I grisehuset til slaktegrisprodusent Jon Andreas Johansen er det god stemning. Om en ukes tid skal de 611 grisene leveres til slakt, men foreløpig vralter de intetanende rundt i bingene sine. Noen roter i grovfôret Jon Andreas nettopp har kasta inn til dem, noen leker med et stykke drensrør bonden med stor suksess har gitt dem for sysselsetting. Andre igjen eter i tørrfôringsautomaten eller drikker fra drikkeniplene langs veggen. Både fagrådgiver Nina Irene Horgen og bonden selv er fornøyd med tingenes tilstand i grisehuset. Jon Andreas har vært i samdrift med faren i ti år, men tok formelt over gården og hovedansvaret for to år siden. Siden den gang har han i samråd med fagrådgiveren eksperimentert en del med ulike kraftfôrslag.

Viktig å registrere

Skal man vite hvordan man kan forbedre seg, er det en forutsetning at man registrerer alt man gjør og hvilke resultater man oppnår, mener Jon Andreas. Han registrerer alle innsett i Ingris.

- Siden vi dreiv med kylling før, har det vært en selvfølge for meg å registrere fôrforbruk, tilvekst og fôreffektivitet, men jeg vet at mange ikke gjør dette, sier Jon Andreas. En utfordring for mange produsenter er at de ikke vet nøyaktig hvor mye fôr som går med i produksjonen. Jon Andreas har vekter i tilknytning til kraftfôrsiloene, som automatisk registrerer kraftfôrforbruket. Vektene kosta noen titusener, men bonden er overbevist om at de har betalt seg tilbake flere ganger i form av bedre oversikt over produksjonen.

- Kraftfôret er jo den store kostnaden i produksjonen, så man må ha kontroll på hvor mye man bruker og om grisene nyttiggjør seg fôret, sier bonden og viser fram vektene av typen Skov DOL 99.

Nina Horgen berømmer Jon Andreas for hans tilnærming til fôringa.

- Det er mye lettere for oss rådgivere å gi gode råd når produsenten er opptatt av registreringer. For de fleste blir det også mye mer motiverende og inspirerende å drive med slaktegrisproduksjon, fordi de virkelig ser resultatet av endringer de gjør, sier rådgiveren. Både hun og bonden tror den nye generasjonen svineprodusenter vil være mer opptatt av registreringer enn forrige generasjon.

- Den tiden er forbi da du kunne tjene gode penger på å la ting skure og gå. Marginene i svineproduksjonen er lave, gjelda er høy og både kraftfôrprisen og prisen på andre innsatsfaktorer har økt mer enn kjøttprisen. Da tvinger en profesjonalisering seg fram.

Aktive griser

Alle grisene i grisehuset til Jon Andreas har TN70-purke til mor og Duroc-far.

- Jeg merker jo at dagens gris er en helt annen gris enn den grisen vi hadde for ti år siden. Den er mer aktiv og mindre bedagelig anlagt. De er jo litt som toppidrettsutøvere og må fôres deretter, sier bonden. Han har valgt å høre på fagrådgiveren og gå for en mer proteinrik kraftfôrblanding enn han opprinnelig brukte. Ifølge Felleskjøpet Fôrutvikling burde flere gjøre som ham.

- Det har skjedd veldig mye på genetikksiden de siste åra, og Felleskjøpet har et sortiment som absolutt svarer på den nye grisens behov. Hvis du ikke ser framgang i fjøset, kan det være du ikke har lagt til rette for at grisen skal få vist fram sitt fulle potensial, fordi du fôrer for svakt. Dagens griser responderer raskt på det beste fôret, sier Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling.

720x480 Gi grisene mer protein3.jpg

Automatisk vekt: Med automatisk vekt på kraftfôrsiloen har Jon Andreas nøyaktig oversikt over hvor mye kraftfôr grisene har spist.

Høyere dekningsbidrag

Fôrutvikleren har inntrykk av at mange produsenter er litt konservative og bruker det samme fôret som de gjorde for fem til sju år sida.

- Men den grisen vi hadde for fem år sida, er ikke den samme som dagens gris. Det er altfor mange slaktegris som ikke får vist hva slags resultater de kan levere, fordi fôrstyrken er for svak.

