Har du havre i vekstskiftet neste år? Eller vurderer du om det kan være noe for deg? Kraftfôrbransjen ønsker seg mer havre og mindre bygg, og prisen på havre har økt mer enn byggprisen. Det er etterspørsel etter havre til gryn, og spesielt økologiske mathavre er det underskudd på. De siste årene her det også blitt importert såkorn av havre. For de som ikke dyrker andre kornsorter på gården, kan spesialproduksjonen glutenfri mathavre være noe å vurdere.
Unik erfaringsbank til lokal bruk
Banken med erfaringer fra norsk havredyrking har økt med 210 til totalt 1 977 observasjoner etter avlingsåret 2024. Havrebøndene, som har svart på over 50 spørsmål om alt fra såmengde til avling, kommer fra hele landet. Du kan derfor selv velge hvilken gruppe du vil sammenligne deg med, for eksempel dyrkingssone, jordart eller kommune. Som tidligere kan du også i år laste ned et regneark med et dashbord fra norskhavre.no, hvor du kan gjøre egne utvalg.
DASHBORD: I regnearket kan du velge hvem du vil sammenligne deg med ut fra geografi, jordart etc.
Hva er beste praksis?
En samling av erfaringer er ikke det samme som kontrollerte forsøk, men vi har likevel forsøkt å trekke noen generelle konklusjoner ut av dataene. Avlingsmengde er sterkest korrelert med delt gjødsling, pH i jorda og nitrogengjødslinga i datamaterialet. Det er også viktig å påpeke at statistisk sammenheng ikke trenger å bety at det er en årsakssammenheng. For eksempel følger det ikke automatisk med høy avling med såkornkontrakter, selv om såkorndyrkere gjerne tar litt større avling enn andre.
Hvilke av bondens valg ser ut til å ha gjort størst utslag på avlinga?
Skillet mellom konvensjonelt og økologisk dyrking er mest tydelige når det gjelder avling, med 418 mot 393 kg/daa i hele perioden. I 2024 var forskjellen 494 mot 320, men mindre signifikant. Beregninger av dekningsbidrag i 2022 viste at de økologiske havredyrkerne gjorde det bedre økonomisk, så her må også innsparte kostnader og økte priser og tilskudd telle med i vurderingene.
Delt gjødsling målt i forhold til en enkel vårgjødsling har gitt 525 mot 377 kg/daa i hele perioden. I 2024 var forskjellene litt mindre med 522 mot 453.
Stråforkorting henger signifikant bedre sammen med bedre avling enn ubehandlet i hele perioden med 543 mot 344 kg/daa for usprøyta, men det var ikke signifikant forskjell i 2024.
Soppsprøyting og avling henger også signifikant sammen med 551 mot 404 kg/daa ved usprøyta, men her var det heller ikke signifikante forskjeller i 2024.
Nitrogengjødslinga forklarer ca 10 prosent av avlingsvariasjonen.
Nitrogengjødslinga kan forklare rundt 10 prosent av variasjonen i avling i perioden, der en beregning viser at et ekstra kilo nitrogen henger sammen med ca 18,7 kg større avling, så lenge vi holder oss innenfor 10 – 15 kg N/dekar.
Det er sterk sammenheng mellom avling og pH, så det kan se ut til å lønne seg godt å kalke for mange.
Nyere havresorter gir som regel bedre avling, men det er mange gode norske havresorter med forholdsvis liten forskjell, så sortsvalget kom ikke opp som en hovedfaktor i Havre-NM år. Det vil si at andre faktorer har vært viktigere. Se også Nibio sine verdiprøvinger i havre hvor sortene blir testet i kontrollerte forsøk.
Heldige vinnere
27 av havrebøndene som delte sine erfaringer fra 2024 har fått premier som er gitt av medlemmer i Norsk Havreforening. Deriblant var det storsekker med såkorn og gjødsel, gavekort fra Felleskjøpet Agri og mye annet. Les mer om Havre-NM på norskhavre.no. Der kan du også laste ned regnearket.
HELDIG VINNER: Jan Trygsland i Porsgrunn var en av de heldige som ble trukket ut med premie i Havre-NM. Han fikk en storsekk med den nye, høytytende havresorten Ridabu fra Graminor. Foto: Graminor
