Riktig valg av traktor har stor betydning for traktorøkonomien. Jøran Dahl-Johansen har brukt sine erfaringer som tidligere maskinselger i Felleskjøpet til å gå gjennom hva han egentlig har behov for. Første grep var å redusere traktorstallen fra fire til tre. Men han har også kjøpt en ny John Deere 6R150 for å ha en godt utstyrt og driftssikker hovedtraktor med serviceavtale.
– Det sto litt for mange traktorer her som ikke hadde nok å gjøre om vinteren, sier Dahl-Johansen.
For to år siden overtok Jøran og kona Lill Helen Rabben gård på Sortland i Vesterålen etter Jørans onkel. Her driver de allsidig husdyrproduksjon med Norges nordligste avlsbesetning for girs med rundt 125 purker, melkeproduksjon med 122 tonn kvote og framfôring av ca. 40 okseslakt i året. Lill Helen er tidligere sykepleier, fullførte agronomkurs for voksne i 2020 og har ansvar for grisene. Jøran har fortid som maskinselger i Felleskjøpet, og driver også noe leiekjøring.
Selv om en så omfattende drift genererer mye kjøring, så Dahl-Johansen at de kunne krympe traktorparken fra fire til tre. Samtidig er han bevisst på at den største og mest brukte traktoren må være relativt ny, driftssikker og velutstyrt. Det kommer vi tilbake til.
Ryddesjau og nabosamarbeid
Da Dahl-Johansen overtok Rabben, var det tre John Deere-traktorer og en gammel Valmet, også kjøpt på Felleskjøpet, på gården.
– Jeg syntes vi hadde for mange traktorer, sier han, og gjorde følgende endringer for å få en sunnere traktorøkonomi:
– Vi kvittet oss med en 2005-modell John Deere 5820, som vi fikk godt betalt for. Den hadde faktisk steget i pris. I tillegg solgte onkel hovedtraktoren på gården, en John Deere 6130. Jeg hadde derfor behov for å få tak i en ny traktor ganske fort, og kjøpte en demokjørt 6130R av Felleskjøpet i Brønnøysund som en «mellomløsning». Den blir byttet inn i en ny John Deere 6R150 som jeg bestilte under Agroteknikk høsten 2021. I tillegg har vi en 12 år gammel John Deere 6230 som nummer to-traktor. Den går maks 300 timer i året, og skal i hvert fall få bli her til den er 15, før jeg tenker på å bytte den ut. Og så er det den gamle Valmet'n som går i vedmaskin, tråkking i plansiloen, står litt i gjødselpumpa og andre småjobber, forteller Dahl-Johansen.
GOD NYTTE: Den gamle Valmet holdes i god stand og er uvurderlig til småjobber.
Han sier de har et bredt samarbeid med naboer, og hvis de trenger en ekstra traktor, som for eksempel når husdyrgjødsla skal ut, så låner eller leier de av hverandre.
– Det står alltid en ledig traktor i dalen, sier han.
Har ikke kropp til noe annet!
– Hva er dine viktigste traktorbehov?
– Viktigst er den store traktoren som brukes til alt, som lasterarbeid, transport, såing, gjødsling og alt av jordarbeiding. Det skal den nye 6R150 brukes til, sier Dahl-Johansen.
Han er svært opptatt av å utnytte presisjonsteknologien til John Deere, og har derfor «full pakke» på den nye traktoren.
– Jeg beveger meg ikke ut på marka uten å ha GPS'n i gang. Autostyringen rasjonaliserer kjøringen på jordet, sparer innsatsfaktorer med Geospread'n og sprøyta. Jeg sitter bare og passer på og er helt avslappet når jeg gjør disse jobbene. GPS og AutoTrac er HMS-tiltak nummer én. Jeg har ikke kropp til noe annet!, understreker Sortland-bonden.
PRESISJONSBONDE: Jøran Dahl-Johansen har i flere år kjørt med autostyring og redskapere med seksjonskontroll. – Jeg beveger meg ikke ut på marka uten å ha GPS'n i gang, sier han.
Han bruker seksjonskontroll på Geosprad'n og sprøyta, og autostyring på såmaskinen og Einböck-harva. Han bruker også dokumentasjonsverktøyene aktivt.
– Jeg går tilbake i loggen og ser hva jeg har gjort på skiftene og hva de produserer. Slik ser jeg hvilke tiltak som fungerer og ikke fungerer, sier Dahl-Johansen, som er med i NLR-prosjektet «Presis bonde i nord».
FUNGERTE DET? Dahl-Johansen er aktiv bruker av Operations Center for å ha oversikt over hvordan tiltakene han gjør på gården fungerer.
Byttestrategi
Dahl-Johansen er opptatt av at hovedtraktoren må være i tipptopp stand og kjøreklar til enhver tid. Derfor har han en bevisst byttestrategi.
– Jeg legger opp til å bestille ny hovedtraktor hvert fjerde år. Da har den hele tiden serviceavtale med garanti. Etter fire år har traktoren kanskje ikke passert 2000 timer, og min erfaring er at du da kan gjøre det beste byttet. John Deere-traktorene holder seg i verdi. Du har knapt noe verditap, slik jeg ser det. Min strategi er at jeg skal ha igjen pengene jeg legger i traktoren. Jeg har ikke råd til noe annet. Det er en sparebøsse-tanke rundt dette.
– Er det noe du har erfart som traktorselger?
– Ja. En del kunder som jeg har rådet til samme strategi, har funnet ut at det er de billigste traktortimene de har hatt. Har du traktoren lenge, må du kanskje ha nye dekk og får reparasjoner uten serviceavtale. Det mener jeg et er penger rett ut av vinduet, sier Dahl-Johansen.
Når det er sagt, understreker Dahl-Johansen at han liker å ta vare på utstyret.
– Jeg fikser som regel ting med en gang. Utstyret skal være stelt og i orden. Jeg er ikke helt «psyko», men det skal ikke være vanskelig å overta noe fra meg, sier han.
Laster med vekt
Dahl-Johansen har valgt John Deeres nye frontlaster med vektfunksjon som er integrert med terminalen i traktoren.
– Jeg skal blant annet veie silofôret jeg henter ut av plansiloen og kjører inn i fjøset. Jeg har tenkt å loggføre hva jeg kjører inn, for å få god oversikt. Veiefunksjonen i CommandCenter ser veldig fin ut, sier han.
Mye skreddersøm
Norske kjøpere velger ofte mye utstyr på traktoren, og Dahl-Johansen er ikke noe unntak. Hans nye 6R150 har det meste.
– Norge er et av landene hvor det selges mest utsyr til traktorene. Det henger nok sammen med at det er bonden selv som sitter og kjører. Derfor blir det høy skreddersøm. For min egen del tenkte jeg at 6R-hytta er best for meg. Jeg trengte bare to minutter i den den nye hytta før jeg bestemte meg. I tillegg er utstyret med på å sikre annenhåndsverdien, sier John Deere-entusiasten på Sortland.