- I svært mange besetninger ville man ha fått bedre fôrutnyttelse, bedre tilvekst, bedre kjøttprosent og høyere dekningsbidrag om de hadde gitt et kraftfôr med mer protein, sier Ekker. Hun forteller at Format Vekst 110 er Felleskjøpets mest solgte kraftfôrblanding til slaktegris, men at mange med fordel heller burde brukt Format Vekst 120, og kanskje også prøvd Format Stjerne 130 i første halvdel av et innsett.

- Vi har i gjentatte forsøk vist at du får veldig god respons ved å bruke Format Vekst 120 eller Format Stjerne 130 i store deler av innsettet. I vinter oppnådde vi i forsøk en fôreffektivitet på 2,4 FEn/kg tilvekst med bruk av Format Vekst 120, og kastratene vokser lett 1200 g/dag på et slikt fôr gjennom innsettet. Dette ser vi også i besetninger uten SPF-status. Kortere framfôringstid og 50 kr bedre dekningsbidrag kan fort bli resultatet av et fornuftig fôrskifte til ei mer proteinrik blanding, sier fôrutvikleren.

Fra spotmarked til fast leverandør

En ting er hva forskerne kan få til av tilvekst og fôrutnyttelse i kontrollerte forsøk. En annen ting er hva man kan få til i helt ordinære fjøs, men også Jon Andreas har sett gode resultater av å skifte til en mer proteinrik kraftfôrblanding. For to år siden fôra han med Format Flex 110. Da var den daglige tilveksten 960 gram per dag. I dag bruker han Format Flex 120, en kraftfôrblanding med noe mer protein, og har han en daglig tilvekst på 1100 gram.

- Petter Northug hadde ikke fått vist hva han var god for om han bare spiste tørre skorper og grisene får ikke vist sitt fulle potensial om de ikke får nok energi og protein i fôret. Jeg var litt frustrert over at tilveksten var under 1000 gram tidligere, og er glad for at det hjalp på tilveksten å bytte kraftfôrtype, sier bonden. Det er imidlertid ikke bare kraftfôret han har endret på. Mens han tidligere kjøpte smågris på spotmarkedet, kjøper han nå smågris fra en fast leverandør. At alle grisene er like store når de kommer og har samme helsestatus, gir slaktegrisprodusenten et enklere utgangspunkt. Slaktegrisprodusenten har også blitt mer opptatt og bevist på gode vaskerutiner.

- Etter at vi fikk en tarmsykdom i fjøset, innarbeidet vi bedre renholdsrutiner. Vi er blitt mye mer nøye med å vaske under bingeskillene og andre steder som er vanskelig å komme til. Først vasker vi med såpe, så desinfiserer vi med Virocid, før vi slår hydratkalk og vann utover i bingene, forteller produsenten. Bedre renholdsrutiner har ført til lavere dødelighet, noe som også påvirker fôrforbruket og fôreffektiviteten.

- Det er ikke trivelig å måtte bære ut døde dyr. Dessuten er det svært dårlig økonomi å fôre opp en gris til 80 kilo uten å kunne selge den, sier svineprodusenten. Han har mål om å forbedre resultatene i grisehuset ytterligere.

- Da gjelder det å fôre riktig, ha god dyrevelferd, unngå sykdom og rengjøre godt mellom innsettene. Alt henger sammen med alt, avslutter produsenten.

 

720x480 Gi grisene mer protein2.jpg

Vil bli bedre: Jon Andreas drev samdrift med faren i ti år, men tok for to år siden over gården. Han leter stadig etter måter å forbedre produksjonen på. Fagrådgiver Nina Horgen er en god sparringspartner.

Opptatt av dyrevelferd

Jon Andreas Johnsen er raus med grovfôret til grisene sine.

I tillegg til at Jon Andreas er svineprodusent, har han også en ammekubesetning og god tilgang på grovfôrarealer. Grisene hans får rikelige mengder grovfôr hver dag.

De første åra hadde vi griser på talle. Da så vi tydelig hvor høyt grisene verdsatte grovfôr. Dette ønsket vi å videreføre da vi gjorde om til tradisjonelle bingeløsninger, forteller bonden. Det første året etter at grisehuset var bygget om, måtte Jon Andreas på månedlig basis bale med ei gjødselpumpe som tetta seg, men etter at han investerte i Landia-pumpe med kutting har gjødselanlegg og mye grovfôr vært en uproblematisk kombinasjon.