Beskytt plantene mot skadedyr

Like herlig som det er å få gå omkring og nyte hagen sin når det endelig gror og blomstrer – like viktig er det å holde hagen frisk og bekjempe skadedyr som spiser og ødelegger våre vekster.

Noen generelle råd for å forebygge skadedyr i hagen

• Hvis du forklutiverer, vent med å plante ut til plantene er store og hardføre nok. I en periode må du nok belage deg på å flytte de ut og inn.
• Gå ofte rundt i hagen, sjekk plantene, på bladene og stilken. Da merker du raskt om plantene dine er angrepet.
• Spyl blader og grener på plantene dine med kaldt vann. Det vil få bort mye av skadedyrene. Bare pass på så du ikke knekker eller skader bladverket.
• Et ofte brukt kjerringråd er å spraye bladene med grønnsåpevann. Det sies at grønnsåpen renser bladene og legger seg som en beskyttende hinne, hvor skadedyrene blir sittende fast og kvelt.
• Plukk bort skadde blader.
• Gå på jakt, plukke vekk skadedyrene og knus de.
• Samplant, en del skadedyr liker ikke lukten av andre planter og foretrekker store områder med bare en type plante.
• Plant insektsvennlige planter, da drar du nytte av nyttedyrene, da de spiser skadedyr. Marihøne for eksempel, spiser lus. Veps, humler og bier spiser for eksempel larvene av kålsommerfugl. 
• Bruk fiberduk for å beskytte plantene mot skadedyr. Bruk buer, slik at fiberduken ikke hviler på plantene. Skadedyr kan nemlig legge egg igjennom duken.

Kålmøll, kålsommerfugl og kålfluer

Disse skadedyrene er glad i kålplanter som brokkoli, blomkål, hodekål, grønnkål, savoykål, spisskål, rosenkål, blomkål, reddikk, kinakål og kålrot.

Kålmøll – legger små egg i klynger på bladene, hovedsakelig på baksiden og gnager derfra. Disse spottes enklest de første timene etter solnedgang. Sjekk alle blader regelmessig. Spyl plantene med kaldt vann. Knus eggene med fingertuppene og plukk vekk larvene. Dekk plantene med fiberduk.

Kålsommerfugl – Larvene lever som oftest på de ytre bladene og gnager fra kanten av bladene. De rekker ofte å lage flere generasjoner på ett år, hvilket innebærer store mengder larver. Sjekk alle blader regelmessig. Knus eggene med fingertuppene og plukk vekk larvene. Et tips er å samplante. Kløver plantet sammen med kålplantene kan forvirre kålsommerfuglene, slik at de ikke finner veien til kålplantene og som en bonus tiltrekker kløver naturlige fiender som veps, humler og bier.

Kålfluer – Larvene lever i jorda og spiser røttene på planten. De trives best i lett jord, ikke fult så godt i stiv leirjord. Et tegn på at planten er angrepet av kålflue er at bladene blir slappe. Du kan forebygge ved å legge et beskyttende lag rundt stammen på planten. Bruk for eksempel gressklipp, sagspon eller treaske. Har de allerede etablert seg, pirk i jorden og knus de larvene du finner. Dyrker du stort kan det være hensiktsmessig med vekstskifte, altså veksle på hvor du dyrker.

Bladlus –Bladlusen sitter ofte på nye skudd og på undersiden av bladene. De hindrer planten fra å vokse ved å suge ut næring av planten, samtidig som de sprøyter inn gift, noe som fører til at bladene ruller seg. De sprer seg gjennom plantemateriale og ved å fly fra plante til plante. De formerer seg raskt og hunnen kan til og med klone seg selv. Bladlusen etterlater også avføring på plantene og i denne kan det sette seg soppsporer, slik at planten i tillegg kan bli utsatt for soppangrep.

Spyl bladene med kaldt vann og knus lusen ned fingertuppene. Plukk bort de hardest rammede plantene. Forebygge ved å spille på lag med fienden. Marihøne er blant rovinsektene som spiser bladlus. Ved å dyrke mangfoldig vil du tiltrekke deg disse rovinsektene. Og så er det jo en bonus at bladlusen ikke foretrekker mange ulike planter og blomster, de foretrekker nemlig store områder med bare en og samme plante.

Løkflue – Løkfluen legger egg i nærheten av gressløk, purre, sjalottløk og kepaløk. Larvene til løkfluen trenger inn og lever inni løken, eller mellom de nederste bladene i purren. Bladene blir slappe og gule i starten og til slutt grå og slimete nedover rothalsen. Den vil råtne og lukte vondt.

Du kan forebygge løkfluen ved å strø vanlig treaske eller gressklipp rundt løkveksten. Sørg for å holde jorden porøs, fluer legger ikke egg i løs jord. Dra nytte av samplanting, løkfluer liker ikke lukten av gulerøtter, blomkarse eller tomater. Løkfluer kan overvintre i jorden, derfor bør du variere hvor du planter løkvekster. Har plantene dine blitt utsatt for løkflue, da må dessverre avlingen brennes. Legg aldri berørt avling i komposten.

Hærmygg – Hærmyggen finner du overalt der det er planter og jord, spesielt i fuktige miljøer. De trives i potteplantene, og spesielt i veksthus og når man forkultiverer innendørs. Eggene legges i våt jord og ut kommer sultne larver som gnager på planterøtter, rothalsen, nedre del av plantestengelen og på bladene. Det er altså larvene som er skadelig for plantene dine. De angriper dødt plantemateriale, men kan også gå løs på friske planter. De går ofte til angrep på agurk, tomat og en rekke ulike blomster. I veksthus går de gjerne til angrep på stiklinger.

Forebygg hærmygg ved å la jorden tørke opp mellom hver vanning, du kan også vanne fra potteskjuleren. Unngå jordrester og små vanndammer i nærheten av plantene. Stell plantene godt, hærmyggen trives ikke i sterile miljøer. De tiltrekkes også av farge, lys og vann. Bruk gule limfeller, fargen tiltrekker hærmyggen og de setter seg fast i limet, eller sett frem en skål (gjerne gul) med vann og oppvaskmiddel. Lar du lyset stå på i nærheten av disse gjennom natten, vil du trolig fange enda flere hærmygg og dermed redusere sjansen for at de legger egg i plantene dine. Rist i planten og støvsug alle synlige hærmygger.

Snegler – brunsneglen er blitt et problem i mange hager. De formerer seg raskt og ødelegger vegetasjon og avling. Brunsneglen trenger mat, fuktighet og gjemmesteder. Ta bort disse ved å holde det ryddig, unngå favorittmaten, plant i høyden og sett komposten langt unna plantene dine. Gå på sneglejakt ved skumring, ta eggene og avliv brunsneglen