Gardbrukerparet på Vestre Teien i Sande i Vestfold er ikke helt ukjente for det brede publikum. Anne og Hans Kristian pryder for tida Tines kartonger for økomjølk og garden var innspillingssted for NRK-serien Den lille traktoren Gråtass. I Felleskjøpet-sammenheng vil mange huske at Anne Burdahl, som er årsmøteutsending fra Vestfold, på siste årsmøte grep mikrofonen og ba Felleskjøpet rette større oppmerksomhet mot økologiske produsenter. Samvirke tok henne på ordet, og en regnfull, hustrig dag i midten av mai sitter vi ved kjøkkenbordet på Vestre Teien og trakteres med kaffe og økologiske vafler.

Femte generasjon på gården

Hans Kristian Teien er femte generasjon på garden, som opprinnelig er på 110 mål dyrka mark. Han overtok i 1981, i samdrift med faren, og drev i mange år konvensjonell mjølkeproduksjon sammen med Anne. I 1997 la de om til økologisk produksjon. Fem år senere bygget de båsfjøset om til løsdrift og utvidet for å gi plass til talle som rommer kalver, ungdyr og kviger. I 2011 installerte de mjølkerobot.

I mellomtida kjøpte de en gard til og har også utvidet med leiejord, slik at arealet de i dag driver er drøyt 600 mål. Besetningen teller knapt 100 storfe, hvorav 35 årskyr for mjølk. Mjølkekvota er på 260 tonn. Anne og Hans Kristian leverer i dag økomjølk til Tine og økologisk kalvekjøtt til private kunder. De produserer også korn til eget kraftfôr, som utgjør knapt halvparten av kraftfôrforbruket, samt gras.

En faglig utfordring

– Hva er bakgrunnen for at dere la om til økologisk produksjon?
– Den første viktige forutsetningen var at det ble mulig å levere økologisk mjølk til meieriet i Sem, svarer Hans Kristian Teien og legger til at det også innebar en faglig utfordring.
– Jeg hadde drevet lenge med gardsdrift, overtok da jeg var 23 år. Så jeg tenkte det kunne være moro å prøve noe annet.
– Det var også en del naboer som startet med økologisk grønnsakproduksjon samtidig, legger Anne Burdahl til.

Ekteparet samarbeider i dag med et av disse nabobrukene. De praktiserer vekstskifte, og bytter hvert år arealer, om lag 100 mål, med nabogarden, som driver grønnsakproduksjon. Samarbeidet er til stor nytte for begge parter, understreker ekteparet. Naboene forsyner Anne og Hans Kristian med kasserte rotfrukter, blant annet gulrot, kålrot, pastinakk, selleri og rødbeter, som de bruker i fôret til kyrne. Forbruket er opp mot et tonn daglig. I bytte får naboen kugjødsel.

– De får møkka vår, og vi får grønnsakene deres. Det synes vi er et veldig godt bytte, smiler Anne.

Kassene med rotfrukter tippes rett over i fôrblanderen sammen med surfôr av ulik kvalitet. Halvparten er rundballer, resten fra tårnsiloer. Innkjøpt kraftfôr tildeles i roboten, egenprodusert korn med mineraler og eventuell proteintilsetning får kyrne i en fôrstasjon i fjøset. Ytelsen til mjølkekyrne ligger på rundt 8000 liter årlig, forteller Hans Kristian.

Kalvene dier mora de første dagene, deretter fôresdemed helmjølk og kraftfôr gjennom fôringsautomat. Mjølka til kalvene, som skilles direkte ut fra mjølkeroboten, tilsettes litt kulturmjølk for å bli syrnet. Den syrnede mjølka holder seg bedre enn søtmjølk og gir en riktigere bakterieflora hos kalvene, mener Anne Burdahl.

– Vi hører mye om diaré hos andre kalveprodusenter, men vi har ikke hatt noe av det, sier hun.

Nisjeavtale med Nortura

Kviger og mjølkekyr beiter ute hele sommeren, kvigene på skogsbeite. Kalvinga skjer i tidsrommet juli-august. Kalvene får gå med mora i tre dager, deretter flyttes de over i tallebingen. På nyåret sendes de seks måneder gamle oksekalvene til slakt hos Nortura, som ekteparet har en nisjeavtale med. Kalveslaktene kjøper de så tilbake fra Nortura, som ikke har mellomkalv i sitt sortiment, og sender dem til et lokalt viltslakteri som er godkjent både av Mattilsynet og Debio.

Derfra får de kjøttet tilbake ferdig oppdelt i beinfrie stykker og vakuumpakket, klare til å puttes i fryseren. De kjører det så direkte ut til kundene, som befinner seg i Østlandsområdet. Prisen de tar er 225 kroner kiloen inkludert moms, fritt tilkjørt. Kjøttet selges som hele, halve eller kvarte slakt. Økonomien i dette blir langt bedre enn å selge spekalv gjennom Nortura, forteller ekteparet. Men de innrømmer at det krevde både tid og innsats å opparbeide seg et kundegrunnlag da de startet med denne produksjonen for noen år siden.

