Prosjektet er en del av intensjonsavtalen mellom Felleskjøpet Agri, Yara, Norgesmøllene, Mesterbakeren og Reitan Retail, som i februar gikk sammen om å redusere klimagassutslipp i hele matkornkjeden fra bondens jord til ferdig brød i butikkhylla. Her skal alle ledd bidra, og Felleskjøpet deltar fra bondens side.
I juni møttes representanter fra aktørene på Volds gård på Stange. Samlingen ble en viktig arena for å knytte intensjoner til praksis, og for å se hvordan bondens valg på jordet påvirker klimaavtrykket på ferdig brød.
– Kornprodusentene må identifisere og iverksette tiltak i driften. For å lykkes med å kutte utslipp og styrke norsk sjølforsyning må hele verdikjeden forstå hva som faktisk skjer på jordet. Det er her endringene starter, sier Ragnar Dæhli, forretningsområdesjef i Felleskjøpet Agri.
Ragnar Dæhli i åkeren hos Olav Vold: – Skal vi nå klimamålene, må vi teste, dokumentere og lære underveis. Foto: Eva Olssøn
Erfaringene til Olav Vold
På slutten av sesongen kan Vold oppsummere med gode resultater:
– Avlingene har vært bra i år, men det henger også sammen med gunstige værforhold. Tiltakene jeg har prøvd har fungert godt i praksis, og det er lærerikt å kunne sammenligne erfaringene våre i prosjektet, sier han.
Han har testet flere av de 21 tiltakene, blant annet redusert pløying, rask halmomdanning, presisjonsgjødsling med Yara-sensor, biodiesel i maskinparken og spredning av husdyrgjødsel på høstkorn.
– Det mest verdifulle er å gjøre dette i fellesskap og å rapportere systematisk. På sikt håper jeg tiltakene også vil lønne seg økonomisk, slik at bonden får igjen for innsatsen, sier han.
Olav Vold: – Som en av ti pilotbønder tester jeg flere klimatiltak. Noen av de har jeg brukt i flere år, men for eksempel så er biodiesel noe nytt jeg har testet. Dethar fungert godt og kan bli et viktig valg dersom prisen blir konkuransedyktig, sier Olav Vold. Foto: Eva Olssøn
Dokumentasjon, klimaeffekt og resultater til å stole på
Ragnar Dæhli peker på fire sentrale deler av prosjektet som er avgjørende for å lykkes. Han fremhever at prosjektet både handler om konkrete tiltak på gården og systemer som sikrer kunnskap og troverdighet.
Den første delen handler om dokumentasjon.
– Krav om dokumentasjon er helt avgjørende, sier Dæhli. Sammen med KSL har prosjektet utviklet en løsning som gjør at bøndene kan registrere tiltakene på en måte de er vant til. Dermed blir det enklere å vise hva som faktisk er gjennomført, uten å legge på unødvendig byråkrati.
Den andre delen er å kvantifisere klimaeffekten av tiltakene. NIBIO har bidratt med å regne på utslippene, basert på forsøk og referanser.
– Det er viktig å kunne vise den faktiske effekten, ellers risikerer vi at dette bare blir gode intensjoner uten innhold, sier Dæhli. Beregningene gir verdikjeden et solid kunnskapsgrunnlag for videre satsing.
Den tredje delen gjelder tiltak som ikke direkte reduserer klimagassutslipp, men som styrker natur og miljø. ThermoSeed-behandlet såkorn reduserer behovet for kjemiske midler, og lerkeruter gir fugler bedre leveområder midt i åkeren.
– Vi må ha blikket både på klima og biologisk mangfold. De to henger tett sammen, sier Dæhli.
Den fjerde delen er tredjeparts verifisering. For å unngå grønnvasking har NORSUS analysert resultatene som en uavhengig aktør. De har sett på klimaavtrykket fra hvete- og havredyrking med og uten tiltakene.
– Uavhengig kontroll gir oss troverdighet og gjør at både bønder, bransje og forbrukere kan stole på resultatene, sier Dæhli.
Han trekker også fram at pilotbøndene allerede har levert konkrete endringer.
– Flere har tatt i bruk biodiesel for første gang, blant annet Olav Vold. Det gir en direkte klimaeffekt og viser hvordan nye løsninger faktisk kan tas i bruk. Hvis prisen blir konkurransedyktig, er dette et tiltak mange flere kan velge, sier han.
Hele kjeden må bidra
Prosjektet handler om at alle ledd i matkornkjeden fra bonden som sår til bakeriet og butikken som selger – skal bidra til lavere klimaavtrykk. Erfaringene fra pilotgårdene gir verdifull kunnskap, men ansvaret deles mellom gjødselprodusent, mølle, bakeri, dagligvare og bonden selv.
Slik bygges et felles grunnlag for å redusere utslipp og samtidig sikre robuste avlinger til nytte for bonden, næringen og forbrukerne.
I tillegg skal alle pilotbøndene og de sentrale aktørene i prosjektet møtes til erfaringsutveksling etter sesongen. Der skal resultatene fra 2025 diskuteres, og det legges planer for hvilke tiltak som bør videreføres eller utvides i 2026. På denne måten sikres en felles læring og en retning for de neste stegene i arbeidet.
