De siste årene har aktiviteten med grøfting tatt seg opp. – En åpenbar forklaring er at vi nå ser et noe våtere klima enn vi har vært vant med fra tidligere, mener Eivind Bergseth. Men det er også andre aspekter som helt klart spiller inn.
– I siste landbruksoppgjør ble grøftetilskuddet doblet – noe som gjorde at mange bønder bestemte seg for å sette i gang. Men spør du meg burde grøftetilskuddet være enda høyere enn dagens nivå, for å stimulere til ytterligere forbedringer på norske landbruksarealer, presiserer Bergseth.
Tar man en titt innover på åkerlandskapene på Hedemarken ser man at «blauthølene» på åkrene har blitt større år for år. Sannsynligvis henger dette sammen med økte nedbørsmengder, eller at det kommer mer nedbør i slengen når det først kommer.
– De gamle grøftesystemene klarer ikke lenger å ta unna. Det kan være lenge siden de ble tatt opp sist, og man kan ikke forvente at ei grøft fungerer godt i spesielt mye mer enn 30 år.
Større og tyngre maskiner
Med effektiviseringa i jordbruket det siste tiåret er det også en trend med større og tyngre maskiner. Dette kan bidra til at rørene som ligger der nå faktisk kan være ganske flatklemte, og da sier det seg selv at dreneringen ikke fungerer tilfredsstillende.
– De gamle grøftene ligger ofte for grunt, sett i lys av dagens maskinpark. I mange tilfeller ikke på mer enn 60-80 cm. Av andre ting vi legger merke til når vi vurderer de gamle grøftesystemene er at utløpene ofte også er for grunne og at avskjæringsgrøfter er for dårlig vedlikeholdt.
Rørene i nye grøfter legges i dag på 100-120 cm dybde. Det har blitt vanligere å grøfte systematisk. Systematisk grøfting innebærer at man legger drenering med en bestemt avstand over et større areal. På steinfattig jord kan en benytte raadahlshjul, kjedegraver eller grøfteplog og få røret ned på riktig dybde uten å måtte ta opp grøfta med gravemaskin. Meget kostnadseffektivt og tidsbesparende, sier Bergseth.
Tester nye systemer
– Tradisjonell metode med sagflis som filtreringsmateriale er det beste, mener han. Der hvor man ikke har tilgang til sagflis kan man ty til grøftegrus/elvegrus som også fungerer fint. Samtidig må man være åpen for å teste ut nye systemer.
TRADISJONELL METODE: Bildet viser 110 mm rør, nedlagt med sagflis som filtreringsmateriale. Foto: Ole Rustad
I Danmark og Tyskland har man de siste 30 åra brukt rør med ferdigsydde filterstrømper, men dette har ikke vært så vanlig i Norge.
– Rent fornuftsmessig er det ikke noe som tilsier at det som fungerer i Danmark og Tyskland ikke skal fungere i Østfold, Vestfold eller Akershus. Vi har kanskje bare vært litt treige på avtrekkeren her i landet – derfor er denne teknikken ganske ny hos oss, funderer Bergseth.
NLR-rådgiveren kan fortelle at det er lagt ned denne type rør på et testfelt på Ås for noe år siden.
– Det var Atle Haugen fra NIBIO som fikk gjort i stand testfeltet, og foreløpig ser det veldig lovende ut. Men tre-fire år er for kort tid til å kunne konkludere sikkert. Det må få ligge noen år til, og vi følger spent med på utviklingen.
Mange fordeler
Det er mange fordeler med et oppgradert og godt vedlikeholdt grøftesystem, fremholder Eivind Bergseth, og nevner i fleng:
– For det første får man et jordsmonn som tørker raskere opp på våren, noe som naturligvis medfører at man kan komme tidligere utpå med maskiner i våronna. Det kan i enkelte tilfeller dreie seg om flere uker forskjell. Dette gir større fleksibilitet for bonden, og planleggingen blir enklere. Jordsmonnet tørker også fortere opp etter nedbør, og på den måten blir jorda mer kjøresterk. Dette er et godt poeng i slåttonna når graset skal inn.
Plantene trenger også lys og luft, ikke bare vann, og vokser bedre i et godt drenert jordsmonn. Dernest kommer det en miljøeffekt, da tørrere jord i seg selv avgir mindre klimagasser.
Kan bli bedre på vedlikehold
Bergseth mener man bør bli bedre på vedlikehold.
– Spyling er et godt alternativ når det gjelder å forlenge grøftas levetid og effekt. Det finnes noen aktører som leverer denne tjenesten.
NLR-rådgiveren skulle gjerne sett at det fantes flere som kunne utføre slikt arbeid. Hvis man har riktig utstyr er det tross alt mye mindre arbeid å rengjøre et rør som ligger der, enn å grave det opp og legge ned på nytt, konkluderer han.
SPYLING AV GRØFT: Eivind Bergseth (t.v.) er rådgiver i hydroteknikk hos NLR Innlandet. Her er han i full sving med spyling av grøft. Foto: Ole Jacob Ulberg
