– Statsbudsjettet for 2016 er et varsel om at vi må tenke annerledes. Norge kan ikke lenger basere seg så ensidig på olje. Vi er på vei inn i bioøkonomien, og der må bonden og landbruket ha en sentral plass, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

– Vi kan ikke bare snakke om behovet for å omstille oss til en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Vi må faktisk begynne å gjøre noe, sier Ulvan, som mener dette er en stor utfordring for alle, også landbruket.

Ulvan noterer med tilfredshet at regjeringen bevilger mer penger til forskning og utvikling.

– Det spennende forskningssenteret Foods of Norway, som Felleskjøpet er med i og som hadde sin offisielle oppstart dagen etter at budsjettet ble lagt fram, er et godt eksempel på hvordan vi må tenke. Men vi må få fram flere gode ideer fra landbruket. Det er opp til oss selv å være på banen, slik at vi får vår del av forskningsinnsatsen og finner nye løsninger både for næringen og resten av samfunnet, sier han.

Slåss for unge bønder

Ulvan reagerer sterkt på de foreslåtte skatteendringene som rammer landbruket. Regjeringen vil senke skatten ved salg av landbrukseiendom til 25 prosent, men foreslår samtidig å fjerne skattefritaket for salg innen familien. Her blir også skatten 25 prosent, dersom forslaget går gjennom. Det foreslås også å redusere avskrivningssatsen for husdyrbygg fra seks til fire prosent.

 – En skatteøkning på mange hundre tusen kroner ved eierskifte innen familien vil ramme næringen hardt. Det blir svært krevende for unge bønder som ønsker å satse på matproduksjon. De må betale langt mer for eiendommen dersom foreldre eller andre slektninger skal sitte igjen med en rimelig salgssum. Dette er i realiteten å tappe næringen for egenkapital.

 – Vi vet at det kommer mye ny teknologi som vil kunne effektivisere og utvikle landbruket. Vi vet også at det er store behov for nye og oppgraderte driftsbygninger, ikke minst i melkeproduksjonen. Dette er investeringsbehov som krever mye kapital, sier Ulvan.

 – Nå er det viktig at Stortinget, og da særlig samarbeidspartiene til regjeringen, følger opp sine signaler om å stimulere rekrutteringen til næringen. I praksis betyr det i dette tilfellet å stoppe denne skatteomleggingen. Verdens matproduksjon må økes med 70 prosent fram mot 2050 og Norge skal ta sin del. Det er Stortingets eget ønske. Det kreves også økt rasjonalitet. I dette bildet blir det feil å svekke næringens soliditet, sier Ulvan.

Må synliggjøre verdien

Ulvan sier det er stort behov for å synliggjøre enda bedre hvor viktig næringen er.

 – Vi må fortsette arbeidet med å få fram hvilke store verdier landbruket faktisk tilfører forbrukerne og det norske samfunnet. For å lykkes med det, må vi stå sammen, sier han.

Mer attraktiv?

Ulvan peker på at budsjettet for 2016 avspeiler nedjusteringene i oljesektoren og en mer utfordrende norsk økonomi. En konsekvens er at rentene ser ut til å kunne bli lave i lang tid framover.

 – Et lavt rentenivå er positivt også for landbruket. I tillegg kan endringene i økonomien gjøre det mer attraktivt å velge landbruk som arbeidsplass. Det gjelder både primærproduksjonene, næringsmiddelindustrien og handels- og servicevirksomheten. Dette er noe vi må vite å utnytte, sier Ulvan.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 9, 2015.