29.10.2019 | Håvard Simonsen

Ole Anton Sjule takler sterk avdråttsøkning i et gammelt fjøs og gruppefôring av ammekyr, okser, kviger og sinkyr i nyfjøset med aktiv fôrplanlegging.

Sjule og kona Line driver en allsidig husdyrproduksjon på Vangen gård i Snåsa med melk, ammekyr og oppfôring av rundt hundre egne og innkjøpte okser. Drifta er sterkt utvidet de siste årene og Sjule er svært opptatt av at det trengs godt management for å oppnå gode resultater. De har en ansatt i 70 prosent stilling.

– Vi produserer 450 tonn melk i et fjøs som opprinnelig er bygd for 240 tonn, sier Sjule. I 2008 ble fjøset bygd om til løsdrift og det ble satt inn melkerobot. De siste årene er det leid og kjøpt kvoter, og hele kvotegrunnlaget er nå eid. For å fylle kvoteveksten, har de vært gjennom en sterk økning i avdråtten.

– Vi har gått fra ca. 7 000 til 9 700 kg på 2-3 år. Det betyr at vi må skjerpe oss. Vi driver mer på marginer på alle områder. I realiteten har vi ikke gangareal til mer enn 40 kyr, og må nå ha mye større fokus på hva vi fôrer kua med, sier Sjule.

­

OFTE: Selv om Ole Anton Sjule har fått en billigere kraftfôrløsning, er kraftfôrbilene ofte innom gården. F.h. sjåfør Asbjørn Hansen, Sjule og fagsjef Øystein Haga Kaldahl i Felleskjøpet.

– Her er det viktig å kombinere dyr og fôr så kyrne utnytter fôret bedre. Produksjonen hos Sjule krever høy fôreffektivitet for å oppnå høy ytelse. Dyra må ha jevnere fôropptak, og for å få til det må det være en høyere fôrenhetskonsentrasjon på fôrbrettet, slik at kua får i seg nok selv om den en dag ikke går i kraftfôrautomaten, sier Øystein Haga Kaldahl, som er fagsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet.

Mikser grunnfôr

For to år siden gikk Sjule over til å bruke kraftfôr sammen med surfôr i grunnrasjonen. Det har bidratt til avdråttsøkningen, men har også hatt andre positive effekter.

– En bieffekt er at vi ikke lenger har sjukdom i fjøset. Jeg tror ikke vi har hatt jurbetennelse de siste 3-4 årene og kan ikke huske sist vi hadde melkefeber. Kyrne fungerer mye bedre. Vi har også fått en jevnere besetning. Tidligere hadde vi store forskjeller i ytelse, men nå melker alle jevnt godt, sier Sjule.

– Vi har også økt fokuset på godt grovfôr, fortsetter han.

MIKSER UTE: Fôrmikseren er plassert utendørs i nyfjøset.

De slår med butterfly og alt gras bredspres og rakes sammen igjen før pressing i rundballer. Sjule sier de har stor kapasitet, slik at de kan utnytte mulighetene været byr på.

– Kjepphesten min er at graset skal ligge 3-4 timer etter sammenraking, både for å få mer tørk i grasstrengen og for at det skal tørke opp på bakken før vi kjører pressa. Du har alltid en oppfatning av hvordan det ble når du er ferdig på jordet, og jeg skriver ned alle detaljer når jeg presser. Ut fra dette sorterer jeg grovfôret i tre klasser, der det beste går til melkekyrne, forklarer Sjule.

Grovfôrkostnaden på bruket ligger rundt 2,20 kr/FEm. Sjule har imidlertid overskudd av grovfôr og vurderer å dyrke noe korn, som totalt sett vil gi lavere grovfôrkostnad.

Sparer 200 000 i året

Sjule har to fôrblandere, en i melkefjøset og en i nyfjøset, og begge steder er det bandfôring. Sammen med rådgiverne i Felleskjøpet supplerer Sjule grovfôret med det som mangler. Det mikses en grunnblanding av gras, helsæd og kraftfôr som tilpasses ytelse og dyras behov.

