Et godt planlagt beitregime gir dyra tilgang på frisk luft, trim, og ikke minst, de henter næringsrikt fôr helt uten bruk av maskinelt utstyr, plast eller strømkrevende fôrutlegger. Både fulldyrka- og innmarksbeiter må stelles i vekstsesongen for å være mest mulig attraktive for dyra. Det kan derfor lønne seg å investere litt tid både til gjerding og beitepussing.
Sjekk pH på innmarksbeitet
Innmarksbeiter som over år er blitt gjødsla med handelsgjødsel vil sannsynligvis ha lav pH om det ikke er kalka jevnlig. En jordprøve vil vise pH-tilstand. På beiter der dyr ikke har tilgang til kraftfôr er også magnesiuminnholdet (Mg) en viktig parameter – er Mg- tallet under 7-9, bør du kalke med magnesiumholdig dolomitt.
Hindre frøsetting
På alle beiter vil det komme flerårig ugras som beitedyra vraker – noen ganger fordi de slippes ut for seint, andre ganger er det på grunn av smak eller plantene kan være giftige. Om en ikke klarer å fjerne alt ugraset er det uansett viktig å pusse beitet for å hindre ny frøspredning.
Bekjemping av sølvbunke, lyng, kjerr og kratt, krever robuste gras- og kvistknusere. Slike redskaper er godt egnet for nabosamarbeid, leiekjøring, beitelag o.l.
Komplett program fra Kverneland
Kverneland produserer snittere både for front- eller bakmontering og for enkelte modeller, en kombinasjon. Programmet spenner seg fra den enkle FML snitteren til robuste entreprenørmaskiner som FRO multiknusere. Skal maskinen benyttes til flere jobbtyper kan en multiklipper være aktuell. Dette er en maskin som kan arbeide bak traktoren eller ut på siden, samtidig som den kan svinges opp eller ned for slått av vei- og grøftekanter.
Alle Kvernelands klippere har vertikalroterende rotor med mulighet for bruk av forskjellige knivtyper, avhengig av det dominerende bruksområdet. Regulering av arbeidshøyden skjer ved bruk av slepesko, støttehjul eller valse. Valse gir den mest nøyaktige høydejusteringen.
Kverneland FRH beitepusser er en pålitelig universalmaskin for kutting av gras, beiter, brakkmark og stubb.
Gode råd for godt stell
Valg av riktig knivtype
Hammerkniven er et godt alternativ. Denne kniven er godt egnet under alle forhold, da den kommer til sin rett i utmark med kraftig undervekst og småkjerr.
Sikkerhet er viktig
Kjøring med beitepusser krever omtanke. Sørg for at deksler er intakte og at ingen oppholder seg i området rett bak maskinen. Stein og andre fremmedlegemer vil kunne gjøre stor skade hvis det ikke tas forholdsregler.
Jevnlig pussing
For å opprettholde en høy produksjon på beitet er det en fordel å kjøre over med snitteren etter hver beiteomgang for å ”jevne beitet”, slå ned uønsket vegetasjon, ugras og lignende. Erfaringer viser at beitepussing rett etter beitingen gir raskere gjenvekst.
Sølvbunke – en utfordring
Sølvbunke kan være et problem, spesielt på beiteareal med låg beiteintensitet og med dårlig drenert og kalkfattig jord. Sølvbunken har liten produksjon, er lite smakelig, og gir dermed dårlig utnytting av beitearealet. Sølvbunke sprer seg bare ved naturlig frøsetting.
Hvordan holde nede eller fjerne sølvbunke fra beitet?
Sprøyting er dyrt og krever omfattende omlegging. Beitepusseren er derfor et godt alternativ.
- Høy pussing har liten effekt og gir ingen reduksjon i antall sølvbunketuer. En vil kunne se en reduksjon i tuenes størrelse, men etter kort tid vil de være som før
- Lav pussing med stubbhøyder på 2-5 cm vil gi reduserte tuer i omfang, men de dør sjelden helt ut. Over tid vil denne behandlingen gi et mindre areal dekt med sølvbunketuer. Lav stubbhøyde om høsten er det mest effektive, men dette skader også det ønskede beitegraset som bør gå inn i vinterdvalen med en lengde på ca. 10 cm
- Svært lav pussing, bortimot jordarbeiding, kan drepe en del sølvbunketuer, men det vil gå ut over de ønskede grasartene. Men graset vil som oftest komme raskt tilbake uten varig skader.
