Omtrent samtidig med at Almlid kunne stryke «konstituert» og innta posisjonen som administrerende direktør for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) på fast basis, ble det kjent at Felleskjøpet Agri blir medlem i NHO Mat og Drikke. Dermed har den nye NHO-sjefen alle de «tre store» TINE, Nortura og Felleskjøpet med på laget. 

– Godt å få med Felleskjøpet så landbruket og bygdenæringene får større tyngde i NHO?

– Diskusjonen rundt Felleskjøpets medlemskap har vært en prosess som har pågått en stund, og derfor ble jeg veldig glad for valget de tok. NHO er den absolutt største organisasjonen for næringslivet i Norge. Da er det fint å ha med Felleskjøpet, en bedrift som er kjent for veldig mange og som er en svært viktig næringsaktør rundt om i Norge.

– Hvordan er egentlig landbrukets posisjon i NHO?

– Landbruket og matindustrien har sin egen landsforening, NHO Mat og Drikke, som er den største organisasjonen innenfor mat og drikke og bionæringene i Norge. Det er en veldig viktig forening for oss. Vi snakker om den største fastlandsnæringen her i landet, og det gir tyngde internt i fellesskapet.

Arbeidsplasser og verdiskaping

Almlid vokste opp i Malm i Verran kommune i Trøndelag. Faren, Kolbjørn Almlid, er kjent Sp-politiker som blant annet var statssekretær i Olje- og energidepartementet under Eivind Reiten og fylkesordfører i Nord-Trøndelag. Onkelen Torbjørn Almlid er kjent i landbruket som sjef for Norsvin på 1990-tallet. Og om ikke det skulle være nok, er Almlid og bondelagsleder Lars Petter Bartnes fettere. Selv begynte Almlid å jobbe for Senterungdommen allerede som 20-åring. Det ble likevel ikke politikken, men journalistikken som tok trønderen. Almlid har blant annet vært politisk redaktør i Trønder-Avisa, sjefredaktør i Østlendingen/Hamar Dagblad og nyhetsredaktør i Aftenposten. Han kom til NHO for fem år siden som direktør for kommunikasjon og regioner. I 2015 ble han viseadministrerende direktør og før jul gikk han helt til topps.

– Med din oppvekst og bakgrunn kan man tro at landbruket må ha fått en sterk alliert og ivrig forkjemper på NHO-toppen?

– Det har naturligvis virket inn. I NHO representerer jeg alle medlemmene og skal være en sterk forkjemper for alle næringer. Jeg kjenner imidlertid godt til hvor viktig samvirkebedriftene er for lokalsamfunn rundt om i landet. Jeg kjenner også godt stoltheten som er i næringa. Og jeg må legge til; den framoverlentheten som Felleskjøpet og andre i næringa representerer.

– Hva er det NHO tilbyr landbruket og næringsmiddelindustrien?

– Generelt tilbyr vi alle bedrifter hos oss vårt sterke fokus på de mange felles sakene vi jobber for, som kompetanse, skattepolitikk og andre rammevilkår. For næringsmiddelindustrien og landbruket er det viktig å legge til rette for hvordan verdikjeden for mat kan skape verdier. Det er viktig for oss. Det må være rammevilkår som utløser næringenes potensial for vekst og flere arbeidsplasser, og da tror jeg det betyr mye å være en del av et stort system som NHO.

– Vil NHO stå like hardt på for landbruket som for olje og havbruk?

– Ja. Vi står veldig hardt på for å synliggjøre verdiene norske bedrifter bidrar med, ikke minst i mange lokalsamfunn. Her arbeider vi like hardt for alle våre bransjer. I dag er næringslivet mer verdikjedebasert og ulike bransjer har selvsagt ulike behov.

– Hvor viktig mener du selv matnæringene er for Norge?

