Saueprodusent Ole Bjarne Hovland vet at det ikke er helt A4 det han driver med. Etter at han holdt foredrag om driftsopplegget sitt for andre sauebønder i Sogn og Fjordane kalte folk han kraftfôrkongen. Sauer skal ikke fôres som griser, sa enkelte av kollegene. Sauene skal fôres opp på utmarksbeite, sa andre. Ole Bjarne kunne ikke vært mer enig. Han mener utmarksbeitene på Sognefjellet er en helt fantastisk ressurs og den største motivasjonen til å være saueprodusent. Til gården hans, som er plassert midt i et postkortvakkert landskap av fjord og fjell, hører 40 000 dekar med fjellbeiter. Fri tilgang på kraftfôr i de to første ukene etter lamming handler altså ikke om at Ole Bjarne er så forferdelig glad i kraftfôr. Snarere tvert imot. Det er nettopp ønsket om å utnytte utmarksbeitene best mulig, som ligger til grunn for at han ikke sparer på kraftfôret de to første ukene etter lamming.
- Mange sauebønder nøyer seg med å la søyene gå med to lam på beite, men med dette opplegget har søyene så mye melk og lammene blir så robuste at jeg kan sende dem avgårde med tre lam. Ved å sende så mange lam til fjells, får jeg knappest kopplam. Det betyr mindre arbeid på meg og bedre ressursutnyttelse totalt. Kopplam bidrar ikke til å utnytte utmarksressursene våre, oppsummerer produsenten. De 135 vinterfôra søyene hans fikk over 300 lam. Bare fem endte som kopplam. Resten skal tilbringe sommeren på fjellet.
FRI TILGANG: Hos Hovland får alle trillingsøyer fri tilgang til Formel Sau Intensiv et par uker etter fødselen. På denne måten produserer de så mye melk og trillingene blir så store og robuste at søyene kan ta med seg tre lam til fjells.
Trillingsøyer i garasjen
For å få opplegget til å fungere, har Ole Bjarne delt besetningen i grupper. Søyene med to lam går inne i fjøset. De får kraftfôr og grovfôr tildelt manuelt to ganger i døgnet. Trillingsøyene går ute i en garasje, som omgjøres til sauehus i lamminga. Her står to kraftfôrkrybber som alltid er fulle. Grovfôr tildeles to ganger i døgnet.
Ole Bjarne har ikke alltid gitt trillingsøyene fri tilgang på kraftfôr. De første årene etter at han begynte å flytte trillingsøyene ut i garasjen, fôra han også disse manuelt. Trillingsøyer skal ifølge standard fôrplaner få ca en halv kilo kraftfôr per lam, altså 1500 gram totalt i løpet av døgnet. Fordi de ikke tåler mer enn 400 gram samtidig av standard kraftfôr, måtte Ole Bjarne fôre tre-fire ganger i døgnet.
- Men det ble jo et svareste kaos. Søyene sloss om maten da jeg kom, og lam kunne skade seg. De høyest rangerte fikk mest og de lavere rangerte fikk minst. Det var stressende og tidkrevende for både dyr og folk, sier Ole Bjarne. Han står og ser på flokken som knappest gir lyd fra seg i maisola. Når de får fri tilgang, spiser søyene omtrent tre kilo kraftfôr hver i døgnet. Det er ingen kamp om fôret og mye roligere og mer harmonisk i bingene.
- Når ingen trenger å sloss for maten, blir det en helt annen ro. Også de lavest rangerte får det de trenger. Søyene produserer masse melk og lammene blir store, robuste og klare for en sommer på utmarksbeite. Lammene blir også jevnere. Når mora har nok melk til alle tre, blir det ingen åpenbar taper. Dessuten får jeg mye bedre utnyttelse av kraftfôret ved å gi lammene en kick-start på våren enn hvis jeg må sluttefôre dem fra 35 kilo til 45 kilo på høsten, sier sauebonden. Selv sender han omtrent alle lammene på slaktebilen rett fra fjellet. Han legger til at man må velge kraftfôrblanding med omhu. Mens søyene som går med to lam får Formel Sau, bruker han Formel Sau Intensiv på trillingsøyene. Det er en fiberrik kraftfôrblanding som søya tåler store mengder av og som kan brukes som grovfôrerstatning i år med lite grovfôr.
