Bergan gård; Det er forsiktig aktivitet på jordene rundt om på de mellomstore gårdene i Nes kommune, midt mellom tettstedene Vormsund og Årnes, når Samvirke besøker korn- og svineprodusenten Kjell Bjørneng (60). Vi har fått lov til å forstyrre helgefreden annen pinsedag for å se på den nye gjødselsprederen fra Fliegl han nettopp har anskaffet seg fra Felleskjøpet.
Bergan gård er ikke veldig stor, lik de andre i distriktet, men både hovedhuset, driftsbygningene og de andre bygningene på gården er godt vedlikeholdt i nøktern stil. Undertegnede, som er oppvokst ikke så veldig langt unna, har alltid sett på det bølgende, småkuperte jordbrukslandskapet og trodd at slik har det vært i uminnelige tider, i alle fall fra vikingtida eller før.
Siltjord av myr
– Nei, her har det stort sett vært myr inntil begynnelsen av 1900-tallet. Da gikk folk i gang med å drenere myrene og rydde skog, og under «Ny Jord-bevegelsen» på 1920-tallet ble en del eiendommer parsellert ut til småbønder som fikk en jordlapp å leve av, sier Kjell Bjørneng.
Bakgrunnen for dette var myndighetenes ønske om å stanse emigrasjonsstrømmen til USA. Det etablerte «Selskabet Til Emigrasjonens Innskrænkning» i 1905, skiftet navn til «Selskapet Ny Jord» og jobbet for det de kalte en «indre kolonisasjon» mange steder i landet. På begynnelsen av 1920-tallet ble en del eiendommer i Nes solgt og fordelt til småbønder som ville drive, og en av første på Bjørnengs gård het Bergan. Derav gårdsnavnet. Etter den alvorlige tørken på 1930-tallet, fikk Kjell Bjørnengs bestefar kjøpe gården i 1934. Den største jobben med å rydde skog og drenere myrer i området blei gjort så seint som på 1960-tallet.
– Likevel er det ikke så mye myrjord her, men faktisk grei siltjord. Familien har greid å leve av 100 mål, pluss dyr, i over 80 år. Nå har vi kjøpt opp noen småbruk rundt i området, til sammen 500 mål, så det skal bli mulig for eldstemann Vidar å leve greit av gården når han nå snart overtar. I tillegg leier jeg 300 mål av andre.
Bjørneng har også en konsesjonsbesetning på 50 purker og 50 ungpurker, i tillegg til at han som den eneste i Norge leverer avlsråner av rasen Hampshire til Norsvin på Hamar.
Lite rom for sprell
Vidar (32), som er utdannet landbruksmekaniker og jobber som lastebilsjåfør ved siden av å hjelpe faren på gården, tror ikke han kommer til å legge om drifta når han snart overtar.
– Nei, jeg ser liksom ikke de store mulighetene for å finne på noe sprell her. Det blir å drive fornuftig og forutsigbart, som hittil.
Vidar har ingen særskilt agronomisk utdannelse, mens faren har noen kurs.
– Og sjølsagt noen tiårs erfaring med hva som fungerer her omkring. Han blir jo ikke vekk som kunnskapsbank, sjøl om han ikke kommer til å ha på seg støvlene like ofte, sier Vidar.
Mor Berit jobber også full tid på gården, i tillegg til en avløser og ei jente som tar tak i grisehuset i travle tider. Vidar har også en lillebror, Erik, som har oppført et hus på en av jordlappene far Kjell har kjøpt.
– Han tar også i et tak når han kan, men er ellers fullt opptatt med jobben som maskinfører, sier Kjell.
Reinslig
Gjødselsprederen Polyline 11.000 fra Fliegl kom fra Felleskjøpet tidligere i vår. Vidar er spesielt fornøyd med at den er veldig reinslig. Det blir mindre å vaske etter at grisemøkka er spredt utover jordene. I motsetning til kumøkk, kan grisemøkk være en liten utfordring i forhold til renslighet. Den skummer, og har en tendens til av og til å havne på steder den ikke skal.
– Den sprer veldig jevn og fint, ikke noe særlig inn bak på vogna, alt går ut på sidene. Jeg liker å gjøre reint utstyret når jeg er ferdig, med denne sprederen er det en ganske enkel oppgave.
Far Kjell sier at grunnen til at de har vogn, er at de har jord et par kilometer til hver side. Da får de ikke brukt slangespreder. – Vi leide faktisk slangespreder, det er effektivt og øver lite trykk på marka. Planen var å sette på en slangebom bak, så vi kunne kjøre noe i åkeren litt lenger ut på sommeren.
– Det blir veldig mye kjøring om våren. Vi greier å bruke kjøresporene, vogna og pumpa klarer 21 meter bredde. Det var i alle fall planen, å kjøre møkk litt lenger ut på sommeren. Nå er det veldig tørt og fint i år, vanligvis er det mer tørt utpå sommeren. Da får vi også fordelt jobben litt bedre, så vi slipper å ta alt på våren.
Stor pumpe
Men pumpa kan være en utfordring, mener Kjell.
– Den er kanskje litt stor, den drar mye krefter, spesielt når traktoren kanskje er litt i snaueste laget. Det er ingen ting å justere på, bortsett fra på turtallet. Den sprer veldig bredt. Jeg kunne tenkt meg at den spredte litt smalere, men litt lenger. Da er det lettere å kjøre inn på jordet fra hver side. Da hadde vi sluppet å kjøre med full vogn over halve jordet til neste plass.
Kjell tror kanskje traktoren han bruker er litt for liten til dette, bare en femtonner på 120 hk.
– Den drar vogna ganske greit, men vi merker når vi setter i gang pumpa at den trekker mye krefter. Da kjenner vi på at traktoren er litt i minste laget for denne sprederen, med ei så stor pumpe.
Greit forhold
Kjell Bjørneng forteller at han har et greit forhold til Felleskjøpet, men liker å «shoppe litt rundt».
– Jeg er ikke fast kunde noen steder. Jeg liker å sjekke priser på såkorn og gjødsel før jeg kjøper. Jeg handler en del redskaper og maskiner på Felleskjøpet, men ikke alt.
Men han understreker at han har inntrykk av at selgerne på Felleskjøpet er dyktige fagfolk, og har bare positive erfaringer de gangene han har involvert dem i en større investering.
– Jeg fikk noen veldig gode argumenter da jeg skulle kjøpe gjødselspreder, og har ikke blitt skuffet, sier Kjell Bjørneng.
FORNØYD: Kjell Bjørneng (t.v.) og sønnen Vidar er veldig fornøyd med den nye gjødselsprederen fra Fliegl.
