10.01.2023 | Håvard Simonsen

– Traktoren har jo preget hverdagen min. Det er mange historier og gode minner om denne traktoren. Jeg blir som en 25-åring igjen når jeg setter meg opp i den, sier Røflo.

Han var midt i 20-åra og hadde akkurat tatt over gården da han kjøpte traktoren som ny av Felleskjøpet og fikk den levert 2. desember 1992. Når den nå har passert 30 år og nådd veteranstatus, får den «evig liv».

– Jeg tenkte en stund på å bytte den inn, men nå blir den på gården, sier Røflo.

image3qc5.png

LIDENSKAP: De er lidenskapelige John Deere-entusiaster, far Anders og sønn Sivert.

Sønnen Sivert (17) er minst like ivrig John Deere-entusiast som faren og har brukt adskillige timer på å pusse opp traktoren, som han har et helt spesielt forhold til.

– Den har vært «mopedtraktor» til skole, trening og annet, sier Sivert, og forteller at samme dag som han tok traktorførerkort, kjørte han også sitt første kornlass med 2650'n.

Sivert har tatt seg litt fri fra agronomlinja på Mære denne formiddagen for å møte dem som for 30 år siden var involvert i traktorhandelen. Her er blant andre Jan Kvarmo, mekanikeren som klargjorde traktoren på Felleskjøpet før levering, og Thor Wang, som sto for salget til Røflo. Dagens maskinselger hos Felleskjøpet på Verdal, Ståle Rennemo, stiller med marsipankake til veteranfesten.

De andre som er med, er Arne Munkeby, Bjarne Loe, Svein Sotberg og Bård Skjørholm. Alle har flere tiår bak seg i Felleskjøpet i ulike roller på maskin- og salgssiden. Og far og farfar Jørgen Røflo, som også bor på gården, er selvskreven i arrangementskomiteen. Han har en omfattende karriere bak seg i Felleskjøpet i Trøndelag, blant annet som regionsjef.

imageam9rj.png

30 ÅR SIDEN: Thor Wang solgte (f.v.) og mekaniker Jan Kvarmo klargjorde traktoren til Anders Røflo i 1992.

Litt av et traktorliv!

Det er litt av et traktorliv 2650-modellen har vært med på!

– Traktoren har vært flittig brukt og den går fortsatt ganske mye i drifta. Den passerer snart 12 300 timer. Det er sju årsverk, det, sier Røflo.

Den første oppgaven var å renske opp i skogen etter den historiske orkanen som rammet Midt-Norge første nyttårsdag 1992. Derfor ble den kjørt hjem fra Felleskjøpet med fire kjettinger ferdig påmontert og klargjort for bruk av vinsj.

– Traktoren har dratt fram og stablet opp 5 000-6 000 kubikkmeter tømmer, forteller Røflo.

2650'n var den eneste traktoren med laster på gården helt fram til 2008.

– Hvor mange rundballer den har håndtert, vet jeg ikke, men det er titusenvis. I tillegg har den kjørt tusenvis av graslass med fôrhøster. Det var bestandig traktoren jeg brukte i fôrhøsteren. Vi fikk montert styreboks til fôrhøsteren på armlenet, og jeg kunne ikke tenke meg noen annen traktor til dette arbeidet. Heldigvis visste jeg ikke hva aircondition var, for det var noen skikkelig varme dager inni den, ler Røflo.

Senere gikk den mye i ei John Deere 575 rundballepresse.

– Da hendte det vi måtte ned i førstegiret, og hvis ikke det hjalp, måtte jeg stoppe for å la den «ta seg inn» igjen, minnes Røflo.

Han forteller at traktoren har gått mye i 3-skjærs vendeplog. Men da de fikk Kvernelands nye ES-modell, som var 15 cm lengre, ble plogen for tung å løfte. Veteranen har også stått timevis på full gass i gjødselpumpa og trukket mangt et 10-tonns kornlass. Nå går den mye i samleriva om sommeren, i trommelen i våronna og til å lessing av såmaskin. Da er det kjekt at traktoren har brede dekk. Allerede i 1997 ble det kjøpt på 700-dekk på bakhjulene.

600 liter olje og 100 fettpatroner

– Det har vært en veldig snill traktor med tanke på vedlikehold. Det ble byttet toppakning en gang mellom 5 000 og 6000 timer, og det ble byttet kløtsj da den hadde gått 8 600 timer. Det synes jeg er snilt, sier Røflo.

– Det sier mye om traktoren, men enda mer om føreren, supplerer Bjarne Loe, som blant annet var verkstedleder på Steinkjer fram til 1997.

– Vi har gjort det meste av service og oljeskift selv, og jeg har regnet ut at det har gått ca. 600 liter motorolje gjennom traktoren så langt i dens levetid. Jeg har vært ganske slavisk på å smøre forstilling og laster hver 50. time, og det har vel gått med 100-120 fettpatroner, sier Røflo.

Det er ettermontert demping og tredjefunksjon på lasteren, som ifølge Anders fortsatt er snorrett og fin. Den har imidlertid falmet i lakken og har ikke fått plass på traktoren denne veterandagen. Men Sivert og Anders forsikrer at også lasteren skal plukkes fra hverandre og settes i stand.

800x480 Veterantraktor_Røflo_20221202_15.jpg

ORIGINAL: Jan Kvarmo konstaterer at braketten og lasterspaken han monterte for 30 år siden fortsatt fungerer som de skal.

