– Det har blitt hundre og ti ganger lettere å følge med på produksjonen, sier Jan Tore Skogstad (35) som tok over drifta og eggproduksjonen på Skrikerud i 2016. Faren Steinar (64), som fortsatt er med for fullt i gårdsarbeidet, nikker ivrig. De forteller entusiastisk hvordan de ved hjelp av overvåkings- og styringsverktøyet levert av Felleskjøpet nå har full kontroll med alt som skjer i hønehusene.

Fremtidens klimafjøs

Felleskjøpet vil utvikle et klima­vennlig fjøsbygg der det tas hensyn til utslipp av klimagasser, miljø­vennlig drift, ­gjenbruk og god dyrevelferd.

Felleskjøpet etablerte i 2017 et prosjekt for et fremtidig klimafjøs. Klimafjøset er et ledd i arbeidet med å bistå bonden med å kunne gjøre gode klima- og miljøvalg, som er en viktig del av Felleskjøpets strategi for grønn ­konkurransekraft. ­Fjøset, som i første omgang vil være en løsning for melk- og storfekjøtt­produksjon, vil være en totalpakke der det tas klimahensyn både i ­prosjektering, byggeprosess og valg av materialer og tekniske løsninger.

Klimafjøset utvikles i et forsknings- og utviklingsprosjekt sammen med SINTEF, byggentreprenører, ­Landkreditt Bank, Landbrukets Brannvernforening, Blæstad, ­Institutt for energiteknikk og NMBU/­Veterinærhøgskolen.

Eggproduksjonen på Skrikerud viser hvordan presisjonsteknologien inntar jordbruket, enten det er i husdyrhold eller planteproduksjon. Teknologiutviklingen går i rekordfart og norske bønder er raske til å ta teknologien i bruk. Rundt om i hele ­landet blir det stadig flere «presisjonsgårder».

Overvåker alt

Hos Skogstad har de drevet profesjonell eggproduksjon siden det første hønehuset ble bygget i 1958. Nå har de to moderne hønehus fra henholdsvis 2000 og 2010. Begge husene har Aviar-innredning for frittgående høner. De plukker 18 000 - 19 000 egg om dagen og leverer 7,5 tonn i uka, eller 400 tonn i året. Med en så ­omfattende produksjon betyr små ­marginer store penger. God kontroll er også en stor sikkerhet for dyra og dyre­velferden. Overvåkings- og styrings­verktøyet Farm Online bidrar til begge deler.

– Vi installerte styringssystemer i begge husene i 2017. Ved hjelp av systemet kan vi overvåke og styre lys, fôring, ­vannforbruk, dyrenes vekt, inneklima og innstilling av ­temperatur som grunnlag for å styre ventila­sjonen osv., forteller Jan Tore og Steinar. I tillegg til et styringspanel i hønehuset, kan de begge også styre systemet fra telefon eller PC.

– Systemet har fungert meget bra. Her har du full kontroll enten du er i Australia eller hjemme på gården, sier de.

– Vi bruker systemet først og fremst til overvåking. Vi overvåker det meste, men følger særlig med på dyras vekt, vannforbruk og fôrforbruk hver eneste dag. All informasjon er i realtid. Hvis det er noe som ikke er i samsvar med parametrene vi har lagt inn, får vi en alarm og ser hva som er problemet. Og er du usikker på om alt er som det skal være, kan du lett gå inn og sjekke på telefonen, forteller de, og viser hvordan den store mengden data er lett å få oversikt over på skjermen.

«Presisjonsteknologien har gjort alt lettere.»

– Styringssystemet har gjort alt lettere. Det har ikke revolusjonert ­hverdagen vår, men det gir oss en sikkerhet vi ikke hadde ­tidligere, sier Jan Tore, som ser lønnsom­heten i at uregelmessigheter og feil oppdages tidlig. – Dermed får vi også gjort noe med dem tidligere, og det er ­viktig for produksjonen og økonomien. Farm Online ser ut til å fungere veldig fint og jeg har virkelig tro på verktøyet, sier han.

