Gjenkjenn kolikksymptomer
Hester kan ha ulike måter å vise kolikksmerter på. Mange legger seg ned og ruller seg, noen ligger helt rolig og ser ofte mot magen. Andre blir urolige og skraper med høvene og vandrer rundt i boksen, mens enkelte kan bli unormalt rolige og nesten apatiske. Noen typer buksmerter bedres når hesten står med stor avstand mellom fram- og bakben og strekker seg. De fleste hester med kolikk mister helt matlysten. Alle slike endringer i hestens normale oppførsel bør få deg til å undersøke den nærmere.
Gå over hesten
Dersom du mistenker at hesten har kolikk bør du starte med å registrere hestens temperatur, puls og respirasjonsfrekvens. Normal temperatur hos hesten skal ligge på 37-38 grader, og det kalles feber når hesten har en grad høyere enn sin normale temperatur eller over 38,5 grader. Det er ikke vanlig med høy feber i forbindelse med kolikk, men sykdommer med høy feber kan gjerne få hesten til å slutte å spise og ville ligge i boksen eller ute i luftegården slik at man kan mistenke kolikk.
Hestens puls kan du kjenne ved å legge en flat hånd i gjortleiet like bak hestens frambein og føle etter pulsslag. Tell antall hjerteslag i 15 sekunder og gang tallet med 4 for å få slag per minutt. Normal hvilepuls skal ligge rundt 32-40 slag per minutt, men smertefulle tilstander gir høyere hvilepuls. Ved alvorlig kolikk er hvilepulsen ofte over 60 slag per minutt.
Rask respirasjon er også et tegn på smerter og alvorlig kolikk. Hesten puster normalt 8-12 ganger per minutt, og du teller enklest hvor raskt hesten puster ved å se at brystkassen og buken utvider seg.
Det er også mulig å få et inntrykk av om hesten er dehydrert ved å klype i en hudfold på hestens hals. Hos en hest med nok væske i kroppen vil hudfolden umiddelbart rette seg ut over musklene når man slipper opp, mens hudfolden kan bli stående noen sekunder dersom hesten er dehydrert og har for lite væske i kroppen. Eldre hester har mindre elastisk hud, og det er da normalt at hudfolden kan bli stående noe lenger enn hos yngre hester.
Det er viktig informasjon for veterinæren å vite om hesten har feber, rask respirasjon eller høy puls når han eller hun skal prioritere hvor raskt det er nødvendig å komme. Dersom alle disse vitale tegnene er normale kan du også vurdere om du vil vente litt og mosjonere hesten lett før du vurderer på nytt om du skal ringe veterinær.
Mosjon får i gang tarmbevegelser
Dersom hesten har milde til moderate kolikksymptomer bør du mosjonere den så snart du oppdager problemet. Mosjon kan flytte på gasslommer inne i tarmene, og det bedrer også sammentrekningene som flytter fôret gjennom tarmsystemet. Om hesten har milde kolikksymptomer kan du forsøke å longere den i trav, men det er viktig å ikke presse hesten til hardere mosjon når den har smerter. Det kan i mange tilfeller ha god effekt å leie hesten i skritt 15 min om gangen, og deretter la den hvile i 15-20 min før du leier den en ny runde. Det er ikke nødvendig å holde hesten i kontinuerlig bevegelse. Hesten kan få legge seg ned mellom leierundene dersom den ligger rolig og ikke ruller seg, men dersom den har så sterke smerter at den vil legge seg mens du leier på den bør du ikke vente lenger med å ringe veterinær. Følg med på om hesten slipper ut gass eller avføring mens du leier på den, det er nyttig informasjon for veterinæren før eventuell behandling.
Mens du venter på veterinæren
Dersom ikke kolikktegnene blir helt borte i løpet av en times tid bør du ringe veterinær. Noen ganger kan det også være nyttig å ringe veterinæren i milde kolikktilfeller og diskutere om det er nødvendig å se til hesten umiddelbart eller om man kan se det an litt til.
