Hver onsdag møtes entusiastene i traktorklubben Aksel i Stokkegrenda i Melhus rett sør for Trondheim for å skru og løse verdensproblemer. Hjemme hos Lars Stokke har de bygget sitt eget gammeltraktorhus med verksted, utstillingsrom, festsal, bar og utedo. I huset står det rundt 20 veterantraktorer, men de seks klubbmedlemmene vet ikke riktig hvor mange gamle traktorer de har rundt omkring.
– 40..., eller kanskje det er blitt flere nå, ler de.
Klubben ble etablert i 2001 av Arne Qvenild (77), Kåre Skånøy (75), Sivert Tellungen (64), Einar Bitustøil (74) og Lars Stokke (61). Første bokstav i fornavnene ga klubben navn. Senere har Atle Haugnes (62) kommet med. For flere av karene var motivet til en veteranklubb å ta vare på traktorer de har et forhold til.
– Det er noe eget med traktoren du opplevde som guttunge. Du begynner å pusse opp, det baller på seg og bremseklossene er ikke sterke nok, forklarer Stokke.
– Jeg fikk kjøpt tilbake den første traktoren vi hadde på gården, den jeg kjørte fra jeg var fem år, men den sto der og ble ikke gjort noe med, sier Sivert Tellungen. Han understreker at han ikke er den største mekker'n i klubben og er glad for hjelpen han har fått av de andre.
Kåre Skånøy, som blant annet har drevet eget bilverksted i mange år, var i en liknende situasjon. Han fikk tak i en traktor som var maken til den første de hadde på gården, som han nå setter i stand. – Det er en 1940-modell Ford Ferguson, produsert i Michigan, og som kom til Norge som Marshall-hjelp, forteller han.
B, B, M og 2020
Klubben er et fargerikt fellesskap! Og det er vel ikke så rart at Lars Stokke, med base i Felleskjøpet, er den som jakter gule og grønne hjortene. John Deere-veteranene de kan vise fram, er:
- 1939-modell B med jernhjul, opprinnelig fra nord i Trøndelag.
- 1947-modell B, fra Orkdal. En typisk prærietraktor med smal hjulstilling foran til bruk i maisåkre.
- 1949-modell M med opphav i Leirfjord i Nordland.
- 1970-modell 2020 brukt i Nord-Gudbrandsdalen.
De tre eldste er produsert i USA, alle med motorer som yter ca. 22 hk. Den yngste er produsert i Mannheim i Tyskland og har en 55 hk motor. To av traktorene fant Stokke på finn.no, og én kom han over i en garasje i Orkdal.
– Går diskusjonen om traktormerker varm?
– Nei, ikke i det hele tatt. Vi har ganske høy mobbefaktor, men også veldig høy takhøyde, forsikrer karene.
Får alltid gjort noe
Klubben samles 38-40 ganger i året og det er ført protokoll fra første dag. Den er det Einar Bitustøil som tar seg av. Han er «bygutten» i gjengen, med lang fartstid fra NRK og bosatt i Trondheim.
– Jeg vokste opp i Rauland med landbruk rundt meg og har hele livet vært interessert i veteranbiler og landbruksmaskiner, sier Bitustøil, som kom i kontakt med de andre i klubben gjennom en bonde og god venn i Melhus.
– Vi så at en må være flere for å få gjort noe, og det er det som er så bra med gruppa vår. Vi møtes en gang i uka og får alltid gjort noe, sier han. Selv har han tre veterantraktorer.
Planer om påbygg
Etter først å ha drevet den plasskrevende hobbyen i en stall på gården hos Qvenild, begynte de på det nye traktorbygget i 2006. Alt er gjort på dugnad og det aller meste er satt opp med gjenbrukte materialer og virke fra egen skog.
– Det blir jo ganske arbeidsomt når du må bygge hus for å få restaurert traktorene dine. Og nå er det blitt så fullt at vi har begynt å sysle med tanken om påbygg, ler Stokke.
– Vi har det veldig sosialt og har drukket mange liter kaffe, sier Skånøy. På tomta har de også en gammel smie, som Skånøy nærmest bodde i som guttunge, der alt originalt innhold er tatt vare på og som de ønsker å sette i stand.
Skånøy er for øvrig fiskehandler og sjefskokk når klubben runder av året med sitt tradisjonelle lutfisklag.
– Det kjøpes inn ett kilo fisk per person. Den serveres i to runder med hvile imellom, forteller veterangjengen.
Entusiastene i traktorklubben AKSEL med prakteksemplarer av gamle John Deere-veteraner. Fra venstre Kåre Skånøy, Lars Stokke, Atle Haugnes og Sivert Tellungen.
Denne B-modellen fra 1947 er en typisk prærietraktor med smal hjulstilling for bruk i maisåkre.
