Både kulde og varme kan være utfordrende for hesten, som har en optimal temperatursone mellom syv og 25 grader i effektiv temperatur i sitt miljø. Når temperaturen synker under syv grader må en normalt pelssatt hest bruke energi på å varme seg opp.
-Om hesten er våt til huden eller om det er vind, kan energibehovet bli betydelig større. På samme måte vil en barbert hest ha en høyere temperatursone som sin optimale, og vil bruke energi til oppvarming ved mye høyere temperaturer dersom den ikke er påkledt, sier Idun Rosenfeld, veterinær og produktsjef i Felleskjøpet.
Bruk dekken riktig
Når man kler på hesten et dekken, minsker varmetapet betydelig. Hesten mister mest varme over de store hudområdene over rygg, kryss og nakke, og betydelig mindre varme over huden på beina, og da spesielt fra hasen eller framkneet og ned, hvor hesten ikke har muskler.
-Når hesten er tørr og varm under dekkenet trenger vi ikke å beregne noe ekstra fôr til oppvarming av kroppen. Det gjør vi først når temperaturene kommer godt under frysepunktet. Dersom man kler på hesten dekken for at den skal holde varmen, mister den muligheten til å reise opp hårlaget for å gjøre pelslaget tykkere, og med det mer isolerende. Om man legger på hesten dekken for å holde varmen må man derfor velge et dekken som er tykt nok til å isolere bedre enn vinterpels, ellers er det bedre å la hesten bruke pelsens funksjon, sier Idun.
Overvektige og undervektige hester
Fett isolerer godt, og en overvektig hest vil tåle mye lavere temperatur før den fryser enn en undervektig hest. På samme måte vil en undervektig hest fryse lett. Hester er forskjellige også når det gjelder behovet for varme, og edle raser er mer tynnhudet og har ofte mindre underhudsfett enn mer nøysomme raser.
-Seniorhester blir etter hvert dårlige til å regulere temperaturen, og vil derfor lett bli kalde. Man bør derfor ha lavere terskel for å kle på en gammel hest enn da den var ung. Man må også huske på at seniorhesten tåler varme dårligere, og blir lettere overopphetet enn unge hester, forteller hun.
Hestens energibehov i kulde
En hest uten dekken bruker 1-1,5 prosent ekstra energi per grad temperaturen synker under syv grader. Ved null grader trenger hesten altså 7-10 prosent mer energi, og når temperaturen synker til -10 grader trenger den 20-25 % mer energi for å holde kroppstemperaturen oppe dersom den er ute døgnet rundt.
-Hesteeieren hjelper hesten til å spare på energien med å kle godt på den, slik at en hest som er godt påkledt ikke får like stort energibehov til å holde kroppen varm. Blir dette dobbelt opp om dekken? Hesten har en fordøyelseskanal som er super til å fordøye fiber. Fermenteringsprosessen i hestens blind- og tykktarm bryter ned fiber til produkter hesten kan utnytte til energi. Samtidig frigjøres også varme. Med andre ord er altså fermenteringen en liten varmeovn inne i hesten. Det kan derfor være positivt at hesten får noe ekstra grovfôr når det er kaldt i været, sier Idun.
Hvor mye ekstra fôr trenger hesten?
Regnestykket på?? hvor mye ekstra energi hesten trenger har ikke en klar fasit.
-En ubarbert hest med normal vinterpels som går ute hele døgnet, kan i de fleste tilfeller få dekket sitt ekstra energibehov med 1 kilo ekstra grovfôr ved null grader utetemperatur og 2-2,5 kg ekstra ved -10 grader, men følg godt med på hestens hold og juster fôrmengden ut fra dette.
Gi hesten lunkent vann
Når det blir kaldt i været drikker hesten ofte betydelig mindre enn ved høyere temperaturer. Dersom vannet hesten tilbys er kaldt vil det kjøle ned hesten, og den må bruke energi på å varme opp vannet inne i kroppen.
-Forsøk har vist at hesten drikker betydelig mer dersom den tilbys vann som er litt lunkent. Lavt vanninntak gir en betydelig økt risiko for forstoppelseskolikk, og det kan være en svært god investering å skaffe en thermobar som holder litt lunk på vannet hesten tilbys. Dette er spesielt viktig for hester som står på utegang og ikke kommer inn i varmere stall om natten, forteller Idun.
Vann fra fôret
En enkel måte å få i hesten mer vann vinterstid er å tilby et måltid med grøt eller suppe daglig. Champion Betfiber og Champion Spenst er fôr som skal fôres oppbløtt, og dermed gir hesten ekstra væske. Mange har god erfaring med å bruke for eksempel ½-1 liter Champion Spenst oppbløtt i en hel bøtte med lunkent vann.
-Fôret har mye smak, og de fleste hester drikker gladelig hele bøtta og tenker trolig at de har fått mye kraftfôr. Både Champion Betfiber og Champion Spenst er fiberbaserte fôr med lavt stivelse- og sukkerinnhold, og fordøyes omtrent som grovfôr i hestens fordøyelsessystem. Spesielt fibrene i Champion Betfiber har en ekstrem evne til å binde til seg vann, hele 5-7 ganger sin egen vekt. Vannet frigjøres når fibrene blir brutt ned i hestens tykktarm, slik at hesten samtidig får tilgjengelig vann i de tarmpartiene der den lettest får forstoppelser, og det er både viktig og bra, avslutter Idun.
Fakta
|
