Vi treffer Skuterud hjemme på gården Eikeberg i Gjerdrum en av de mange solrike og varme dagene på Østlandet i begynnelsen av august. Havreåkrene rundt gården lover godt og treskeren er tilbake fra reparasjon og klargjøring hos Felleskjøpet.
– For noen vil forhåpentligvis en god kornhøst hjelpe på. Men jeg er bekymret over den voldsomme kostnadsøkningen. Jeg er glad dagens regjering har vært tydelig på at landbruket må gis kostnadsdekning og at bondens inntekter skal heves. Mange mener det ikke går raskt nok, men det er et tydelig signal, sier Skuterud.
Vil løfte fram landbruket
Hun er svært opptatt av å løfte fram landbruket i samfunnsdebatten, og har selv fått nye arenaer å profilere næringen på. Skuterud er oppnevnt som medlem av Totalberedskapskommisjonen, som skal avgi sin innstilling til regjeringen neste sommer, og i høst har hun også fått plass på sjefskurset på Forsvarets høgskole.
– Landbruket og norsk matproduksjon er avgjørende for Norges beredskap, og både i Totalberedskapskommisjonen og på Forsvarets høgskole er jeg den eneste med landbruksbakgrunn. At jeg kom med, tror jeg viser at mat og matproduksjon nå ses på som viktigere i vår totale forsvarsevne. Jeg får selvfølgelig masse ny kunnskap og innsikt, og spennende nettverk, og gleder meg veldig, sier Skuterud.
Hun har dessuten sluttet i sin jobb som konsernjurist i Gjensidige, men dette betyr ikke at hun ser annerledes på styrevervet i Felleskjøpet.
– Nå frigjør jeg tid til fullt og helt å arbeide med å løfte fram landbruket. Felleskjøpet er mer spennende – og viktigere – enn noen gang. Nå har jeg vært med så lenge at jeg kjenner virksomheten og næringen godt. Denne erfaringen og kompetansen vil jeg bruke til beste for landbruket, sier hun.
Mens Skuterud går på Forsvarets høgskole vil nestleder Arne Elias Østerås fungere som styreleder.
– Arne Elias vil lede to styremøter. Han er kunnskapsrik og dyktig og vil ratte dette helt suverent. Vi kommer selvfølgelig til å ha løpende kontakt, men det er et poeng at vi har gode styremedlemmer som kan trå til når det er behov, sier Skuterud.
MER TID: Anne J. Skuterud har ryddet mer tid til Felleskjøpet og profilering av landbruket. Det siste bidrar hun med i Totalberedskapskommisjonen og på Forsvarets høgskole.
Matkrise på vei
Skuterud mener vi må være forberedt på at en matkrise kan være på vei.
– Vi har klimaendringer, krig og gasspriser som gjør at Yara stenger ned store deler av sin ammoniakkproduksjon som trolig reduserer tilgangen på mineralgjødsel. Når disse faktorene faller sammen kan det bli dramatisk for matforsyningen. Det vi ser nå er kanskje bare starten på en større og mer langvarig matkrise.
– Den beste beredskapen vi kan ha for å møte denne situasjonen, er høyest mulig norsk matproduksjon. I tillegg må vi ta inn over oss at landbruket fortsatt vil være en politisk næring. Bonden er helt avhengig av å ha staten med på laget. Derfor er jeg veldig glad for at bonden fikk et løft i årets jordbruksforhandlinger. Uten dette, fryktet jeg veldig hva konsekvensene kunne bli. Vi skal fortsatt spise mat flere ganger om dagen. Vi er inne i en tid med krig i Europa, og vil i et lengre perspektiv oppleve forstyrrelser i matforsyningene. Det er nok å vise til energiomstillingen som må til, sier hun.
– Føler du at du blir lyttet til?
– Ja. Jeg føler matberedskap er viktigere enn før. Men jeg tror vi må være villig til å diskutere hva vi skal ha beredskap for. Vi må ha tilgang på kompetanse, elektrisitet, teknologi, maskiner og deler. Under pandemien, og nå krigen i Ukraina, ser vi store forstyrrelser i leveransesikkerheten. Vi må sørge for vår evne til å holde hjula i gang. Vi kjenner ikke den faktiske matberedskapen i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har anbefalt å gjennomføre en analyse av dette, men det er enda ikke gjort.
