– Felleskjøpet må sørge for så lave kostnader som mulig, for regningen for kornhåndteringen må dekkes av kornprodusentene og kraftfôrkjøperne, sier direktør Kristen Bartnes i Felleskjøpet Agri. Han har ansvar for å utrede en rasjonell varekjede fra kornet treskes til det er framme på fabrikker og møller.

Den store utfordringen er de voldsomme volumene som må håndteres i de hektiske ukene innhøstingen pågår, samt under leveransetoppen på nyåret.
– Alle vil tjene på jevnere kornlevering gjennom sesongen og enda bedre samordning med transport av gjødsel eller andre varer, sier Bartnes.

Felleskjøpet jobber kontinuerlig med dette, men endringer i kornproduksjonen skaper hele tiden behov for å tenke nytt. Kornarealet og totalproduksjonen går ned, produsentene blir færre og større og tilskudd til innfrakt tilsvarende ca. ti millioner kroner ble tatt vekk i 2013. Dette påvirker også hvor det er mest rasjonelt å ha mottaksanlegg og hvilke anlegg som bør prioriteres ved framtidige investeringer.

Leielagring

Felleskjøpet har de siste årene tilbudt leielagring. Det innebærer at produsentene kan levere kornet til Felleskjøpet ved innhøsting, men vente med oppgjør til januar året etter. Bonden må betale lagerleie, men fordelen er høyere pris, «termintillegg», og utsatt skatt og moms. Ordningen er ikke like god for Felleskjøpet – og fellesskapet, særlig fordi leielagring stimulerer til økt levering og ekstra logistikkostnader under innhøsting.
– Vi vil derfor innføre en mer reell prising for leielagring og heve kostnadstrekket med 2-3 øre pr. kg kommende sesong, varsler Bartnes.

Bartnes sier det også vil bli foretatt en gjennomgang av stedstrekk ved innlandsanleggene. – Det gjør vi hvert år. Det er ikke snakk om store justeringer, men noen vil det bli, sier han.

Henteavtaler

En del kornprodusenter har de siste årene investert i gårdsanlegg. I Felleskjøpet mener en disse kan være med å bidra til en mer rasjonell varestrøm.
– Vi ønsker å teste ut en ordning med henteavtaler hos bønder med egne anlegg som kan vente med å levere korn til etter 1. oktober og utover i sesongen. Det forutsetter imidlertid at anleggene er rasjonelle med rask utlasting og at Felleskjøpet kan bestemme når kornet hentes, sier Bartnes.

– Skjer ikke dette allerede i stor grad fra gårdsanlegg?
– Både ja og nei. I tillegg til å få kornet direkte til våre fabrikker og havneanlegg, vil vi i enda større grad forsøke å oppnå dobbeltransport ved å ta med gjødsel tilbake til kunder i området. Vi sparer store summer på å fylle bilene begge veier. For kommende sesong bygger vi opp en pilotmodell med kanskje 50-60 gårdsanlegg for å høste erfaringer, sier Bartnes.

Lønnsomheten i gårdslagring er sterkt avhengig av prisløypa som legges opp gjennom sesongen. – Denne er det markedsregulator Norske Felleskjøp som fastlegger, påpeker Bartnes, som legger til at Felleskjøpet Agri ønsker å være i dialog om dette.

Mer plass i Trøndelag

Mens det på Østlandet dyrkes mer korn enn det som trengs i kraftfôrmarkedet, er situasjonen motsatt i Midt-Norge.

– I år med gode avlinger har vi også litt for lite lagerkapasitet i Midt-Norge, spesielt i nærheten av kraftfôrfabrikken i Steinkjer. Der vil vi forsøke og løse dette ved å leie planlager for tørt korn. Da vil vi slippe å transportere korn til lagring i Buvika for senere å frakte det opp igjen til Steinkjer, sier Bartnes. I fjor gikk 15 000 tonn denne omveien.

Han sier også at det er aktuelt med råkornmottak, tilsvarende det som ble etablert i Skogn i fjor, som var en kostnadseffektiv løsning og fungerte godt.

Trygghet for bonden

– For bonden er det viktig å ha trygghet for å få levert kornet og det skal Felleskjøpet fortsatt sørge for, understreker Bartnes.

– Hva med kontraktproduksjon?

– Kontraktproduksjon kan være aktuelt på enkelte sorter, sier han, og viser til at det i år dyrkes for mye rug. Han synes det er interessant at markedsregulator Norske Felleskjøp nå vurderer å legge reguleringskostnad på hvert enkelt kornslag.

– Kontraktproduksjon må skje innenfor reglene i markedsordningen, som blant annet pålegger Felleskjøpet mottaksplikt. Vi vil utrede dette fram mot neste sesong, sier han.

Markedsordningen forplikter Felleskjøpet å betale målpris ved kystanleggene, mens andre kornkjøpere står fritt til å fastsette sine priser, noe som er en konkurranseulempe for Felleskjøpet.

– I den grad det er en utfordring for Felleskjøpet, er det en trygghet for kornprodusenten, og det er det viktigste. Det er viktig å ha system som kan regulere volum og kvalitet, og for eksempel håndtere mykotoksiner i de år dette er et stort problem. Har vi ikke et slikt system, kan det bli dramatiske prisfall for bonden. De siste årene har omsetningsavgiften vært 2,5 øre, og det er en billig forsikring, sier Bartnes.

Han understreker imidlertid at alle har et ansvar for at systemet fungerer godt.

– Alle aktører må være bevisst på å kjøpe korn i forhold til det de selv kan bruke. Det forenkler kornlogistikken og sikrer at kostnadene for bonden ikke blir unødig høye, sier Bartnes.

Saken sto på trykk i Samvirke 6/2015