SLIPPER SLUTTFÔRING: Ved å være raus med kraftfôret to uker om våren, kan Ole Bjarne stort sett sende lammene til slakt rett fra fjellet. – Du får mer igjen for kraftfôret når lammene er små enn hvis du må sluttfôre om høsten, sier bonden.
Viktig med hviletid
Fôringsrådgiver Jenny Wright Johnsen, som selv er saueprodusent, synes Hovlands strategi er fornuftig. Hun sier det er svært mye snakk om liggetid for kyr blant melkeprodusenter, men at dette er lite omtalt blant saueprodusenter.
- Vi vet at hviletid påvirker både melkeproduksjon og immunforsvar hos kua. Jeg tror det er helt legitimt å trekke paralleller til sauen. Jo mindre hun trenger å stresse og jo mer hun kan hvile, jo mer melk produserer hun. Ved å gi fri tilgang til kraftfôr fjerner vi en stor belastning og stressfaktor.
Kløpper på adopsjon
Fordi Ole Bjarne ønsker å sitte igjen med færrest mulig kopplam er han blitt en kløpper på adopsjon.
– Hvis en sau går med bare ett lam, blir det ofte fettrekk på lammet, så jeg ønsker at alle skal gå med minst to lam på fjellet. Det aller enkleste er hvis du kan ta en trilling eller firling rett fra buken til ei søye og plassere det nyfødte lammet hos en sau som venter ett lam og som er tidlig i fødselsforløpet. Da er det bare å løfte lammet over, uten å vaske det eller noe, så tror sauen det er sitt eget. Det er mer komplisert hvis jeg bare har et tre-fire dager gammelt lam, som allerede har vent seg til å drikke fra smokk. Da bruker jeg Optima hudvask for dyr, og lykkes som regel med det også, sier saueprodusenten. At han i år endte opp med bare fem kopplam, er rekord. Basert på tidligere erfaring hadde han kjøpt inn sju sekker med melkeerstatning Pluss Ulla, men foreløpig ligger seks av dem ubrukt.
KOPPLAM: Fordi Ole Bjarne lar søyene gå med tre lam på beite, blir det svært få kopplam. I år ble det bare fem.
Sognalam
Ole Bjarne har 100 dekar dyrka mark. Alt arealet beites både vår og høst. Mens sauene er på fjellet blir graset slått to ganger. Det er ikke tradisjon for å snu engene ofte, for teigene er både små, steinete og bratte. Det kan fort gå generasjoner mellom hver gang en teig pløyes opp i Hovlands område, men saueprodusenten har satt mål av seg om å snu alt grasarealet sitt i løpet av sin karriere. Etter mange søvnfattige og travle uker, ser han fram til å få sauene til fjells. De slippes 1100 meter over havet og går opp mot 1800 meter i løpet av sommeren. Når sesongen er omme, skal lammene slaktes. Sammen med 16 andre lokale produsenter fra indre Sogn har Ole Bjarne vært med å etablere merkevaren Sognalam.
- Jeg har stor tro på at folk vil ha reint norsk kjøtt basert på norske utmarksressurser. Jeg tror koronaviruset og alt vi har opplevd denne våren, kan bidra til både økt forståelse for selvforsyning og økt betalingsvilje for kjøtt produsert uten antibiotika, avslutter sauebonden. Snart kan han ikke lenger kan overse en brekekonsert fra fjøset med stadig stigende volum. Det er fôringstid og damene sier fra at når får det være nok snakking der ute på tunet.