– På bakgrunn av grovfôranalysene lager vi en plan for hva vi vil ha på fôrbrettet. Til melkekyrne mikses en grunnblanding tilpasset en daglig ytelse på rundt 20 kilo melk pr. ku. I tillegg gis det kraftfôr i melkeroboten og kraftfôrautomatene i fjøset etter en ytelse opp til 40 kilo melk pr. ku. Maks tildeling av kraftfôr gis de første 60 dagene av laktasjonen, som er den tida kyrne har til å bevise avdråttsnivået, sier Sjule og Kaldahl.

Overgangen til kraftfôr i grunnblanding har også ført til en billigere kraftfôrløsning. Sjule bruker nå FK ProAmmon Bygg, krosset bygg behandlet med blant annet propionsyre og urea, og høyverdi proteinkonsentrat i grunnblandingen. I melkeroboten og automatene suppleres det med Formel Premium 80 etter ytelse og dager i laktasjonen.

BIFF: Sjule fôrer opp rundt hundre okser i året, som får Formel Biff servert med kraftfôrvogn.

– Målet vårt er å fôre billigst mulig. Ut fra det jeg har regnet på, sparer vi nå rundt 200 000 kroner i året på rimeligere kraftfôr, sier han. Sjule bruker ca. 22 kg kraftfôr pr. hundre kilo melk.

– I tillegg til kraftfôret bidrar hele konseptet med energirik grunnblanding til besparelse gjennom færre kyr og mindre press i fjøset. Det ligger mye økonomi i å matche grovfôret og drifta med riktige kraftfôrløsninger, understreker Kaldahl, som mener det neste steget for Sjule er å øke fett- og proteininnholdet i melka.

Utfordrende fôrlinje

I det nye fjøset har Sjule en ammekubesetning med 20 Limousin-kyr, okser til oppfôring (Limousin og NRF), kviger til rekruttering og sinkyr. Dyra er plassert i binger på begge sider av et langt fôrbrett.

– Det er ei litt utforende fôrlinje Ole Anton har her, smiler Kaldahl, og viser til at det skal lages en grunnrasjon som passer alle dyras behov.

– Men det er fullt mulig så lenge han kan bruke halm til de dyra som skal ha svakere fôring og kraftfôr til dem som trenger sterkere fôring, sier Kaldahl. I dag fôrer Sjule sinkyrne «manuelt» med halm. Oksene får Formel Biff kraftfôr med en kraftfôrvogn på fôrbrettet.

 

UTFORDRENDE: Langs det lange fôrbrettet i nyfjøset har Sjule mange dyregrupper med ulike behov som gjør det utfordrende å lage en grunnrasjon som passer alle.

– Oksene har en gjennomsnittlig tilvekst på 610 gram pr. dag. Jeg spør meg om vi kunne klare å øke tilveksten med sterkere fullfôrblanding. Jeg har lyst til å se på om vi kan kjøre en sterkere miks og droppe kraftfôrvogna. Spørsmålet er imidlertid om kviger og sinkyr blir for feite av blandinga, eller om vi klarer å takle dette med bruk av halm, sier Sjule.

Optimist

Sjule er optimist til tross for den forestående nedskaleringen i melkeproduksjonen.

– Vi etablerte ammekubesetningen for å ha flere bein å stå på. Mindre kvote er isolert sett ikke nødvendigvis negativt for fjøset vi har i dag. Som selvstendig næringsdrivende er du din egen lykkes smed. Du må selv velge om du skal være med eller ikke, og jeg ser for meg at produksjonen på gården vil vokse. Den dagen du stopper opp, har du sluttet, sier Snåsa-bonden.

SMALT: Med bandfôring fungerer det smale fôrbrettet utrolig bra.