Veterinæren vil gi deg råd om hva du skal gjøre med hesten mens du venter på å få den undersøkt, og i de fleste tilfeller vil du få råd om å holde hesten i jevnlig moderat bevegelse, altså fortsette å leie den i skritt i 15 min og hvile i 15-20 min fram til veterinæren kommer. Bruk også gjerne ventetiden til å undersøke om hesten har spist opp de siste måltidene den har fått, om den har drukket godt og om det er normalt med avføring og urin i boksen. Tenk også etter om det er noen endringer i hestens diett de siste dagene, for eksempel om den har fått nytt grovfôr, om den har hatt tilgang til skadelige planter ved gressing, om den kan ha fått tildelt fôret en annen hest skulle hatt eller liknende. Dette er viktig info for behandling av kolikken, og også for å unngå at det samme skjer igjen senere.
Behandling av kolikk
Veterinæren vil undersøke hesten og normalt også kjenne inni hestens buk gjennom endetarmen for å finne ut hva som forårsaker buksmertene. Riktig behandling av kolikk avhenger av hva slags kolikk hesten har, og det kan være aktuelt med ulike typer smertestillende medikamenter. Hesten har også ofte behov for væskebehandling, enten intravenøst i drypp eller med en sonde gjennom neseboret ned i magesekken. Dersom hesten har forstoppelse vil veterinæren ofte gi medisinsk parafin eller andre løsende midler gjennom sonde. Ut fra undersøkelse av hesten og respons på behandlingen vil veterinæren vurdere om det kan være behov for mer intensiv oppfølging på klinikk. Enkelte typer tarmslyng vil veterinæren også kunne oppdage under undersøkelsen, og vil da anbefale å rekvirere hesten til en klinikk for operasjon.
De fleste kolikktilfeller går over enten uten veterinærbehandling eller med en enkelt behandling. Noen ganger trenger hesten oppfølging over flere dager, både med smertestillende behandling, intravenøs væske og midler som hjelper til med å løse opp en forstoppelse.
Hva kan kolikkhesten spise?
Hovedregelen er at hesten ikke skal ha noe å spise før den har tilnærmet normal passasje gjennom fordøyelsessystemet, men det er viktig å diskutere dette med veterinæren i hvert enkelt tilfelle. Friske, normalvektige hester tåler fint å stå uten mat noen få dager når dette er nødvendig for å få den frisk. Veterinæren vil vurdere om hesten skal få glukose i væskedryppet om den må stå uten mat over noe tid. Når hesten har hatt avføring og ikke lenger viser smertetegn kan man forsiktig gi den mat igjen. Hesten er da gjerne veldig sulten, men pass likevel på at du bare gir svært små mengder fôr om gangen. Tarmenes muskelsammentrekninger (peristaltikk) er ofte svake og sjeldne etter en periode med stopp.
Start med en neve grovfôr eller en gulrot, og vent minst en time for å se at ikke hesten får nye kolikksmerter etter at den har spist. Etter lette kolikktilfeller bør man også være forsiktig med fôringen. En vanlig forsiktighetsregel er at hesten ikke skal få fôr de første 12 timene etter at den har hatt kolikk, og at man starter forsiktig med ca. en kilo grovfôr i første måltid og øker forsiktig på mengdene etter hvert. Vent 24 timer før hesten får kraftfôr igjen, og trapp forsiktig opp på mengdene. Champion Betfiber er et veldig skånsomt og lettfordøyelig fôr som egner seg godt når hesten skal begynne å spise igjen. Fôret skal bløtes godt før det tilbys hesten, og kan gjerne fôres som en suppe slik at hesten får i seg mye væske samtidig. Champion Spenst er også et fôr som egner seg tidlig etter et kolikktilfelle, også dette fôres oppbløtt.
Dersom hesten har hatt en alvorlig kolikk, bør du få en nøyaktig oppfôringsplan av behandlende veterinær. Slike planer blir satt opp med en gradvis opptrapping på mengder fôr, og inneholder ofte lettfordøyelige fiberkilder som Champion Betfiber. Champion Graspellets, Champion Lusernepellets eller Champion Superfiber godt oppbløtt egner seg også godt i oppfôringsfasen etter alvorlig kolikk. Hester som gjennomgår bukoperasjoner taper seg ofte mye i hold i rekonvalesensfasen fordi det er nødvendig å begrense fôrinntaket til et absolutt minimum slik at tarmsystemet gror godt sammen før man belaster det mer. De fleste hester kommer tilbake til normalt hold igjen i løpet av rekonvalesenstiden.
