- Med disse investeringene rigger vi oss for en effektiv framtid, sier Trond Fidje, direktør for Landbruk. 

Å legge til rette for at norske kornprodusenter får produsert og levert mest mulig korn av best mulig kvalitet er en av Felleskjøpets absolutt viktigste oppgaver. Kornet er på mange måter blodet i Felleskjøpets årer.

- At vi nå velger å bruke inntil 450 millioner på infrastruktur i verdikjeden for korn gjør det helt tydelig både for oss selv og omverdenen at vi tar oppgaven vår som markedsregulator og industriaktør på største alvor. Skal vi opprettholde vår markedsandel er vi avhengig av å være best i skuronna. Vi må være tilstede der kornet produseres med effektive mottak, sier Trond Fidje.

Involverte bøndene

Våren 2018 besluttet styret å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av verdikjeden for korn. Arbeidet har pågått ett år, og både økonomiske insentiver, anleggsstruktur, logistikk/varestrøm og behov for digitalisering har vært i fokus i en prosess som også har involvert eiere og tillitsvalgte på mange nivåer. En referansegruppe for korn bestående av åtte kornprodusenter med ulike forutsetninger fra forskjellige deler av landet har bidratt direkte inn i arbeidet til Felleskjøpets arbeidsgruppe, som har vært ledet av Amund Dønnum.

- Da korn er en verdikjede med svært små marginer, er vi nødt til å gjøre prioriteringer. Det har derfor vært viktig for oss å involvere medlemmene gjennom en referansegruppe for å meisle ut noen grunnleggende prinsipper for satsingen som alle kan stille seg bak, sier prosjektleder Dønnum.

Lokal tilstedeværelse

Det første prinsippet arbeidsgruppa ble enige om, var at lokal tilstedeværelse i skuronna er Felleskjøpets viktigste konkurransefortrinn.

- Som markedsregulator har vi begrenset mulighet til å konkurrere på pris, men vi kan være best på tilstedeværelse i skuronna. At vi i dag tar imot 60 prosent av det norske kornet kan primært forklares gjennom at vi er tilstede lokalt på 50 steder i kornområdene. Vår viktigste aktivitet er derfor opprettholdelse av lokal tilstedeværelse gjennom effektive mottak og tilhørende gode logistikkløsninger. I dag reduseres verdiskapning på grunn av manglende kapasitet i kornmottak. Det hjelper ikke at man har stor tresker og får høstet i rett tid, hvis man ikke får levert kornet når man ønsker, sier Dønnum.

Han legger til at Felleskjøpet også anser det som svært viktig å være tilstede i randsonene.

- Skal vi unngå etablering av husdyrproduksjon i randsonene med den konsekvens at grasproduksjon overtar, må vi være tilstede også i disse mer marginale områdene, konkluderer han.

Vektlegger kostnadsdekning

Det andre prinsippet arbeidsgruppa kom fram til var at Felleskjøpet Agri skal vektlegge dekning av kostnader i verdikjeden for korn.

Med dagens lokale kornpriser, har vi i ikke inndekning for frakt- og håndteringskostnadene knyttet til mellomfrakt og ekstra håndtering av korn fra primærmottak til kystanlegg eller forbrukssted. Skal vi skape rom til å ruste opp og fornye anleggsstrukturen, kan vi ikke drive med stor underdekning år etter år. Det vil måtte bli en justering av lokal kornpris i løpet av en femårsperiode, slik at det bonden betaler det det faktisk koster å frakte og håndtere kornet, med noen markedsmessige tilpasninger. Det legges også opp til mer dynamisk bruk av incentiver, altså at lokal kornpris og leielagringskostnad kan tilpasses sesongvariasjoner. Blir det store avlinger og høye kostnader til leielager, må disse kostnadene betales av de som produserer varen som må lagres.

KYSTANLEGG: Det koster å frakte kornet fra der det produseres til der det skal brukes. Kornprodusenter må i framtida i større grad bære de reelle kostnadene knyttet til frakt og håndtering

Rasjonalitet

Det tredje prinsippet storsatsingen hviler på, er at økt lønnsomhet i verdikjeden skal komme gjennom rasjonalitet i alle ledd.

- Målprisene følger av jordbruksoppgjøret, så rommet for økt lønnsomhet er først og fremst knyttet til rasjonaliseringsgevinst fra bonden og fram til målprisanlegg ved kyst. For å realisere disse gevinstene må anleggsstrukturen oppgraderes og fornyes. Vi må også legge til rette for bedre samhandling mellom Felleskjøpet og produsentene slik at vi kan bidra til å spille hverandre gode for å legge til rette for rasjonalitet. Dette handler blant annet om etablering av løsning for digital samhandling, innføring av avtaler for levering av alt korn og god dialog rundt lokale mottak om hva som bør produseres hvor for å sikre rasjonell drift, sier Dønnum.

Lave kapitalkostnader, høye vedlikeholdskostnader

Det er i dag et betydelig investeringsetterslep, noe som reflekteres i svært lave avskrivninger, men også i økende drift og vedlikeholdskostnader for Felleskjøpet Agri.

- Det koster å investere, men kostnaden ved å ikke investere vil være høyere på sikt for norsk landbruk. Ved å investere viser vi for oss selv og omverdenen at vi tror på framtida for norsk kornproduksjon. At Felleskjøpet investerer øker den enkelte kornprodusents investeringsvilje og skaper positive forventninger om langsiktig lønnsomhet, sier Dønnum, som mener både framtidstro og mangel på sådan kan være smittsomt.

Disse tiltakene skal iverksettes for å finansiere storsatsingen

  • Justering av lokal kornpris til nærmere kostnadsdekning
  • Etablere en digital plattform for enhetlig samhandling med kornprodsent gjennom kornåret.
  • Innføre bruk av dynamiske insentiver. Blir det for eksempel høye kostnader til leielagring, må de produsentene som skaper kostnaden i større grad enn tidligere bære disse.
  • Innføre faseinndeling av kornåret: Felleskjøpet skal være lokalt tilstede med effektive mottak i skuronnfasen. Utenfor sesong må vi ta ned kapasitet og tilgjengelighet på primærmottak for å redusere kostnader I lagerkornfasen legges det vekt på gode avtaler for effektiv og rasjonell logistikk.
  • Alt konvensjonelt korn på avtale
  • Alt økologisk og spesialkvaliteter på avtale (ambisjon om krav til egen tørke/lager på sikt)
  • Innføring av kostnadsdekning på økologisk frakt

 

SATSER STORT: På sommerens rundreise i Trøndelag fikk John Arne Ulvan og Trond Fidje gehør for at tilstedeværelse i skuronna er Felleskjøpets viktigste konkurransefortrinn.  Her i samtale med fagkonsulent Bernt Eggan.