Hester er gode bidragsytere
En annen måte er å ta en lav pussing tidlig på året og satse på beiting av sølvbunke-gjenveksten. Størst effekt av beitingen får en ved høyt beitetrykk. Hester er effektive - de er de eneste som virkelig setter pris på dette fôret.
Hvordan holde sølvbunken på et akseptabelt nivå uten sprøyting?
For å holde sølvbunken på et akseptabelt nivå uten sprøyting vil det være riktig å legge opp til én gangs lav pussing pr. år, fortrinnsvis på høsten og over flere år. Flere gangers pussing pr. år har ikke gitt noe bedre resultat enn én behandling.
Punktsprøyting mot sølvbunke i beite
Er det aktuelt å sprøyte sølvbunke med glyfosat, må det være aktiv vekst i planta og du kan blande 100-150 ml Gallup Super/Roundup, eventuelt 75-90 ml Roundup Flex, eller 65-80 ml Credit Xtreme i ei 10 liters sprøyte. Dersom den sprøytes på høsten er den lett å frese bort på våren, og du bør så i engfrø i «krateret» etter sølvbunken. I et langvarig beite vil ei beiteblanding med rapp være mest aktuelt.
Høymole
Ved sprøyting eller mekanisk bekjempelse er det viktig å sette inn angrepet når planta er svakest, altså når den har brukt mye opplagsnæring fra rota til å danne blad – og før planten sender ny næring ned til rota igjen. For høymole er dette når den har en stor rosett og akkurat begynner å strekke seg. Sprøyting med f.eksempel Harmony (3,5 g + klebemiddel) vil ha god effekt, men en må være obs på at sprøyting midt i vekstsesongen setter graset noe tilbake samt ta hensyn til behandlingsfristen på 7 dager før ny beiting. Det kan derfor være en fordel å kombinere beitepussing på sommeren med sprøyting etter siste avbeiting (NB også nå: rosettstadie og god vekst i planten)
Lyssiv
Lyssiv og knappsiv er et økende problemugras i eng og beiter på Vestlandet. I en rapport som NIBIO, NLR m.flere har gitt ut, er den sårbare perioden for lyssiv midt på sommeren (siste 14 dagene i juli), og det er da du har størst effekt av ulike kutte-tiltak – helst så dyp pussing som mulig (men da tar du kanskje også noe av de ønska grasartene) – Dette må gjentas over noen år. Aller best: ryddesag med kniv som kan grave seg et par cm ned i tua. Sprøyting mot lyssiv gir best resultat i juni, når sivet er i god vekst. Da er det Agroxone/MCPA (240 ml) som virker best.
Hundekjeks
Hundekjeks dominerer ofte på beiter der dyr slippes ut for seint – Og etter hvert dominerer den snart i alle krinker og kroker der det ikke beites eller drives aktivt landbruk lengre. Den dekker sine arealer såpass godt at den enkelte steder er en trussel for biologisk mangfold.
Her er det ingen god fasit på når det er best å gjennomføre mekanisk bekjempelse, da den er rask til å kompensere med flere skudd om den blir slått for tidlig, og allerede har samla opplagsnæring og nye frø om du er for sein. Det kan se ut som en slått mellom blomstring og frømodning kan være det mest optimale. Dette vil redusere bestanden om det gjøres over flere år. Skal du sprøyte mot hundekjeks, er Harmony 50 SX + klebemiddel (3-3,5 g) effektivt. Kombinerer du beitepussing et par ganger på sommeren vil du kunne sprøyte på rosettstadiet/begynnende strekking på høsten.
For andre problemugras i varig eng og beite, finner du sprøyteanbefalinger i Felleskjøpets plantevernkatalog, side 43 eller i virkningstabellene s.202
