Ved generasjonsskifte av gårdsbruk beheftet med odel er odelsrekkefølgen det naturlige utgangspunktet for hvem som skal overta. Odelsberettigete kan imidlertid fraskrive seg odelsretten og dermed åpne opp for at noen lenger bak i odelsrekkefølgen eller uten odelsrett kan overta.
Ved gårdsoverdragelse etter dødsfall kan visse etterkommere kreve åsetestakst. Som hovedregel innebærer det et avslag på ca. 25 % av takstverdien. Dette avslaget regnes ikke som arv. Ved gårdsoverdragelse mens foreldrene lever kan det gis avslag i form av personlig gave eller forskudd på arv. Forskudd på arv vil bli trukket inn i et senere arveoppgjør, mens personlige gaver som hovedregel ikke blir det. I tillegg finnes regler om etteroppgjør: Medarvinger til den som har overtatt et gårdsbruk i medhold av odels- og åsetesrett kan kreve etteroppgjør dersom nye eier innen 10 år deretter selger hele eller deler av gården med betydelig gevinst.
Arveavgiften er opphevet, men skatt er fortsatt viktig. Før en gårdsoverdragelse bør det undersøkes hvordan ny og gammel eier best mulig kan tilpasse seg reglene om skatt.
