Midt-Norge er en av landets viktigste ­landbruksområder. Felles­kjøpet står sterkt i regionen og har over tid jobbet med oppgraderinger. Eksempelvis er ­avdelinger som Klett og Tunga ­kraftig utbedret, bygging av ny gjødselterminal i Verdal er sluttført, det er etablert nye kornmottak og det investeres i miljøvennlig Thermo­Seed-teknologi for behandling av såkorn i Steinkjer.

Felleskjøpet Agri skal de neste årene satse videre for fremtiden i Midt-Norge. Som et ledd i å etablere morgendagens klima­effektive kraftfôrindustri vil både ­nåværende og nye lokasjoner i regionen bli vurdert som utgangspunkt for ny ­fabrikkstruktur i et større investeringsprosjekt som utredes for beslutning første halvår 2018.

– Trøndelag er et kjerneområde for Felleskjøpet Agri og en av de viktigste landbruksregionene i Norge. Vi skal møte fremtidens krav til kvalitet og sortiment fra husdyrbønder i regionen, og derfor jobber vi nå med å bygge for fremtiden i Midt-Norge sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

Et bærekraftig landbruk i Norge

I 2016 åpnet Felleskjøpet Agri Nord-­Europas mest moderne kraftfôrfabrikk på Kambo utenfor Moss i Østfold. Den ble bygget etter eget design for å få fôrblandinger skreddersydd for fremtidens kraftfôrbehov, og styrket resultat for husdyrbonden. Fabrikken bidrar også til en klimasmart kraftfôrproduksjon med mer enn 25% reduksjon i energibruk per produserte tonn kraftfôr.

– For å levere produkter helt i verdens­toppen er norske bønder og norsk mat­produksjon avhengig av godt ­kraftfôr. Felleskjøpet Agri er og skal være ­ledende på kraftfôr i Norge. Utvikling av ny ­teknologi og grønne investeringer er ­fremtiden i næringen. En kommende nysatsing i Midt-Norge vil bygge på denne tankegangen, forteller Ulvan.

Butikker for fremtiden

Felleskjøpets butikker har de siste årene hatt en betydelig omsetningsvekst. Åpning av nye butikker og oppgraderinger har vært viktige bidragsytere for de gode resultatene. I Trøndelag er vår avdeling på Klett oppgradert og en ny sentrumsnær butikk på Tunga i Trondheim er etablert.

– I Midt-Norge skal vi nå se hele regionen under ett for å få en god, helhetlig løsning i den videre oppgraderingen. I fremtiden vil den profesjonelle bonden stille enda ­strengere krav til oss som leverandør, avslutter Ulvan.

Stavanger Havnesilo er uten sammen­ligning Norges største kornlager. ­Siloen kan teoretisk romme 195 000 tonn, som tilsvarer vel 15 prosent av en god norsk kornavling. I praksis er imidlertid ­kapasiteten lavere, men likevel 3-4 ganger større enn ved andre store kornsiloer i Norge.

Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger Havnesilo i 2014 og overtok driften i 2015. Siden overtakelsen er det ­investert flere titalls millioner kroner i vedlikehold, ­oppgradering og modernisering av ­anlegget, som nå har en nøkkelrolle i Felleskjøpets kornhåndtering.

Kornstrømmen

Straks kornet er modent og treskerne gjør sine innhogg i åkrene på ­Østlandet, ­transporteres store mengder korn til kyst­anleggene ved Oslofjorden. For å ha plass til alt som kommer inn gjennom sesongen, lastes kornet så raskt som mulig over i bulkskip som frakter kornet til lagre og fabrikker langs hele kysten fra Kristiansand i sør til Balsfjord i nord. I løpet av noen svært hektiske innhøstings­uker går rundt 50 skipslaster, hver med ­3 000-5 000 tonn korn, ut fra Oslofjorden. Minst 30 av skipene setter kursen for ­Stavanger ­Havnesilo, som fungerer som et transitt­lager – en enorm buffer – ­mellom kornmottakene på Østlandet og ­produksjons- fabrikkene andre steder i landet.

Kornhøsten er konsentrert til noen få uker. I de mest hektiske sesongene tar ­Felleskjøpet i mot opptil 125 000 tonn korn pr. uke. Det stiller store krav til ansatte og utstyr i Felleskjøpet og alle transportører som gjør en viktig jobb for kornbøndene og konsernet.

– Kornhøsten er en svært stor og ­omfattende logistikkutfordring. Værforholdene er ofte avgjørende og større innhøstingskapasitet ute på gårdene, har gjort oppgaven stadig mer utfordrende, sier direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet, Halfdan Blytt.

I denne varestrømmen har ­Felleskjøpet rustet opp Stavanger Havnesilo til å kunne fungere som selve navet i ­kornlogistikken.

