I forbindelse med at John Deere fyller 100 år i år har vi undersøkt litt i veteranmiljøet, og funnet frem til en ganske spesiell traktor. Nemlig en John Deere modell D.
– Etter hva vi vet finnes det kun to eksemplarer av denne modellen i Norge, sier Nils Heien. På det tidspunktet den ble hentet over fra Statene var det den eneste – men i ettertid har det kommet en til. I alle fall som vi vet om, tilføyer Heien.
Nestor
Heien har handlet med veterantraktorer i en årrekke, og er en nestor i veteranmiljøet. Han vet hva han prater om.
– Maskinen er et unikum, og sannsynligvis en av de peneste doningene som går på norsk jord, sier han entusiastisk. Ole Brattekværne som eier traktoren er ikke mindre entusiastisk:
– Dette er rett og slett et smykke av en traktor, slik den er renovert og satt i stand, sier han.
Livslang interesse
Brattekværne er pensjonert gårdbruker, og har vært interessert i traktorer og maskiner hele livet.
– Den første John Deere-en kom til gården her i Vestfold på 40-tallet som en del av Marshallhjelpen, minnes han. – Og siden den gang har jeg hatt en forkjærlighet for dette traktormerket.
STOR STAS: Barnebarnet Jakob synes det er stas når bestefar Ole starter gammeltraktoren.
Likevel skulle det gå mange år før han gikk til det drastiske skrittet å importere en veterantraktor fra Amerika.
Familien Brattekværne har et vennenettverk «over dammen», som en følge av et utvekslingsprogram gjennom Norske 4H. Slik hadde det seg at de for en del år siden ble invitert til bryllup i Minnesota.
– John Deere er naturlig nok stort i USA, sier Brattekværne. – Vi benyttet sjansen til å besøke noen maskinmuseer, og vi kom også i kontakt med noen veteranentusiaster der borte. En av disse hadde en Modell D som jeg til og med fikk lov til å prøvekjøre. Og fra det øyeblikket var jeg i grunnen solgt…
«Skaff meg en sånn!»
Tilbake i Norge ville ikke idéen om en Modell D slippe taket, og tilfeldighetene ville ha det til at Brattekværne og Heien kom i prat da de møttes under Dyrsku´n i Seljord.
– Det viste seg at Nils hadde unik kunnskap og bred erfaring med å kjøpe, samt å hente over veteranmaskiner fra Statene. Mitt budskap til Nils var klinkende klart, flirer Brattekværne: Skaff meg en sånn!
På den måten visste Heien hva han skulle se etter i sin ferd på nettet. Han følger jevnlig med på hva som ligger tilgjengelig på e-Bay og på nettsamfunnet Yesterday´s Tractors. Opp gjennom årene har han funnet mange fine doninger på nett, og flere av dem har havnet i Norge med hans hjelp.
Etter en tids overvåking på nettet dukket den riktige traktoren opp. Brattekværne fikk tilslaget, og etter en del viderverdigheter og transportetapper befant traktoren seg til slutt på Lena på Toten.
– Tidens tann hadde selvfølgelig satt sitt preg på traktoren, og nå handlet det hele om å finne noen som kunne sette den i stand, sier Brattekværne.
Fabrikkny 1948-modell
Det ble Helge Aase som tok på seg jobben med å sette i stand traktoren fra 1948. Aase er også en kjent figur i veteranmiljøet. Hans spesialitet er reparasjon og restaurering av gamle maskiner.
– Vi var ikke i tvil om at Helge var rette mann for jobben, sier Heien og Brattekværne.
Den unike traktoren ble dermed fraktet direkte fra Toten til Aases verksted, hvor han satte i gang med å plukke den fra hverandre helt ned til minste mutter. Det var mange besøk og tett dialog mellom Heien og Aase i den perioden restaureringen pågikk.
– Jeg måtte jo følge litt med å hvordan det gikk med ham, sier Heien. Og i tillegg var jeg jo litt nysgjerrig. Det var et møysommelig arbeid. Nye eller brukte deler måtte skaffes der det var mulig, og der det ikke var mulig å få tak i gangbare ting måtte Aase reparere på andre måter.
For eksempel viste det seg at skjermene var vanskelige å erstatte, så der har Aase faktisk laget nye skjermer. Ingen liten jobb i seg selv, påpeker Heien.
– Det tok vel noe sånt som halvannet år før traktoren var gjenoppbygget, og fremsto som en «fabrikkny» John Deere 1948 modell D, minnes Ole Brattekværne.
I GOD STAND: John Deere modell D fra 1948 fremstår i dag som fabrikkny etter at den er satt i stand av Helge Aase.
Kompromissløs på kvalitet
Underveis var det ikke få telefonsamtaler mellom Aase og Brattekværne, hvor den erfarne mekanikeren måtte dobbeltsjekke med eier hvor han skulle legge lista på restaureringsarbeidet. Tross alt hadde det med tidsforbruk og kostnader å gjøre.
– Mitt svar var alltid entydig: Gjør det som om du skulle hatt traktoren selv, sier den stolte eieren.
Ole Brattekværne angrer ikke på at han var kompromissløs på kvalitet. Hans vilje til å investere det som skulle til for å få alt helt perfekt, har ført til at han i dag eier det som er en av de mest velholdte John Deere-veteraner i Norge.
Likevel vrir han seg litt i sofakroken når vi spør om han tør å tenke på hva det hele har kostet. Nils Heien sitter også helt stille i stolen, uten å fortrekke en mine.
– La oss si at det ble «ganske mange penger», sier Brattekværne etter litt betenkningstid.
Motoren – en strek i regninga
Da Helge Aase begynte å se nærmere på motoren viste det seg at ikke alt var helt på stell der. Dette var en liten overraskelse, og medførte en god del ekstraarbeid.
– Traktoren har antakelig blitt tauet i gang på gir en del ganger, noe som igjen har gitt seg utslag i noen skjevheter og skader som måtte fikses. Nye stempler ble skaffet, og sylindere ble borret for å få alt i tipp-topp stand. De nye stemplene var litt mer krumme på toppen enn de originale, og gir nok litt bedre kompresjon, forteller Brattekværne fornøyd.
Originalt hadde motoren et slagvolum på 8,2 liter og en effekt på ca. 50 hester. Slagvolumet er naturligvis noe større etter borringen og Brattekværne forteller at den svelger unna 16 liter drivstoff i timen. Det er sannsynlig at den restaurerte motoren nå yter tett oppunder 60. Både som en følge av de utbedringer som er gjort, og som en følge av at moderne drivstoff gir noe bedre effekt enn det som fantes på 40-tallet.
– Opprinnelig ble maskinen startet på bensin, og deretter svitsjet man over på parafin når den hadde kommet i gang. Men det går ikke an å kjøre disse motorene på ren parafin lenger. Den moderne parafinen er for feit, nesten som lampeolje, og det går ikke så godt, påpeker Nils Heien.
Traktoren kjøres i dag på en blanding av bensin og parafin i blandingsforholdet 60/40.
Måtte ha plog som sto i stil
– Mye av moroa består jo i å kjøre og bruke doningen, så jeg måtte ha noe utstyr som sto i stil, sier Brattekværne.
I Nederland fikk han tak i en original 3-skjærs John Deere slepeplog fra 1946 som også er restaurert av Helge Aase. Ole Brattekværne gleder seg til våren. Da skal han ut og pløye!