Kan dele med andre

Farm Online og tilsvarende systemer åpner for å dele informasjon og data med andre. Det er bonden som eier opplysningene, men kan gi tillatelse til at for eksempel rådgivere eller kolleger får tilgang til dem. Hos Skogstad er det for eksempel aktuelt å trekke med Felleskjøpets kraftfôrkonsulent. I en del produksjoner krever varemottakere og dagligvarekjedene mer innsyn i drifta, blant annet i forbindelse med kjedenes egne merkevarer og ut fra ønsket om å gi kundene mer informasjon om produktene.

– Hittil har vi ikke sett så mye av dette i eggproduksjonen, men for eksempel for slaktekylling er det blitt mer ­aktuelt, sier Steinar Skogstad. Det arbeides med å knytte Farm Online opp mot kylling­slakterienes registrerings- og ­dokumentasjonssystemer.

Landbruket «gjennomdigitaliseres». Både innen husdyrhold og planteproduksjon er arbeidsoperasjoner, innsatsfaktorer, maskiner og utbytte vevd sammen i en stadig tettere dataflyt. Alt fra hvor mange gram grisen legger på seg nettopp i dag til nøyaktig hvor på jordet det ble høstet mest korn lagres på terminaler og i skyløsninger, der dataene kan koples opp mot hvilket utstyr og arbeidsmetoder som har ført til akkurat dette resultatet. Dermed har bonden og hans rådgivere et fantastisk utgangspunkt til å forbedre produksjonen, enten det handler om lønnsomhet, klima­utslipp eller dyrevelferd.

Felleskjøpet har nøkkelen

– De enorme datamengdene som blir tilgjengelig vil utvilsomt få stor betydning for den enkelte bonde. Men de vil ha mindre verdi hvis de ikke blir systematisert, tolket og brukt på riktig måte. IT-verdenens algoritmer som styrer informasjonen på bakgrunn av søk og brukermønstre, må suppleres med kunnskap om husdyr og agronomi for at dataene skal bli nyttige i bondens hverdag. Her har ­Felleskjøpet et klart mål om å ta en nøkkelrolle. ­Sammen med strategiske leverandører og ­sam­arbeidspartnere ønsker vi å forene de mange løsningene, som alle er nyttige hver for seg, til færre brukervennlige styringsverktøy så bonden ikke «drukner» i apper, portaler og nettsider, sier ­direktør Trond Fidje som leder Felleskjøpets ­landbruksdivisjon.

Felleskjøpet har startet et omfattende digitaliseringsarbeid, der særlig land­bruksdivisjonen og maskindivisjonen er involvert i utviklingen av gode og nyttige verktøy mot bonden. Mye er basert på de store utstyrsleverandørenes løsninger, som for eksempel John Deeres AMS-system og Skovs Farm Online, men målet er å gjøre dataene lett tilgjengelig, uavhengig av leverandør- og teknologivalg, gjennom Felleskjøpets digitale verktøy og følge opp med opplæring og service. Arbeidet er en sentral del av Bondens partner-konseptet.

– Felleskjøpet og landbrukssamvirket har også en annen særdeles viktig rolle. Som samvirkeorganisasjon kan vi bidra til at bonden beholder eierskapet til sine egne data, sier Fidje.

Kontroll, analyse og forbedring

Det vil være flere etapper i å utnytte de store datamengdene som blir tilgjengelig. I første omgang handler det om å ta kontroll over produksjonen. Dataene gir løpende innblikk i for eksempel fôropptak, ­temperatursvingninger og ­energiforbruk i husdyrbygninger, eller forhold som kjøremønster, ugrasmengde, jordtilstand og avlingsnivå ute på åkeren.

Neste steg er å analysere dataene, og her blir bistand til bonden viktig. Både i form av opplæring for best mulig bruk på egen hånd, men også tilbud av rådgiving og analysehjelp slik at bonden får utnyttet mulighetene best mulig.

«Datamengdene vi nå får, med stor ­detaljeringsgrad og informasjon i sanntid, åpner helt andre perspektiver.»

Frode Dahl, direktør for maskindivisjonen

– Det høres kanskje ikke så nytt ut å analysere informasjon fra fjøset eller jordet. Det har vi lang erfaring med. Men datamengdene vi nå får, med stor ­detaljeringsgrad og informasjon i sanntid, åpner helt andre perspektiver, sier direktør for maskindivisjonen i Felleskjøpet, Frode Dahl.

