03.12.2018 | Atle Abelsen

– Jeg har kjørt mye forskjellig opp gjennom, men fra nå av kjører jeg bare på grønt, sier maskinentreprenøren Christian Dobloug i Ringsaker kommune, Hedmark. Tre år etter at den unge maskinføreren satset på eget foretak, har han nå tre heltidsansatte, to deltidsansatte og en rekke «tilkallingssjåfører» som han kan hente inn ved behov.

– Alt i alt er vi rundt ti mann når det er som mest hektisk, sier han. I fjor kjøpte han sin første John Deere, en 6250R, og nå har han nettopp gått til anskaffelse av ytterligere en av samme modell, pluss en 5125R og en 6155R.

Kvalitet på servicen

– Det var liksom aldri tvil. Det måtte bli Felleskjøpet og John Deere. Erfaringen med den første var så bra, serviceavtalen er helt super og ikke minst har de verksteder og dyktige servicefolk over alt der jeg har oppdrag. Vi har fått en del oppdrag også på Hadeland i år, så det er et viktig for oss at de også er der. Kort vei til service, om vi skulle komme i akutt trøbbel.

Trøbbel har det likevel vært lite av, skal vi tro ham. Men Christian vet veldig godt at det er først når noe uforutsett skjer, at den virkelige kvaliteten på en tjeneste viser seg.
– Det lille vi har hatt av erfaring med serviceverkstedet på Hamar, er at de stiller opp uansett når på døgnet det er, helgedager som arbeidsdager.

Inkludert i dette er også den ekstra sikkerheten og tryggheten som ligger i JDLink. Den gjør at om vi får trøbbel langt fra verksted og mekanikere, kan en dyktig servicetekniker raskt kople seg opp på traktoren via JDLink og fjerndiagnostisere, justere parametere, laste ned ny programvare eller i verste fall skaffe seg så detaljert informasjon om feilen at han raskt kan være på pletten med nøyaktig den reservedelen som trengs.

Minimalt med stopptid er utrolig viktig for entreprenører som driver i bransjen til Dobloug. De har forpliktet seg overfor sine kunder gjennom kontrakter med temmelig strenge krav.

– Da er bare den aller beste servicekontrakten god nok. Selv om maskinene er kostbare i innkjøp, er servicekontrakten for oss like mye verdt som selve investeringen i utstyret, påpeker han.

Serviceavtalen han har inngått, varer i fem år eller inntil 5000 brukstimer.
– Når vi kommer til det punktet, må vi vurdere om maskinene har vist seg å være såpass solide at vi velger å kjøre videre noen tusen timer til, eller om vi skal reinvestere. Dette er såpass nye modeller på markedet, at det er umulig å vite i dag hvordan ettermarkedet blir. Tiden vil vise om det blir mest lønnsomt og hensiktsmessig å kjøre videre, eller selge brukt og investere i nytt, sier han.

Massetransport

Dobloug og hans medarbeidere har mest oppdrag med snøbrøyting, massetransport og veivedlikehold for de store entreprenørfirmaene NCC og Mesta. Også lokale entreprenører er viktige kunder. På grunnlag av de mange oppdragene med søfresing om vinteren, har de også investert i snøfresere og strøvogner, begge fra Tokvam. I tillegg har han kjøpt en kompaktmaskin til fra John Deere.

– Også her var serviceavtalen vi har inngått med Felleskjøpet viktig. Men også muligheten vi har for å logge og dokumentere hva vi faktisk strør, som Vegvesenet krever. Våre tre nye Tokvam-vogner har også automatisk hastighetsregulering. Det gjør at sjåførene kan konsentrere seg om trafikkbildet, uten samtidig å måtte justere oljetrykket opp og ned etter hvert som det blir start og stopp i trafikken.

Han er også riktig godt fornøyd med snøfreserne fra Tokvam.
– Her langsmed Mjøsa er forholdene ofte rundt null pluss/minus en tro–tre grader. Det skaper utfordrende forhold for oss som brøyter. Derfor er det utrolig viktig at freseren er effektiv og tar snøen, uansett. I tillegg legger den igjen en veldig fin såle, og høvler godt «neråt», sier brumunddølen.

Framtidsoptimisme

Da han startet å kjøre for seg sjøl for tre år siden, var det gjennom enkeltmannsforetaket Maskinentreprenør Christian Dobloug ENK. I år etablerte han aksjeselskapet Christian Dobloug AS, og kjøpte alt det nye utstyret gjennom dette. De fem hel- og deltidsansatte medarbeiderne er ansatt i begge firmaene, for størst mulig fleksibilitet.

– Vi skulle gjerne flyttet alle aktivitetene inn i det nye aksjeselskapet så snart som mulig, men er bundet opp til kontrakter gjennom enkeltmannsforetaket. Det enkleste er å løpe kontraktene ut, og fase aktivitetene over i aksjeselskapet etter hvert som de løper ut og vi inngår nye kontrakter. Det beste er tross alt å ha ett selskap, fortrinnsvis et aksjeselskap, og holde all økonomisk risiko der, sier han.

Han engster seg ikke for framtida. Dobloug peker på at aktivitetene i regionen øker, bare i Ringsaker er det svært mye å gjøre med utbyggingen av nye E6 og alle de nye aktivitetene rundt Mjøstårnet, Europas høyeste trehus.

– Vi ser nå hver uke nye firmaer som signaliserer at de vil flytte til regionen og etablere seg. Det medfører mye byggeaktiviteter. Dette tilsier at det blir veldig mye å gjøre for både store og små entreprenører i minst ti år framover, tror Dobloug.

Om det skulle knipe, har de fremdeles et landbruksmarked å falle tilbake på. Inntil i fjor holdt han på med en del rundballepressing for regionens bønder.
– Men vi har valgt å fokusere på entreprenørmarkedet. Det er der det virkelig skjer nå, sier han.

Felleskjøpet en god partner

At de er små når det er så mange store kontrakter i omløp, bekymrer ham ikke. – Det er alltid en nisje for oss å klemme oss inn i, og vi kan håndtere relativt store kontrakter innen vår nisje.

Og her kommer også det gode forholdet til Felleskjøpet inn.

– En av fordelene ved at vi er relativt små, er at vi er veldig fleksible og svært raske til å snu oss rundt om en kunde krever det. Vi har erfaring med at Felleskjøpet er med og understøtter raske beslutninger med raske leveranser.

Han legger til at det også ligger en trygghet i at Felleskjøpets salgsapparat har veldig høy kompetanse, ikke bare på det utstyret de selger, men også forstår veldig godt entreprenørens situasjon og deres forhold til deres kunder.

– Dermed kan Felleskjøpet gi oss all den støtten vi trenger til å velge riktig utstyr til de konkrete oppdragene, sier Christian Dobloug.