– Jeg er opprinnelig fra Oslo og brukte nettverket mitt der. I begynnelsen solgte vi i snitt 3-4 kalver per år. I år har vi solgt 37 mellomkalver, sier Anne Burdahl, og legger til at etterspørselen nå er større enn det de klarer å levere.

Stor arbeidsinnsats

Ekteparet legger ikke skjul på at økologisk drift har noen utfordringer. Det krever litt større arbeidsinnsats og noe større areal for å gi gode resultater, hevder Hans Kristian Teien.

– Det som går bra, går veldig bra. Hvis du lykkes med en god kornåker får du like god avling som med konvensjonell drift. Men går det dårlig, går det veldig dårlig. Det er ingen hemmelighet at det er lettere å lykkes med økologisk drift i god jord. Så slike ting gir større utslag, sier han.

Denne sårbarheten gjør at du må være litt føre var og være ekstra nøye med å gjøre ting på en agronomisk riktig måte, mener ekteparet. Men de ser det samtidig som en mulighet til å hente fram igjen gammel, velprøvd kunnskap.

– Sprøytemidler har gjort at mye av den gamle kunnskapen ikke blir brukt. Faren min pleide å si at for tidlig såing ga mye ugras. Rotugras er en stor utfordring for oss. Vi har brukt mange timer på å gå med spade for å få bort «gampesyre» og tistel. God pløying er ekstremt viktig, og at plogen er stilt riktig. Hvis du slurver med det, blir det mye mer rotugras, sier Hans Kristian.

Bedre jordkvalitet

Fordelene med å drive økologisk er at de slipper å kjøpe kunstgjødsel og sprøytemidler, sier Anne og Hans Kristian. De har også lagt merke til at jordkvaliteten er blitt bedre. Et tegn på det er betraktelig mer meitemark i jorda enn før. I Sande er det et vitalt miljø blant økobøndene, forteller Anne, som sitter i styret for den lokale Økofestivalen som årlig samler 7000 besøkende. Men ekteparet forteller at de opplever en del skepsis og fordommer rundt økologisk drift utenfor miljøet. Blant annet at det de driver med, er et slags hobbylandbruk.

– Det er viktig å få fram at vi driver effektivt og får produktene ut på markedet. I dag er det samme kvalitetskrav til økologiske som til andre produkter, slår Hans Kristian fast.
– Mange tror at hvis en driver økologisk, så kan en ikke engang drive med mjølkemaskin. Vi bruker alt vi kan av tekniske hjelpemidler. Det er så lettvint og moderne som det går an, tilføyer Anne.

Melkerobot frigjør tid

De er godt fornøyd med mjølkeroboten, levert av Felleskjøpet, som de mener frigjør en persons arbeidsinnsats i fjøset.

– Det er skrevet en del om at investering i robot ikke lønner seg. Jeg er uenig. Du får tid til vedlikehold og andre nødvendige ting, og kan bruke den beste tida på dagen til noe annet enn å mjølke, sier Hans Kristian, som beskriver økonomien i den økologiske drifta som like god som før de la om.

– Du, Anne, kom med et tydelig innspill under årsmøtet i Felleskjøpet. Hvordan mener dere Felleskjøpet kan ivareta økologiske produsenter?

– Felleskjøpet har mange gode målsettinger, men vi har ikke sett at Felleskjøpet har noen målsetting når det gjelder økologisk landbruk, sier Hans Kristian Teien.

– Det er klart, økologisk landbruk er lite i forhold til hva Felleskjøpet ellers driver med. Men det er likevel viktig, særlig i de områdene der det drives mye økologisk. Det er irriterende at det er konkurrenten som tar imot kornet vårt. Vi kan ikke levere til Felleskjøpets anlegg for det sentrale Østlandsområdet, sier Anne Burdahl.

Etterlyser innsats fra Felleskjøpet

De to økologiske produsentene etterlyser en innsats fra Felleskjøpet ikke bare på mottaks-, men også på leverandørsida. De ønsker seg et større utvalg av økologisk kraftfôr, basert på norske, økologiske råvarer. Da må flere stimuleres til å dyrke økologisk korn, noe Hans Kristian Teien mener Felleskjøpet må bidra til. For han tror, i likhet med Anne, at etterspørselen etter økologisk produserte varer i alle ledd bare vil øke i åra som kommer. Derfor må aktører som Felleskjøpet handle nå, før en gjør seg for avhengig av utenlandske fôrråvarer, mener han. Hans Kristian Teien avslutter med denne oppfordringen til Felleskjøpet:

– Betal bedre for økologisk korn. Vi tror Felleskjøpet har råd til det. Vær en pådriver for økologisk korn. Det er så mye kunnskap om agronomi i Felleskjøpet, at hvis det er et engasjement der, finnes det masse ressurser. Økologisk landbruk er ikke bare noe som tjener de økologiske bøndene. Vi tillater oss å si at vi er en spydspiss når det gjelder framtidas dyrkingsmåter.

 Saken stod på trykk i Samvirke nr. 6, 2015.