Stavanger Havnesilo eies og driftes av Felleskjøpet Agri alene og er nå fullt integrert i Felleskjøpets virksomhet. Når Felleskjøpet selv ikke har behov for hele kapasiteten, tilbys også andre kornhandlere lagerplass på kommersielle vilkår. Høsten 2017 utgjorde Felleskjøpets eget korn ca. 80 prosent av alt kornet som var lagret ved siloen.

Beredskapslagring

Stortinget vedtok i 1962 å bygge en stor kornsilo med bakgrunn i at Norge på den tiden hadde behov for å importere store mengder korn. Statens Kornforretning anbefalte å legge kornsiloen i Stavanger fordi dette var en god plassering med tanke på innskiping fra de store internasjonale kornselgerne. I dag ville aldri et slikt anlegg blitt plassert utenfor de store kornområdene. Men når anlegget først ligger der, er det en god løsning å utnytte Stavanger Havnesilo på en effektiv måte. Etter stortingsvalget i 2017 er beredskapslagring av korn igjen blitt reist som sak og flertallet på Stortinget gikk i januar 2018 inn for slik lagring fra 2019.

– Felleskjøpet sa den gangen vi kjøpte havnesiloen at vi ville legge til rette for at anlegget kan brukes til et slikt formål dersom det er ønskelig. Dette står vi fast ved. Vi tror beredskapslagring er en forsikring vi som land skal og bør prioritere, sier Blytt.

I 2017 var det fem år siden ­Felleskjøpet lanserte sin Ung Bonde-satsing. En rekke tilbud som regionale samlinger, ­etableringsbonus, mentorordning og kåringen av «Årets Unge bonde» har sett dagens lys i løpet av disse årene. ­Tiltakene har gitt gode resultater og samvirke står sterkt blant de yngre generasjonene i næringen. I fjor lanserte ­Felleskjøpet også en egen Samvirkeskole rettet mot de som tar utdanning rettet mot ­landbruksnæringen.

– Vi opplever at samvirke står sterkt blant medlemmer og de unge er intet unntak. Vårt mål er at satsingen vi gjør mot de unge bidrar til at flere går inn i næringen med optimisme og ser nytten av samspillet med Felleskjøpet. Det er viktig å komme tidlig i dialog med alle som utdanner seg til bonde eller en mulig jobb i landbruket, og derfor er vi blant annet inn på videre­gående opplæring med kurskonseptet Samvirkeskolen, sier Jan Kollsgård som er direktør medlem i Felleskjøpet Agri.

Samvirkeskolen går over to dager og har som hovedmål å skape forståelse for hva et samvirke er og hvordan det ­fungerer. Det samme gjelder forståelsen for ­sammenhengene mellom politikk, land­brukssamvirkene og næringen. I 2017 ble det gjennomført åtte Samvirkeskoler på ­forskjellige utdanningsinstitusjoner og målet er en dobling i 2018.

Aktive dager med god læring

Mange av skolene som får besøk av Samvirkeskolen er praktiske utdanninger med variert undervisning. Derfor er også Felleskjøpets kursopplegg utviklet for å engasjere med mer enn bare klasse­romsundervisning.

5 år med Ung bondesatsing

• Egen mentorordning for unge og nye bønder
• Lokale og regionale samlinger for unge bønder har samlet rundt 14 000 deltakere de siste fem årene
• Etableringsbonus på 1,5% de tre første driftsårene
• Samvirkeskolen er utviklet for ungdom under utdanning
• Aktiv part i Grønn Utdanning og kåringen av «Årets Unge Bonde»
• Tett samarbeid med Norges Bygdeungdomslag og 4H

– Skolene vi har besøkt har gitt oss gode tilbakemeldinger på kurset. Elevene blir engasjert og får en skoledag litt utenom det vanlige. Det har også vært et viktig mål for oss når vi har utviklet kurset. Vi skal ha variert undervisning, diskuterer mye i ­grupper og bruker mye film for å engasjere, forteller Anton Ole Evju som er regionsjef medlem og ansvarlig for ­Samvirkeskolen.

Samvirke som eierform er en del av opplæringsplanene i økonomifaget på skolene som er besøkt. Slik får skolene litt ekstra drahjelp i opplæringen. En av oppgavene som engasjerer ekstra er ­hjemmeoppgaven hvor elevene skal ­etablere sitt eget lille ­samvirkeforetak. Dette får frem kreativiteten hos del­takerne. Den innlagte konkurransen i presisjons­kjøring med traktor får også opp ­temperaturen. I regi av Norges Bygde­ungdomslag kjøres en lag­konkurranse ­mellom naturbruksskolene. En ­konkurranse hvor Tomb VGS tok hjem seieren i 2017.