12 John Deere

Fram til Anders kjøpte sin nye John Deere 2650, var det en John Deere 1640 som var hovedtraktor på gården. Men da de i 1991 investerte i rundballepresse, ble det behov for større traktor.

– Jeg var på tur inn i drifta og følte behov for fornying. På den tiden solgte Felleskjøpet både John Deere og Valmet. Vi hadde begge på prøve, men valgte John Deere, sier Anders. Det har de ikke angret på. For tida er det fire John Deere-traktorer på gården i tillegg til 2650'n, og opp gjennom åra har de hatt til sammen 12 John Deere'er.

– Jeg tror denne 2650'n var den siste 4-sylindrede traktoren i 50-serien med SG2-hytte som ble solgt fra Felleskjøpet Trondheim. På den tida hadde John Deere også kommet med sin 6000-serie, men den kostet nok 50 000 kroner mer. Derfor ble det 2650. Jeg har ikke klart å finne kontrakten og hvor mye jeg betalte, men tror det var rundt 350 000 kroner. Jeg fikk med meg en konvolutt med giroer til alle avdragene, som skulle betales fire ganger i året, og renten var 16 prosent! Det var litt heftig, minnes Røflo.

Han gjør et poeng av at det ikke ville vært noen veterantraktor å feire dersom han hadde fulgt faren Jørgens ønske om å kjøpe en John Deere 1950 for 30 år siden. – Den ville fort blitt for liten og byttet ut, sier han.

Står sterkt i Trøndelag

Jørgen har imidlertid en egen John Deere-historie å fortelle.

– I 1968 var jeg i Iowa et par måneder og så mye landbruk av store dimensjoner. Noe av det som gjorde mest inntrykk, var et besøk ved hovedkontoret hos John Deere i Moline. Vi fikk en fantastisk omvisning og jeg forsto at det jeg så der, lå en klasse over. Det har jeg kanskje greid å formidle videre, sier han.

Felleskjøpet-veteranene som er samlet rund kaffebordet i verkstedet minnes mangt og mye, blant annet den første John Deere-traktoren som ble solgt på Røra, i 1976 – året etter at Felleskjøpet begynt å forhandle John Deere. Det var en 1030-modell med Duun-bøyle som kostet 37 000 kroner. Og Thor Wang husker godt han solgte 35 John Deere'er et år, trolig rundt 1997/98.

– Vi solgte mange 2650, 2850 og 3050, samt 1640 og 1140. Det var et annet landbruk som ikke kan sammenlignes med i dag, sier han.

Ståle Rennemo forteller at Felleskjøpet og John Deere i dag har ca. 35 prosent markedsandel i Verdal og Inderøy. I hele Trøndelag selges det rundt 180-200 John Deere-traktorer i året. Det tilsvarer om lag én dags produksjon ved selskapets fabrikk i Mannheim i Tyskland.

– Vi er del av en stor familie, fastslår han.

Gård med lang John Deere-historikk

I 1979 sørget Jørgen Røflo for at den første John Deere-traktoren kom til gården på Røra. Det var en pent brukt 1630. Siden har i alt 12 «hjorter» har arbeidet på gården, i denne rekkefølgen:

  • 1630 – 78 mod, kjøpt brukt 1979
  • 2130 – 80 mod, kjøpt ny 1981
  • 1640 – 82 mod, kjøpt ny 1982
  • 940 – 83 mod, kjøpt ny 1983
  • 2650 – 92 mod, kjøpt ny 1992
  • 5820 – 04 mod, kjøpt ny 2004
  • 1950 – 94 mod, kjøpt brukt 2007
  • 6230 – 08 mod, kjøp ny 2008
  • 6125R – 13 mod, kjøpt ny 2013
  • 5080M – 13 mod, kjøpt ny 2013
  • 6330 – 09 mod, kjøpt brukt 2017
  • 6120M – 21 mod, kjøpt ny 2021

Den foreløpig siste anskaffelsen, 6120M, er den første Røflo-traktoren med Starfire-kule og autostyring. 5080M-modellen fra 2013 er den eneste 2-hjulstrekkeren av denne modellen som er solgt i Felleskjøpet Agris område. Traktorene med uthevet skrift er de som er på gården i dag.

John Deeres 50-serie

Anders Røflos veterantraktor tilhører John Deeres 50-serie kom i 1985/86, og var en oppgradering av 40-serien. Hele 50-serien ble produsert ved John Deeres fabrikk i Mannheim. Den minste modellen, den 3-sylindrede 1950 med 65 hk, var den mest solgte traktoren i Norge i flere år. De 4-sylindrede modellene var 2250, 2450, 2650 og 2850 og de 6-sylindrede var 3050, 3350 og 3650.

2650-modellen har 3,9 liters motor som yter 78 hk. Traktoren har hurtiggir-transmisjon med 16 gir forover og åtte bakover. Standard girkasse har 30 km/t, men traktoren kunne leveres med 40 km/t.

«Du endrer gir like raskt som forholdene endrer seg og får dermed maksimalt ut av din egen arbeidstid og traktorens muligheter», heter det i Felleskjøpets brosjyre om John Deere 2650 fra 1980-tallet.

800x480 Veterantraktor_Røflo_20221202_18.jpg

VETERANLAGET: Felleskjøpet-veteranene hadde mange minner og historier å dele.