Det er midt i oktober og andre høsten Preben og Kristina henter sauene hjem til nytt fjøs. Det unge paret i Mo i Rana kjøpte gården fra Kristinas foreldre i 2018, og fant ut at hvis de skulle fortsette som sauebønder, ville de ha et mer rasjonelt og moderne fjøs enn det forrige generasjon hadde hatt.

- Vi har full jobb utenom begge to, så det var ikke aktuelt å fortsette å trille alt fôret inn med trillebår. Små binger med gammelt strekkmetall krevde mye rengjøring. Dessuten er ikke kaldt strekkmetall særlig god dyrevelferd heller. Vi ønsket oss et lettstelt fjøs med fokus på god dyrevelferd, sier Preben. I fjor sommer, rett etter at sauene ble sluppet på fjellbeite, kasta bøndene ut all gammel innredning, alle gulv og all bæring i fjøset. De støpte kjeller i den gamle låvedelen slik at fjøsarealet kunne utvides. Etter en svært hektisk sommer og høst var fjøset totalrenovert da sauene kom hjem fra fjellet etter beitesesongen.

90 sauer i hver binge

Valget falt på en løsning med to store binger med 90 sauer i hver binge. Hver binge har kraftfôrautomat og fôrkasser fra TKS. Grovfôret kjøres inn med minilaster hver fjerde- femte dag, ellers går apetittfôringa av seg selv.

- Det har blitt utrolig mye roligere i fjøset etter ombyggingen. Sauene enser knapt at vi kommer inn i fjøset, for de forbinder oss ikke lenger med mat. De som vil ha kos kommer bort, de andre holder på med sitt. Fordi vi nå bruker så lite tid på fôringa, har vi mye mer tid å bruke direkte på dyra, sier Kristina.

Preben anslår at han bruker 1,5-2 timer i uka på fôring. For at fôringa skal fungere mener han det er svært viktig med godt grovfôr som er riktig kutta. Hvis sauene må sortere fôret, drar de fôret inn i løsdrifta, noe som fører til både fôrspill og søl.

- Godt grovfôr forhindrer dette, sier Preben.

Han legger om enga hvert fjerde til femte år og er nøye med å holde skiftene mest mulig fri for ugras.

STORE BINGER: Fjøset har to binger med plass til 90 sauer i hver.

God oversikt

Store binger er en forholdsvis ny måte å innrede sauefjøs på. Bøndene har inntrykk av at mange tror det er vanskelig å holde oversikt når så mange dyr går i samme binge, men Preben og Kristina kan bekrefte at det er helt motsatt.

- Mens vi før hadde små binger og tverrganger som gjorde det vanskelig å få oversikt, er fjøset nå så åpent at vi kan se med en gang hvis en sau ikke er helt frisk, forteller Preben.

Er det en sau som ikke er helt i form, lager sauebøndene en sykebinge av lettgrinder slik at sauen kan komme til hektene igjen.

FLEKSIBELT: Ved hjelp av lettgrinder kan det lages lammingsbinger og sykebinger etter behov.  

Kraftfôrautomat

En annen årsak til at paret føler de har bedre oversikt i det nye fjøset er kraftfôrautomaten. Kraftfôrmengden kan nå spesialtilpasses hver enkelt sau. Mens søyene tidligere ble delt i ulike binger etter hvor mange lam de bar på og hvor gamle de var, blir optimal kraftfôrmengde nå lagt inn i øremerket, slik at alle dyra får tilgang til akkurat den kraftfôrmengden de skal ha.

- Vi kan se på datamaskinen at etehastigheten varierer stort mellom dyra. Mens noen sauer har fått i seg dosen på ti sekunder, kan andre bruke ett minutt. Det sier seg selv at hvis to så ulike dyr skal kjempe om fôret på samme fôrbrett ville noen få mer enn de trenger og andre mindre enn de trenger. Nå gir automaten beskjed hvis noen ikke har spist sitt tilmålte kraftfôr og vi kan sjekke ut hva som er galt, oppsummerer Preben.

PRESIS FÔRING: Med kraftfôrautomat som leser av hvert dyrs tilmålte kraftfôrdose i øremerket er det slutt på at noen sauer får mer kraftfôr enn de trenger, mens andre får mindre.  

Krever tilvenning

Han er imidlertid opptatt av at innføring av kraftfôrautomat krever stor innsats fra både dyr og bønder.

- Man kan absolutt ikke bare sette inn en kraftfôrautomat og tro at ting løser seg selv. Den første tida måtte vi sette av mye tid til opplæring. Gamle søyer som er vant til å få maten servert to ganger om dagen på fôrbrettet, skjønte ikke intuitivt hvordan denne selvbetjeningen fungerte. Mange søyer måtte dyttes inn i automaten fem-seks ganger før de skjønte poenget. Noen få sauer skjønte ikke konseptet selv etter grundig opplæring, så de valgte vi rett og slett å slakte, forteller Preben. Han legger til at opplæringa går mye enklere på dyr som aldri har prøvd noe annet.

