jeg er en god balanse, sier Skuterud.

På et annet viktig område for Felleskjøpet, tilskudd til frakt av korn og kraftfôr, er det ingen endringer.

– Vi har bedt om økte frakttilskudd de par siste åra uten å få gjennomslag. Felleskjøpet må da enten legge økte fraktkostnader på kraftfôrkjøperen eller utligne regninga på hele fellesskapet. Det er en vanskelig balanse vi hele tiden må vurdere, sier Skuterud.

Fra avtalen

• Rammen for årets jordbruksavtale er 350 mill. kr, fordelt med 100 mill. i økte budsjettmidler, 190 mill. i økte priser, 56 mill. i overførte midler fra tidligere år og fire mill. i virkning av økt jordbruksfradrag.

• Avtalen er beregnet å gi en økt inntektsmulighet på 10 700 kr pr. årsverk.

• Endringer i målpriser/priser fra 1. juli 2016: Melk 5 øre/kg, svinekjøtt 9 øre/kg, hvete matkorn 9 øre/kg, rug matkorn 0, hvete fôrkorn 7 øre/kg, bygg 7 øre/kg, havre 6 øre/kg, oljefrø 7 øre/kg, poteter 15 øre/kg, frukt og grønnsaker 2,5 prosent.

• Prisnedskrivingstilskuddet for korn økes med 2,5 øre/kg, tilskudd til matkorn med 4 øre/kg.

• Forventet råvareprisvirkning for industrien: Kraftfôr 3 øre/kg, matmel 2 øre/kg.

• Kulturlandskapstilskudd til alt areal ÷ 13 kr/daa, arealtilskudd for korn + 13 kr/daa i sone 1-4, arealtilskudd til grovfôr ÷ 35 kr/daa i sone 1 og 5, ÷ 5 kr/daa i sone 3 og 4.

• Tilskudd til beredskapslagring av såkorn 3,7 mill. kr/år, uendret.

• Frakttilskudd til korn og kraftfôr, uendret.

• Driftstilskudd til bruk med melk, geit og ammekyr øker med 8 000 kr pr. år.

• Rammen for dreneringstilskudd reduseres med 20 mill. kr. Satsen på 1000 kr/daa opprettholdes.

• Krav om løsdrift i melkeproduksjonen utsettes til 1. januar 2034.