Med bakgrunn i Norges internasjonale klimaforpliktelser må jordbrukets utslipp av klimagasser reduseres, men mye er uavklart rundt næringens klimatilpasning. Det pågår flere politiske prosesser som vil kunne ha konsekvenser for norsk matproduksjon.

– Klimautfordringene krever stor felles innsats fra jordbrukets side. Dette har næringen tatt tak i og etablert gode samarbeidsarenaer og viktige prosjekter, også i samarbeid med myndighetene. Dette arbeidet går Felleskjøpet helhjertet inn i. Som leverandør av alle typer driftsmidler er Felleskjøpet sterkt delaktig i hele matkjeden. Vi møter klimautfordringene både hos den enkelte bonde og i næringen som helhet. Det pålegger oss et stort ansvar, men også store muligheter, til å være med å være med og utvikle klimasmart teknologi- og løsninger, sier direktør Halfdan Blytt. Han leder Divisjon Produksjon og Vareforsyning som er tillagt ansvaret for klimatilpasning og grønn konkurransekraft i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet er med i prosjektet Klimasmart Landbruk som er landbrukets viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Det utvikles en klimakalkulator som et rådgivingsverktøy for den enkelte gård som dokumenterer klimagassutslipp og viser hvordan drifta kan gjøres mer klimasmart. Dette er et omfattende arbeid. Testing av en klimakalkulator for melkeproduksjon, korn og grisskal etter planen gjennomføres i 2018.

I tillegg arbeider Felleskjøpet på egenhånd og sammen med andre for å få fram mer kunnskap om utslipp, effekter av tiltak, kostnader og konsekvenser for konsernet og bonden.

– Klimakunnskapen rundt matproduksjon er komplisert. Det er viktig at næringen selv utvikler og bidrar med faglig kunnskap i politiske prosesser og det offentlige ordskiftet, sier Blytt.

Utfordrende regelverk

Norge har et mål om minst 40 % utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990, og ønsker å gjennomføre disse reduksjonene sammen med EU. I EUs klimaremmeverk er jordbruket en del av ikke-kvotepliktig sektor sammen med transport, bygg og avfall. Samlet skal EU kutte sine utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 30 prosent innen 2005, men den interne fordelingen mellom landene gjør at Norge eventuelt må kutte med 40 prosent i denne sektoren.

Transport representerer de klart største klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor. En rekke nye løsninger åpner store muligheter for å redusere utslippene fra transportsektoren, noe Felleskjøpet også er med på. Jordbruket sto i 2016 for ca. åtte prosent av klimagassutslippene i Norge, som utgjorde om lag en fjerdedel av utslippene fra transportsektoren. En del av utslippene er knyttet til biologiske prosesser som det ikke er like enkelt å endre, og endringer kan få betydelige konsekvenser for matproduksjonen. Det er også fortsatt manglende kunnskap rundt beregningene av utslipp.
En annen usikkerhet og utfordring er hvordan utslippene fra skog, for eksempel økt avvirkning, vil bli håndtert innenfor EUs klimarammeverk.

En av verdens smarteste

I landbrukets Veikart for grønn konkurransekraft som hele verdikjeden i norsk matproduksjon og norsk skogbruk overleverte regjeringen i 2016, slås det fast at norsk jordbruk er en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Det vises til at de store bioressursene i jord- og skogbruk vil være avgjørende dersom Norge skal bli et grønt konkurransekraftig samfunn.

– Dette er også Felleskjøpets inngang i vår strategi for å gjøre landbruket mer viktig i det grønne skiftet. Vi må utnytte verdiskapingspotensialet samtidig som vi tilpasser næringen til klimautfordringene, sier Blytt.