– De er viktige av mange årsaker, ikke minst med mange arbeidsplasser og mye verdiskaping. Jeg opplever også veldig mye optimisme i matindustrien. De neste årene vil vi se mange nye bedrifter i denne sektoren og det gleder jeg meg til. Jeg opplever også at fellesskap i NHO er enormt motiverende for mange av disse aktørene.

Den norske modellen

Almlid stemte nei i 1994, men har i tiltredelsesintervjuer sagt at han ville stemt for norsk EU-medlemskap i dag. Han har også signalisert at han ikke lenger er i SP-folden, og vært tydelig på at han er uenig med Senterpartiet om EØS. 

– Det er medlemmer i Felleskjøpet som er mer enn skeptiske til NHOs EU-holdning og liberalistiske næringspolitikk. Hva sier du til dem?

– Vår årskonferanse dreide seg om EØS-avtalen og hvor viktig det er å stå opp for og ta vare på den, men vi ønsker ikke å løfte noen stor EU-debatt nå. Det er ikke noe stort behov for eller rop om det. Så er jeg litt usikker på hva som menes med liberalistiske næringspolitikk. Vi har gode erfaringer med systematisk arbeid for næringslivet med respekt for ulike holdninger, men med noen felles verdier i bunnen.

– Jordbruksavtalen og samvirkenes markedsreguleringsansvar er vel ingen dårlig parallell til trepartssamarbeidet mellom regjeringen, LO og NHO?

– Artig spørsmål ... Hvis vi ser på den norske modellen som en modell basert på tillit og samarbeid, har vi gode tradisjoner for at den er egnet til å finne løsninger. Det ser vi klart i trepartssamarbeidet. Alle slike samarbeid har framtida foran seg, og noe vi støtter opp om fra NHOs side.

Grønt kjempepotensial

– Hvordan ser du på landbruksnæringene i omstillingen til et grønnere samfunn?

– Helt avgjørende! En bærekraftig anvendelse av ressursene er en forutsetning og bærebjelke i omleggingen til et grønnere samfunn. Her har disse næringene en sentral posisjon. Det ligger et kjempepotensial i bioressursene. Det går tydelig fram av NHOs strategi «Mot bioøkonomien» og «Veikart 2050» som NHO Mat og Drikke utarbeidet sammen med andre i landbruket. Dette er en mulighet NHO ønsker å løfte videre. Jeg opplever at det er veldig fokus på dette i Felleskjøpet og mange andre bedrifter.

Importvernet

– Hva er ditt råd til bøndene for å «gjøre seg viktige» og innta en sentral plass i samfunnsdebatten?

– Jeg synes jo bøndene er flinke! De er veldig flinke til å vise fram betydningen landbruket har for det norske samfunnet. Så må vi selvfølgelig vise hvordan landbruket og matindustrien har en stor del av løsningene på oppgaver samfunnet står overfor. Det er en verdikjede som kan bevare og skape mange arbeidsplasser i åra framover, bidra til god mat og gode samfunn. Jeg synes også matvareindustrien og Felleskjøpet er flinke til å vise at de tilbyr gode arbeidsplasser for mange, ikke minst lærlinger, rundt om i landet. Det er jo bedrifter som gir liv til bygd og by i Norge, og det må både landbruket og vi i NHO være flinke til å vise fram.

– Dette kan man ikke kaste over bord ved å lempe på importvernet?

– Det er jo slik at det er ulike holdninger til importvernet, og det synes jeg vi har håndtert veldig bra i NHO fram til nå. Det er respekt for at det er ulike meninger. Jeg får ofte dette spørsmålet, og da viser jeg til at vi hver eneste dag har motsetninger i fellesskapet som vi håndterer kjempegodt fordi medlemmene våre har så mange felles interesser, sier Almlid, som også øyner et eksportpotensial for norsk landbruk.

– Jeg ble veldig motivert av å se Geno fra scenen på NHOs årskonferanse fortelle hva de har fått til. Det var en fantastisk presentasjon av hvilke muligheter som ligger i eksport av høyteknologisk kompetanse. Her er det mye å hente, tror NHO-sjef Ole Erik Almlid.