– Ved å samle data «on the go» kan ­innsatsfaktorer og arbeidsmetoder justeres fortløpende. Et eksempel kan være å bruke data fra jordanalyser og avlingsregistreringer til å lage en styringsfil som styrer gjødselsprederen til å tildele gjødsel akkurat i tråd med behovene. ­Tilsvarende kan en bruke data over jordtyper til å bestemme hvor stor såmengden skal være. Og alt dette kan i prinsippet skaleres ned til et svært detaljrikt nivå innenfor ett og samme jorde. Da blir det innhold i begrepet «bærekraftig intensivering», sier Dahl.

Erfaringsutveksling

Den nye datahverdagen åpner for enda større grad av erfaringsutveksling og ­sammenligning med kolleger enn i dag.

– Dataene kan enkelt deles og danne ­grunnlag for sammenligning og forbedringer. Mulighetene blir så store at bare fantasien vil sette begrensninger. I Felleskjøpet vil vi ha en nøktern og faglig inngang til dette, og sørge for at ­verktøyene blir så enkle, nyttige og lønnsomme for bonden som mulig, sier Fidje.

Felleskjøpet er bondens partner og en av landets største på business to ­business-salg av varer over nett. Med Min gård skal kundene gis nye muligheter i form av nye tjenester og bedre oversikt over egen drift. Målet er at dette blir starten på en liten revolusjon i næringen.

Ved lansering hadde «Min gård» en utbedret løsning for kraftfôrbestilling, maskinkartotek, meldingstjenester, dele­kataloger, timebestilling for ­levering av korn og kontaktpunkter inn mot ­Felleskjøpet som basistjenester. Både maskinkartotek og delekataloger er viktige verktøy som bonden bruker flittig.

– Vi må utvikle oss sammen med bonden og i planene ligger løpende utvikling som vil resultere i flere tjenester etter behov og etterspørselen i markedet. Vi bruker derfor mye tid på å teste og utvikle tjenesten sammen med bønder for at utviklingen blir i tråd med det begge parter trenger og ønsker, forklarer Trond Fidje.

Støtte fra Forskningsrådet

Forskningsrådet har innvilget støtte til utviklingen av «Min gård» og digital tjeneste for gårdsdrift. Gjennom SkatteFUNN-ordningen er det innvilget rett til skattefradrag for kostnader knyttet til forsknings- og utviklingsaktiviteter for perioden 2017 til og med 2019.

– Vi er svært glad for denne støtten. Det viser hvor viktig den digitale utviklingen av landbruket er, og at dette har verdi langt utover næringen. Felleskjøpet skal utvikle innovative tjenester som gir lønnsomhet på gården gjennom å strukturere og utnytte relevante data til å forenkle bondens hverdag, og slik styrke produksjonsresultatene. Vi ønsker å bidra til økt matproduksjon, et mer bærekraftig landbruk og bedre samhandling mellom Felleskjøpet og våre kunder, sier Fidje.

Raskere utvikling og testing

Kundenes behov til digitale tjenester endrer seg i et raskt tempo og dermed må aktører som Felleskjøpet utvikle nye løsninger raskt. Det er vanskelig med en tradisjonell prosjektorganisering, og skaper nye måter å jobbe på. Min gård skal stadig utvikle seg, i tråd med bondens behov. Det krever en mer smidig til­nærming til lanseringer og kortere tid fra idé til ­produkt.

Felleskjøpet har derfor inngått et ­samarbeid med flere utviklingspartnere for å kunne jobbe raskere med såkalte sprintleveringer. En slik sprint kan kjøres på bare få dager, der målet er å utvikle en prototype av et produkt og teste det mot kunden, for deretter å gå tilbake og videreutvikle produktet etter innspill fra bonden i neste sprint.

– For Min Gård vil det si at vi fremmer en påstand om en funksjon, for ­eksempel bestilling av reservedeler, og utvikler funksjonen over noen dager. På den siste dagen tester vi den på kunder, tar med oss tilbakemeldingene og får raskt justert utviklingen av funksjonen i neste sprint, forklarer Fidje.