Hønsehirse har stor frøproduksjon, og regnes som verdens 3. verste ugras, ifølge FAO- FN’s organisasjon for ernæring og landbruk.
Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er et sommerettårig, varmeelskende gras. Spres utelukkende med frø og kan ikke overvintre. Det krever en jordtemperatur for å spire på 13-15 C, og spirer derfor noe senere og over en lengre periode enn andre vårspirende ugrasarter. En plante setter gjennomsnittlig 400-2000 frø, men frittstående planter kan ha flere tusen frø. Frøene kan overleve i jord opptil 10 år.
Hønsehirseplanten busker seg kraftig. Skuddene er flattrykte og gjerne rødlige ved basis. Dette gjør den lettere å skille fra andre planter som har enten runde eller kantete stengler. Frøstanden (frøtoppen) varierer i farge fra rødlig til grønn, og er gjerne greinete, med mindre småaks og kortere snerp.
«Siden planten er lyselskende trivesden i tynne kornåkre
og radkulturer,men ikke i tette, frodige kornåkre.»
Krav til vokseplass-konkurranse
Hønsehirse er en C4-plante (dvs. fotosyntese er tilpassa tørke, høy lysintensitet og varme - som for eksempel mais og tropiske vekster). Planten er lyselskende og har små krav til vekstforhold. Den klarer seg godt i tørrår, på tørkesvak jord og fuktige år på vassjuk jord. Både i 2018 og siste år oppdaget flere hønsehirse i sine åkre for første gang. Siden planten er lyselskende trives den i tynne kornåkre og radkulturer, men ikke i tette, frodige kornåkre.
Foto: Gunnar Bræck Larsen
Forebyggende tiltak og bekjempelse
Viktig å stoppe etableringen av hønsehirse på gården og det enkelte skiftet.
Hønsehirse er vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg. Kontroller åkrene for planter i juli etter skyting, og helt fram til tresking. Det er viktig å luke de første plantene for å forebygge en større etablering! Viktige spredningsveier er med maskiner, halm og -presser, importert såvare, vann, fugler, importert fuglefrø og vilt. En stor del av spredningen kan forebygges ved å rengjøre maskiner, spesielt tresker og halmpresser. Norskproduserte såvarer er det sikreste! Høst infiserte arealer til slutt, og rengjør redskapen før arealet forlates!
Vekstskifte: Ved å dyrke mer høstsådde vekster (korn/høstraps) og eng i vekstskiftet får hønsehirsa vanskeligheter med å konkurrere, da den spirer og vokser sent på våren.
God drenering er viktig for ikke å skape gode forutsetninger for hønsehirse. Den etablerer seg sterkt i og omkring vannansamlinger og på dårlig drenerte arealer.Jordarbeiding: Hønsehirse favoriseres av redusert jordarbeiding med f.eks. stubbkultivator. Det er bedre med direktesådd eller pløying på infiserte skifter ( Lilliehöök, A. 2020).
Såing: Sørg for konkurransedyktig etablering: Unngå så-glipper og flekker. Så helt ut i jordekanten og unngå å legge sprøytespor på infiserte arealer.
Kjemisk bekjempelse
Korn unntatt havre: Kjemisk bekjempelse er ofte nødvendig når hønsehirse har spredd seg. I korn har vi de 2 floghavremidlene Axial og Puma Extra, som begge er effektive. Puma Extra kan brukes fram til avsluttet busking (BBCH 29), mens Axial kan brukes helt til flaggbladet er fullt utviklet (BBCH 39). Axial og Puma er bladherbicider, dvs. tas opp gjennom bladene. Siden hønsehirse spirer sent og over et lengre tidsrom, bør en ikke sprøyte før plantene har spirt. Hønsehirse skal ha minimum 2 blader ved sprøyting. Axial er derfor det mest fleksible midlet da Puma-sprøyting, ved avsluttende busking, gjerne er for tidlig. Når åkeren er frodig og ved sen sprøyting rundt flaggbladstadiet, er det viktig å gå opp i dose og øke vannmengden. Dessuten bør trykket noe opp og redusere hastigheten; dette sikrer god nedtrengning. Godkjent dose av Axial mot hirse er høyere enn floghavre: 60 -120 ml. I praksis er anbefalt dose 90-120 ml.
I hvete har man i tillegg til alternativene ovenfor mulighet til å bruke Attributt Twin. Det er et kombinert frø- og grasugras-middel, og virker på tunrapp, hønsehirse og kveke. Effektene i praksis mot hønsehirse har imidlertid vært varierende. Tørre forhold og lite rotopptak, kan være mulige årsaker? Følg med, da en oppfølgende behandling med Axial kan være nødvendig.
Andre kulturer: I oljevekster, erter, åkerbønner, potet og mange grønnsakskulturer finnes andre kjemiske alternativ. Agil/Zetrola, Focus Ultra eller Select/Select Plus er alle midler som har svært god effekt mot hønsehirse i tillegg til kveke og floghavre. Disse tilhører gruppen såkalte ACC-herbicider, og har samme virkningsmekanisme som Axial og Puma. I potet er Titus effektiv, og i mais både Titus og Maister.
Resistensrisiko
Bruk av ugrasmidler er den vanligste bekjempelsesmetoden mot hønsehirse. Hønsehirse er nr. 3 på listen over ugras med resistens mot flest virkningsmekanismer.
Det er derfor viktig å være litt restriktiv med ensidig bruk av ugrasmidler, og bare bruke ved behov.
En bekjempelsesstrategi bør bestå av rotasjonsstrategi med minst to herbicider med ulik virkningsmekanisme for å redusere risiko for at resistens skal oppstå.