Bonden er oppdragsgiver
Det siste året har det vært jobbet med konsernets strategi, og i prosessen har tillitsvalgte vært involvert gjennom deltakelse i digitale og fysiske møter. Konsernstrategien skal kobles sammen med bærekraft- og kommunikasjonsstrategi, og Felleskjøpets nye visjon er: «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtiden». Konkrete forretningsstrategier skal utarbeides fram mot jul.
– Den overordnede strategien innebærer ingen stor endring, men vi er enda tydeligere på at bonden er vår viktigste oppdragsgiver, og at det er viktig for Felleskjøpet å lykkes i vår samhandling med bonden. Tilbakespillene fra tillitsvalgte er at Felleskjøpet må legge enda større vekt på vår rolle som bondens viktigste driftsmiddelleverandør. De er også tydelige på lokal tilstedeværelse, bedre samhandling på tvers i organisasjonen, solid landbrukskompetanse og at Felleskjøpet må sikre langsiktighet. Derfor må vi ha en solid finansiell plattform å stå på, sier Skuterud.
Skuterud sier Felleskjøpet merker at kostnadene øker på alle områder, og bruker mer ressurser på å få tak i varer og deler fordi forsyningslinjene er forstyrret.
– Vår ambisjon har vært å bare ha kronepåslag på noen viktige driftsmidler. Slik kan vi bidra til å holde litt igjen på kostnadsøkningene bonden påføres, men vi må også klare å ta prisøkningene Felleskjøpet opplever raskt nok ut i markedet. I forbrukermarkedet ser vi at pandemieffekten avtar. Felleskjøpets omsetning øker som følge av høyere priser, men marginene går ned. En relativt god kornhøst krever også mye av vår likviditet, sier Skuterud, og fortsetter:
Må prioritere råere
– Felleskjøpet investerer for rundt en halv milliard kroner i året, men situasjonen legger press på investeringsevnen vår. Det sier seg selv at vi ikke kan legge til stadig nye ønsker uten å avstemme hva det er behov for. Nye initiativ må trolig legges på is. Vi får også diskusjon om anleggsstrukturen. Det er ikke bare Tine og Nortura som opplever at enhetskostnadene blir for høye. Og vi har flinke konkurrenter som puster oss i nakken. Som markedsleder er vi prissetter i markedet. Det er avgjørende for bonden at Felleskjøpet driver så effektivt som mulig. Det ansvaret er vi oss bevisst!
– Du forbedrer medlemmene på endringer i både i anleggsstruktur og distribusjonsmåter?
– Vi kommer ikke unna en diskusjon om dette. Vi har en teknisk overkapasitet i kraftfôrproduksjonen på 30-50 prosent. Vi må bli råere til å prioritere. Når alt kommer til alt, er det pris og leveringssikkerhet som er viktig for bonden, ikke hvor varene produseres eller måten de blir levert på. Dette er det bred enighet om i styret. Men det vil alltid være delte meninger om enkeltanlegg, sier Skuterud.
Staten må bidra
Skuterud minner om at det bare er sju og et halvt år igjen til landbruket skal ha redusert sine klimagassutslipp i tråd med næringens avtale med staten.
– Klimaendringene skjer fortere enn hva vi så for oss for få år siden. Med krig og mindre global handel på toppen, er det viktig å bli mest mulig selvberget. Den omleggingen skal vi få til uten at det går ut over produksjonsvolumet. Kjernen i avtalen med staten, er at vi skal redusere klimautslippene per produsert enhet. Det mener jeg vi kommer til å klare. Det vil kreve større grep som tilsetningsstoffer i kraftfôret, norsk proteinproduksjon og biodrivstoff. Store løft som er risikofylt og koster penger. Det må staten være med på, på samme måte som elektrifisering av bilparken og karbonlagring. Landbruket må kunne forvente akkurat det samme av staten, sier hun.
Vil gjøre NL viktigere
Skuterud er styreleder i Norsk Landbrukssamvirke (NL), der samvirkeorganisasjonene sitter rundt samme bord. Hun vil gjøre organisasjonen viktigere som felles landbruksarena, og hun ivrer sterkt for å utvikle tillitsvalgte.
– Vi må ha stort tilfang og jeg ønsker meg flere kvinnelige tillitsvalgte. I Felleskjøpet er vi heldige som representerer et stort mangfold, og jeg oppfordrer medlemmene til å melde seg på som krets-tillitsvalgte, og også vurdere om de kan tenke seg større oppgaver. Vi har et kompetanseprogram for tillitsvalgte i NL som er tilrettelagt for akkurat det, sier Skuterud.
SELVBERGET: Med nytt drivhus øker selvforsyningsgraden hos familien Skuterud.
