Bygg er det kornslaget det produseres mest av i Norge. Bygg har de senere årene blitt en råvare som fungerer veldig godt i fjørfefôr. Utvikling av nye byggsorter og forbedring av enzymer tilsatt i fjørfefôret har gjort dette mulig.
På verdensbasis er bygg det fjerde største kornslaget etter mais, ris og hvete. Bygg er det kornslaget som trenger kortest vekstsesong for å bli modent, og kan derfor dyrkes i høyereliggende strøk og langt mot nord. Det gjør den godt egnet til dyrking i Norge.
Tidligere har bygg vært kjent som en noe trøblete råvare å bruke i fôr til fjørfe. Mye har derimot skjedd med utviklingen av bygg de siste 30 årene. I et prosjekt i samarbeid med NMBU (SUSBROIL) kunne vi vise at kornslaget nå er mer anvendelig til fjørfe. Sorter som tidligere ga høy viskositet (seig masse) i fjørfetarmen og forårsaket seig avføring, redusert opptak av næringsstoffer og dårlig strøkvalitet, er avløst av nye byggsorter som har lav viskositet og dermed ikke gir disse utfordringene. Dette har resultert i at bygg gir like gode produksjonsresultater sammenlignet med mer tradisjonelle råvarer til fjørfe.
Tabell 1. Oversikt over ulike kornslag i Norge (SSB, 2025)
| Korn. Avling. 1 000 tonn¹ | |||
|---|---|---|---|
| Prosentendring fra: | |||
| 2024 | 2023-2024 | 2019-2024 | |
| Korn i alt | 1 183,8 | 33,4 | -8,7 |
| Hvete | 229,8 | 22,2 | -48,9 |
| Bygg | 643,8 | 37,6 | 13,8 |
| Havre | 287,4 | 43,6 | 25,1 |
| Rug og rughvete | 22,8 | -26,0 | -55,3 |
| ¹Gjelder korn med 15 prosent vanninnhold. Foreløpige tall fra Norske Felleskjøp november2024. | |||
Bygg er viktig for fremtiden
Korn hører til verdens viktigste matvekster og er svært betydningsfull i menneske- og dyreernæring. Bygg er en lokal og trygg råvare vi har tilgjengelig i Norge. Derfor er også bruk av dette kornet både til mennesker og dyrefôr bærekraftig. Mer bruk av bygg i Norge vil kunne bidra til at matkorn på verdensmarkedet kan fordeles mer rettferdig (Høberg, 2022).
Korn er blant mattypene med lavest karbonavtrykk. Å øke andelen bygg i mat til både mennesker og dyr kan derfor bidra til å redusere forbruket av importerte råvarer som tidvis kan ha lang transportvei. Dette er derfor et viktig steg mot å redusere andelen importerte råvarer i dyrefôr som er et samfunnsoppdrag på bærekraftig fôr.
Bygg er det kornslaget med høyest fiberandel. Den gunstige effekten fiber har vist seg å ha på både mennesker- og dyr, gjør denne råvaren også til et helsebringende bidrag på matbordet.
Hva skjer i tarmen?
Takket være utviklingen av enzymer kan potensialet i bygg og andre kornsorter utnyttes bedre når det inngår i fôr til fjørfe. Enzymer tilsettes i fôret for å hjelpe fuglene å bryte ned komplekse karbohydrater som finnes i korn.
Bygg inneholder vesentlig mer fiber (ikke-stivelses polysakkarider, NSP) enn for eksempel hvete. Betaglukaner er en slik form for fiber. Betaglukaner har vist seg å være en svært gunstig fiber i kosthold til mennesker ved å stabilisere blodsukkeret og ha positiv effekt på tarmhelsen. Det holder deg mett lenger i tillegg til å forebygge livsstilssykdommer, senke kolesterolet og redusere forekomsten av enkelte hjertelidelser, diabetes og kreft. Fjørfe klarer derimot i liten grad å bryte ned betaglukanene, da de mangler enzymer for å bryte de ned. Betaglukaner binder seg til vann i tarmen og danner en seig geleaktig masse som gjør at fuglene tar opp næringsstoffer dårligere (White et al., 1983). Dermed kan det oppstå redusert tilvekst, seig avføring eller skitne egg. For å unngå dette tilsettes det derfor NSP-enzymer i fôr til fjørfe. Dette bidrar til et høyere opptak av viktige næringsstoffer.
Forsøk med bygg til fjørfe
Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført en rekke forsøk over lengre tid der bygg er testet som råvare til både slaktekylling og verpehøner. Det er blant annet testet ulike nivåer av bygg og hvilke NSP-enzymer som gir best effekt når bygg inngår som råvare i fôret. Det er testet bygg til sakterevoksende kylling, kylling i ulike aldere, ulike byggsorter, formalingsgrad av bygg osv. De ulike forsøkene viser alle at bygg fungerer godt som råvare til fjørfe opp til relativt høye nivåer i fôret. Forsøkene viser også at riktig formaling av bygg på fôrfabrikken gir bedre utnyttelse av kornet.
Alle forsøk viser at bygg er en trygg råvare som bidrar med gode produksjonsresultater både hos slaktekylling og verpehøner.
Kilder
Høberg, E. (2022). Vi bør spise mer bygg. https://blogg.forskning.no/blogg-matkultur-og-matopplevelser-mat/vi-bor-spise-mer-bygg/1995731
Myllarinen, P., Schulman, A.H., Salovaara, H., Poutanen, K. (1998). The effect of growth temperature on gelatinization properties of barley starch. Acta. Agric. Scand. B Soil Plant Sci., 48 (1998), S. 85-90
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jordbruk/statistikk/korn-og-oljevekster-areal-og-avlinger
Svihus et al. (2025). Susbroil: https://www.nmbu.no/forskning/prosjekter/susbroil
White, W.B., Bird, H.R., Sunde, M.L., Prentice, N.A., Burger, W.C. (1983). Viscosity of β-d-glucan as a factor in the enzymatic improvement of barley for chicks. Poult. Sci., 62 (1983), S. 853-862