Å lære opp en liten gruppe er selvsagt også mye enklere enn å lære opp en hel besetning samtidig, legger sauebonden til. Da han og Kristina overtok var besetningen en god blanding av villsau og spælsau. Nå har bøndene imidlertid bestemt seg for å avle videre på spælsauen og fase ut villsauen.

Fleksibelt med lettgrinder

Det unge paret var spente på hvordan fjøset ville fungere i lamminga, men også dette gikk svært bra. Det er drikkenipler med temperert vann langs hele innredningen, slik at det ved hjelp av lettgrinder kan lages lammingsbinger. For å sørge for tett liggeunderlag til de nyfødte, kjøper Preben og Kristina halm fra Trøndelag. Med kamera som kan rotere 360 grader sentralt plassert i fjøset kan de når som helst gå inn på telefonen for å sjekke ståa i fjøset.

De eldre søyene kan fint lamme i løsdrifta, mens årringer og gimrer får lamme i egne binger. Sauene og lammene tilbringer ett døgn eller to i lammingsbingene, før de slippes ut i løsdrifta, forteller paret. Siden dette var deres første vår med lamming i nytt fjøs var bøndene redde for at lammene ikke skulle finne mora si og ikke få melk, så de sprayet moras nummer på hvert eneste lam, slik at de kunne føre dem sammen hvis det skulle bli nødvendig. Det viste seg at frykten var ubegrunnet.

- Lammene vet hvem som er mora og mødrene vet hvilke lam som er sine. Sauen er flokkdyr og nå som vi har fått storbinger virker det helt intuitivt at dette er bedre for sauen enn små binger, sier Preben.

APETITTFÔRING: Grovfôr kjøres inn i fôrkassene med minilaster hver fjerde-femte dag. Frontene kan lukkes når fôret kjøres inn.

Lammeautomat

I forbindelse med renoveringen av fjøset gikk sauebøndene også til innkjøp av en lammeautomat fra DeLaval for å forenkle stellet av kopplam.

- En kopplamautomat koster jo litt, men nå skjønner vi ikke at vi ikke har gjort det før. Vi har aldri hatt så store og fine kopplam før, og det er jo en totalt annen hverdag å fylle en sekk med Ulla melkepulver i toppen noen ganger i uka enn å styre med flasker og oppvarming flere ganger om dagen, sier bonden.

Plastgulv

En annen ting bøndene er fornøyd med er at strekkmetallet er bytta ut med norskprodusert plastgulv fra Tegle. 15 millimeter spalteåpning sikrer god gjødselgjennomgang og gjør renhold til en lek.

- Nå er vi ferdige med å stå med metallskrape og prøve å få bort møkk fra gammelt strekkmetall. Vi brente faktisk den gamle barkespaden på et offerbål da det nye fjøset var ferdig, så glade var vi for å ikke ha bruk for den i hverdagen lenger, forteller Preben, som også understreker at plastgulv er mye mer behagelig for sauene enn kaldt strekkmetall. I og med at fjøset har bærebjelker av tre i den ene delen av og stål i den andre delen, var det en forutsetning at gulvet kunne festes med skruer og klammer til både stål- og trebjelker.

Skjærer klauver

Plastgulv har også noen ulemper. En av dem er at det er glatt. Sauene falt og skled de første dagene, men det tok ikke så mange dagene før de hadde funnet ut hvordan de skulle bevege seg på det nye underlaget.

- Men det gir utvilsomt mindre slitasje på klovene. Vi har aldri trengt å klauvskjære før, men nå må vi det. Vi fokuserer derfor mer på klauver i avlsarbeidet vårt og har laget en egen liste i Sauekontrollen hvor vi rangerer de ulike dyra med hensyn på denne egenskapen., forteller bonden.

Han forteller at de i startfasen hadde problemer med skitne sauer fordi blaut møkk ble liggende på plastgulvet. Etter hvert fant de ut at dårlig ventilasjon og dårlig vomfunksjon grunnet dårlig grovfôrkvalitet var årsaken til at smittepresset i fjøset hadde økt.

- Vi har mekaniske vifter og skrudde opp intensiteten. Det er svært viktig med god luftsirkulasjon for at dyra skal holde seg friske, sier gårdbrukeren, som ser fram til nok en rolig innefôringssesong med dyra og ikke hardt fysisk arbeid i fokus.

LETT Å HOLDE REINT: Plastgulv med 15 millimeters spalter gjør renhold enkelt. I den ene enden av fjøset har Preben og Kristina sorteringsanlegg med vekt og behandlingsboks.