– Samvirkeskolen gir oss en unik mulighet til å komme i tidlig kontakt med frem­tidige bønder for å diskutere viktige tema for fremtiden til næringen. En dag skal de ­kanskje ta over drifta selv og da har de ­viktig kunnskap både om Felleskjøpet og de andre landbrukssamvirkene inn i arbeidet med å utvikle egen gård. Dette gir oss en unik kontakt med unge fremtidige bønder, sier Kollsgård.

Kjøpet av Granngården i 2016 var et strategisk grep for å sikre og utvikle Felleskjøpets detaljhandelsvirksomhet. Virksomheten har nå en omsetning på nær fem milliarder kroner og er stor bidragsyter til konsernets resultat. Selv med ­ugunstige værforhold i viktige salgssesonger og skjerpet konkurranse, sto retail i 2017 for over 30 prosent av inntjeningen. De kommende årene vil inntjeningen fra dette forretningsområdet bli enda viktigere.

– Detaljhandelsvirksomheten betyr svært mye for Felleskjøpet og eierne. Med en nordisk kjede forsvarer vi både posisjonen vår i det norske markedet mot stadig sterkere konkurranse, ikke minst fra utlandet, og får bedre innkjøpsbetingelser slik at vi kan drive mer effektivt. Kjøpet av Granngården var en nødvendig investering for å sikre en stor og lønnsom detalj­handelsvirksomhet, sier direktør Johan Baklund. Baklund leder Retail Norden som er en overbygning over Detaljhandel Norge og Granngården.

«Vi har et fantastisk utgangspunkt og skal gjøre Felleskjøpet- og Granngården-butikkene mer relevante for de kundene vi har, som er profesjonelle bønder og forbrukere»

Johan Baklund, direktør

Tilbake til bonden

Felleskjøpet og Granngården står sterkt i kundenes bevissthet og vil fortsette med sine respektive kjedenavn. Men «innenfor dørene» samordnes virksomheten i en nordisk retailenhet. Det arbeides med felles logistikk og sortiment, i tillegg til nytt sentrallager. Forhandlinger med leveran­dører på nordisk nivå gir synergier til det beste for bonden.

– Vi har et fantastisk utgangspunkt og skal gjøre Felleskjøpet- og Granngården-­butikkene mer relevante for de kundene vi har, som er profesjonelle bønder og forbrukere, og vi skal gjøre butikkjeden mer lønnsom. Og pengene skal investeres tilbake i bondens virksomhet, sier Baklund.

Eksport

Baklund mener Felleskjøpet og Grann­gården kan lære mye av hverandre. – Blant annet ser vi på hvordan vi kan overføre Felleskjøpets gode erfaringer i ­landbruksmarkedet til Sverige og hvordan vi kan utnytte Granngårdens suksess med produktlanseringer i Norge, forteller han.

Et eksempel på det siste er Granngårdens introduksjon av Felleskjøpets eget hunde­fôr Appetitt som «Norwegian Premium Dog Food» i det svenske markedet i 2017.

– Lanseringen har vært svært ­vellykket og overtruffet alle forventninger. Vi er veldig fornøyd. Felleskjøpet har skaffet det ­premiumfôret Granngården trengte og lanseringen har tatt Appetitt til gode markedsandeler på få måneder, sier ­Baklund.

Netthandel

Stadig mer av handelen skjer på eller via nettet. Netthandelen øker med rundt 15 prosent årlig, eller 3-4 ganger raskere enn detaljhandelsmarkedet generelt. Ni av ti besøk i fysiske butikker i Norge i dag starter på nettet.

– Netthandelen vil øke sterkt. I 2017 ­omsatte vi for 50-60 millioner kroner på nett i Norge og Sverige, som ikke er så mye. Etter hvert vil vi tilby alle varer som lar seg handle over nett, og ha en logistikk knyttet til dette. Nettbutikken kommer til å konkurrere med butikkene våre, men Felleskjøpet og Granngården har også en fordel med sitt bakkenettverk av 200 butikker som de rene nettselskapene ikke har, sier Baklund.

Netthandelen er også en sentral del av den digitaliseringen som skjer i Felleskjøpets kommunikasjon med bonden.

– Det er en stor oppgave å gjøre ting enklere så bonden kan bruke mer tid på sin egen verdiskaping, slik vi gjør gjennom Min gård og andre digitale løsninger. Men vi kan ikke erstatte den menneskelige faktoren, sier Baklund.

Nye markeder

Netthandelen åpner nye markedsmuligheter.
– Vi kan masse om produktene, teknikk og produksjon. I dialog med kundene skal vi vise at vi er ekspertene og fortelle hva du trenger, hvordan du skal gjøre det og være der når ting ikke virker. Slik knytter vi kundene tettere til oss, sier Baklund

Høsten 2017 gjennomførte Felleskjøpet en nettkampanje på salg av robotklippere med stor suksess.

