03.12.2019 | Camilla Mellemstrand

Ulfnes er opptatt av at hans viktigste arbeidsredskap skal fungere når han trenger dem. Med korte vinduer for alt som skal gjøres på gården har han ikke tid eller lyst til å benytte dagene på verksted. Gårdbrukerens strategi har derfor vært å bytte traktor ofte.

Har du ny traktor, er det liten sannsynlighet for at du må ha store reparasjoner og hvis de først forekommer trenger du ikke betale for dem. Det er en behagelig situasjon å være i, sier bonden.

Lav rente

At denne strategien skal være lønnsom forutsetter at verditapet på traktoren er lavt, at renta er lav og at verkstedkostnadene er høye sammenliknet med verditapet. UIfnes mener alle disse forutsetningene er oppfylt i dagens marked.

Får du en stor reparasjon rett etter at garantitida er løpt ut, kunne det fort lønt seg å kjøpe ny traktor i stedet. En gang fikk jeg en stor reparasjon rett før jeg skulle bytte inn traktoren. Den kosta 60 000. Det tilsvarer flere års verditap. Min erfaring er at John Deere-traktorer har høy annenhåndsverdi og er lette å omsette på bruktmarkedet. Så lenge rentene er så lave som i dag, kan inflasjonen spise opp mye av rentekostnaden, sier bonden.

I dag har han en hovedtraktor av typen 6130 R, som han bruker til transport, rundballepressing, møkkakjøring, skogsarbeid og fôring. I tillegg har han en mindre traktor, en 5125 R, som brukes til gjødsling, slåing, pakking av rundballer og alt av jordarbeiding. Det er hovedtraktoren han bytter ut hyppigst. Før han kjøpte 6130 R, hadde han en 6125 R og en 6430.

Ettermarked er essensielt

Når Olav Håkon skal kjøpe ny traktor, er ikke bare selve produktet, men også et fungerende ettermarked helt essensielt.

Det er innmari viktig at traktoren er en behagelig arbeidsplass og at maskinen er stabil, men det er også utrolig viktig at man får den hjelpen man trenger, når man trenger den. Vi har korte høstevinduer mellom regnbygene her på nordvestlandet og har ikke tid til at utstyret står når været er godt, sier bonden. Han legger til at kvaliteten på ettermarkedstjenestene i stor grad er personavhengige og har variert gjennom hans nærmere 30 år lange forhold til Felleskjøpet.