- Norsk Landbruksrådgiving har samla seg, både sine egne regionale selskaper i en organisasjon og en mengde ressurser ett stort prosjekt. Det skal det bli bedre rådgiving av, sier direktør Bjarne Holm på Kornkonferansen 2024.
Bruker alle mulige data for å gi bedre prognoser
- Kan vi ved å samle alle tilgjengelige data på et sted skape et verktøy som hjelper flere til å gjøre en bedre jobb med norsk korn? Bjarne Holm presenterte Kornmo, et fireårig prosjekt innovasjons- og forskningsprosjekt fra 2020 – 2024, som kombinerer ny teknologi med mange ulike data:
- Avregningsdata fra alle kornmottak i hele landet ned på det enkelte lass og organisasjonsnummer fra hele kornbransjen siden 2018
- Søknader om produksjonstilskudd fra alle kornbønder
- Værdata fra alle målestasjoner i Frost-databasen til Meteorologisk institutt
- Satellittbilder fra Senteniel Hub med flere ulike satellitter
- Kartdata og stedfestet informasjon fra Geonorge
- Jordsmonnskart fra Nibio
- 700 enkeltforsøk i korn hvert år rundt i hele landet som NLR har gjort i egen regi
- 1500 av bøndenes egne dyrkingserfaringer fra Norsk Havreforening
- Analyser fra Eurofins Norge
I Kornmo-prosjektet er det tidligere vist at man kan bruke satellittfoto, offentlige kart og registre sammen med kunstig intelligens for å gjenkjenne kornart og forutse kornavlingen på alle jorder i en region. I stående åker traff modellen med en feilmargin på 76 kg høstet avling pr dekar. Universitetet i Agder og konsulentselskapet inFuture har bidratt med kunnskap om kunstig intelligens, og Terje Holm sier at nøyaktigheten framover kommer til å være avhengig av datagrunnlaget og treningen av algoritmer i nevrale nettverk.
Fra region til kommuner og enkeltbruk
Bjarne Holm viste på Kornkonferansen hvor omfattende datamateriale som finnes i prosjektet, og hvordan disse kan vises på direkten ved hjelp av PowerBI, en programvare for datavisualisering utviklet av Microsoft. Bjarne sammenligna kornavlingene og verdiene av disse mellom 2022 og 2023 i Viken og Innlandet fylkeskommuner. Og så gikk han og prosjektleder Sveinung Slyngstad, som begge har fulgt Kornmo-prosjektet fra Felleskjøpet Agri over til NLR, gjennom hvordan man kan se på data for en enkelt kommune, både historisk og som prognoser. Dette kan også gjøre på enkeltbruk.
- Hvordan vil dere formidle prognosene til bonden?
- Det må i første omgang bli gjennom NLR sine rådgivere. Prosjektet har pr i dag ikke midler til å lage en løsning der bonden selv kan se på prognoser for sitt foretak. Prognoser på kommune og fylkesnivå kan vi publisere på eksempelvis nlr.no, og det kan være interessant at NLR rådgiverne viser Kornmo-løsningene i infomøter og grupperådgiving. Det vil gi bøndene mulighet til å gi oss direkte tilbakemelding på Kornmo-løsningene, som vil være av stor nytte for oss i prosjektet.
- Kan dere lage en prognose som viser om blir det fôrhvete eller mathvete?
- Vi har nok data til å trene opp en KI-algoritme på kornkvalitet, og vi jobber nå med å bygge datamodellene. Vi vil trene KI-modellen fremover, slik at vi kan kjøre prediksjoner til sesongen. Det vil bli veldig interessant å analysere resultatet når vi får inn kornet til høsten.
- Kan markedsregulator og industrien få tidligere eller bedre prognoser?
- Vi har dialog med Matkornpartnerskapet og markedskoordinator, og har testet ut løsninger basert på deres ønsker. De fikk i 2023 Kornmo sine prognoser som et supplement til sitt prognosearbeid. I år kjørte vi prognosemodellen for uke 26, 29 og 31. Vi laget også en løsning som viser mengde og kvalitetsdata for alle leverte kornpartier pr uke. For industrien generelt vil det være mulighet å få prognoser fra Kornmo.
- Kan vi få mer informasjon om hvordan sortene presterer i ulike områder?
- Sortsdata registreres på mottakene i dag, men det har tatt litt tid å få disse dataene gjennom systemet til Landbruksdirektoratet. Det er et sterkt ønske fra oss å få dette med.
- Vil dere spørre bonden om data fra egen gård, som Havreforeningen gjør?
- Det er interessant å se det store engasjementet, og hva Norsk Havreforening har fått ut av det. Vi har jevnlig vurdert å forespørre bønder direkte om relevante data. Men vår kongstanke har vært at bonden skal slippe å registrere mer. Vi vil heller hente data fra eksisterende systemer bonden benytter i dag. Et eksempel på kilde kan være KSL, svarer Bjarne Holm.
Kornmo er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri gjennom Norges Forskningsråd.