– Vi solgte 300 robotklippere sentralt på Østlandet kun med digital kommunika­sjon over en kort periode. Det sier noe om hva som er mulig bare vi kommer med løsningene. Vi ser nå på hvordan man kan ta markedsandeler i storbyområder i Norge og Sverige uten å etablere fysiske ­butikker. Klarer vi å ta flere posisjoner i disse ­markedene har vi et godt utgangspunkt for å skalere videre opp, sier Baklund. Robotklipperne ble solgt med installa­sjon ute hos kundene, noe som illustrerer hvordan Felleskjøpet utvikler produkter og løsninger basert på «det bonden kan».

Felleskjøpet åpnet i 2017 eget hagesenter ved avdelingen på Kløfta. Responsen var god og det vil i 2018 etableres ytterligere fem store og en rekke mindre hagesentre. Dersom resultatene fortsatt er gode, vil denne satsingen fortsette i årene framover.
– Vi har satt oss høye mål for retail­virksomheten i årene framover, og det er nødvendig. Skal vi klare dette, er vi nødt til å jobbe smartere, og vi må øke verdien av handelen utover selve produktene, for å ha tilstrekkelig igjen til å investere i virksomheten. Slik styrker vi også bonden, sier Baklund.

Det norske dagligvaremarkedet har ­opplevd til dels store svingninger i løpet av 2017. Totalmarkedet har vært preget av mindre vekst sammenlignet med de siste årene, og det har vært forskyvninger hva gjelder markedsandeler mellom de store aktørene. Cernova, som eier blant annet Norgesmøllene og Mesterbakeren, er direkte påvirket av disse endringene. Endringer i kundestrømmene påvirker både salg av brødvarer fra Mesterbakeren og matmelprodukter fra Møllerens.

– Som en av de store leverandørene av matmelprodukter og brød til norsk dagligvare blir vi direkte påvirket av endringer i markedet. Dette så vi tidlig i 2017 og har gjennom hele året jobbet med å tilpasse egen virksomhet til utviklingen i ­markedet. Takket være at vi tok raske grep med omstilling og tilpasning av egen struktur har Cernova kommet godt ut av ­utfordringene. Kostnadsreduserende tiltak og rask omstilling har opprettholdt akseptabel lønnsomhet gjennom året, sier Bjørn I Gjethammer.

Nyåpninger tross tøft marked

Mesterbakeren, som leverer om lag en tredjedel av alt brød som selges i norsk dagligvarehandel, har i deler av 2017 hatt en flat utvikling i salget. Selv med utfordringer i markedet har selskapet jobbet målrettet med nyetableringer for å bygge selskapet videre.

– Mesterbakeren er en svært viktig del av hele korn og matmelkjeden i Norge. Med gode norske råvarer, og foredling av disse, sørger Mesterbakeren for viktig ­verdiskapning basert på norske ­ressurser. Denne jobben har vi bygget videre på i 2017 og investert i et nytt og topp ­moderne bakeri i Mjåvann nordvest for Kristiansand. Med denne ­investeringen ­viser vi at vi satser på tross av et tøft marked, og kan nå serve Sørlandsbutikkene på en optimal måte, sier Bjørn I Gjethammer.

Det nye bakeriet åpnet i november 2017 og er på rundt 2000 m2. 30 ansatte jobber ved bakeriet og åpningen ble blant annet markert med en pengegave til Stine Sofies Stiftelse. Pengene kommer fra ­salget av Stine Sofiebrødet, som er ett av de mest populære brødene som produ­seres hos Mesterbakeren Sørlandet.

Suksess med nordiske investeringer

Felleskjøpet har de siste årene utviklet en omfattende næringsmiddelvirksomhet basert på korn som råvare, og ­Cernova er motoren i satsingen. Gjennom Norges­møllene kjøpte konsernet i 2016 50 prosent av Esbjerg Havnesilo som igjen eier 90 prosent av melprodusenten Valse­møllen i Danmark. Oppkjøpet i Danmark har gitt Norgesmøllene en klar nummer to posisjon i det nordiske matmelmarkedet og har slik blitt et viktig ben å stå på i et marked preget av internasjonal konkurranse.

– Esbjerg Havnesilo og Valsemøllen har blitt en svært viktig investering for Cernova og Norgesmøllene. Vi har blitt en fulldekkende nordisk aktør slik at vi kan bedre betjene kundene våre, men også når det kommer til resultat og soliditet har ­investeringen vært svært viktig. Spesielt når vi møter utfordringer på hjemme­markedet gir investeringer som dette ­ekstra trygghet for selskapet, forklarer Bjørn I Gjethammer.

Valsemøllen/Esbjerg hadde i 2017 en omsetning på rundt 700 millioner NOK og bidro med ca. 5 millioner på Cernovas resultatregnskap.