KIRKEJORDET: Øystein Mysen dyrker Ridabu havre på Fjøsjordet nærmest og Kirkejordet mot Eidsberg kirke. 

– Jevn og fin åker uten legde er det vi vil ha, for det gir mest overskudd, sier Øystein Mysen, når han står på låvebrua og ser utover ganske så fine åkre med havre, hvete og åkerbønner. Havrerislene nærmest låven har stort tverrsnitt, og åkeren står godt, selv om den er full av vann fra uværet «Hans», som var på vei forbi, da Samvirke var på besøk. Stråforkortinga, som for et par uker siden virka helt bortkasta, var ikke så dum likevel. Øystein forventa minst 700 kg/daa med Ridabu havre på Fjøsjordet, mens fasiten ble 560 kg på grunn av tørken i juni. På Fjøsjordet skulle det egentlig etter planen ha vært åkerbønner, men den bestilte sorten hadde ikke kommet da åkeren var klar for såing. Å være bonde og bedriftsleder er å gjøre tusen valg med den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig. Derfor er Øystein stadig på jakt etter mer informasjon.

VÅT HAVRE: Rislene er store og våte, men åkeren sto godt etter regnet fra uværet Hans.

– Problemet er at det er store variasjoner i og mellom skifter. De er ikke så lette å få øye på, og vi må finne variasjonene før vi kan gjøre noe med dem. Derfor trenger vi gode verktøy, og vi må bruke så mange verktøy som mulig for å kvalitetssikre beslutningene, sier Øystein og siterer Knud Nissen i Yara, som er ansvarlig for Yaras N-sensor. Tabellene nedenfor viser hvor store variasjonene er. Øystein innrømmer at han også har bidratt til variasjon selv ved å legge inn forsøk for å høste flere erfaringer. Direktesåing slo heldig ut, men litt dypere såing var ingen suksess.  

N-sensor gir mye 

– N-sensor på traktoren, korrigert med bladanalyse med håndholdt N-tester, gir automatisk variabel tildeling fra gjødselsprederen på direkten. I teorien skal bruk av N-sensor gi 5 prosent avlingsøkning, 10-15 prosent spart gjødsel, redusert legdefare og økt kapasitet på treskeren, men i praksis er resultatene enda bedre når alt gjøres riktig, sier Øystein entusiastisk. Han regner N-sensoren som sitt viktigste tiltak, og legger også til økt hektolitervekt med Protem blodbasert bladgjødsling, som han tildeler med åkersprøyta også styrt fra N-sensoren. 

Presisjonsjordbruket trenger oppskrifter 

– Mange bønder er usikre på presisjonsjordbruk på grunn av at teknologien utvikler seg hele tiden, og på grunn av at samspillet mellom utstyr ikke alltid er helt perfekt. Men vi må se gjennom hele kjeden og se etter hvor vi skal ta bedre beslutninger, sier Øystein, som selv er representant for CropPLAN fra det svenske Dataväxt, et verktøy som i tillegg til å registrere skifter, planlegge gjødsling og dokumentere plantevernbruk også brukes til å regne dekningsbidrag på skiftenivå, med eller uten mekaniseringskostnader. CropPLAN kan også brukes til å lage tildelingsfiler for gjødselsprederen basert på en analyse av ulike kilder som posisjonsbestemte jordprøver, avlingsdata fra treskeren og satellittbilder som viser variasjon i åkeren. Programmet gir også grunnlagsdata til klimakalkulatoren. 

MASKINPARK FOR PRESISJON: Tume, Kverneland og John Deere med utstyr for avlingsregistrering, variert tildeling og navigering med GPS preger maskinhallen hos Øystein Mysen. 

Mekanisering for presisjon 

Mekaniseringen på Foss gård er lagt opp for presisjonslandbruk, og kapitalkostnadene er høyere enn gjennomsnittet, et sted mellom 5 og 10 millioner kroner utenom korntørkene. Men Øystein mener at jevnere avling veier opp. Han har også kvitta seg med gammelt utstyr, og han har bare en eldre servicetraktor i tillegg til hovedtraktoren. 

• John Deere 6R 185 hovedtraktor med AMS, Yara N-sensor og LogMASTER. 
• John Deere W550 Hillmaster tresker med avlingsregistrering, kalibrert med hektolitervekt og fuktighet, AMS og LogMaster 
• Tume Super Nova Combi 3000 såmaskin med seksjonsstyring for variabel tildeling av såkorn, grasfrø og startgjødsel eller tre ulike fangvekster 
• Kverneland ixtrack tilhengersprøyte med DAT ugrasgjenkjenningsutstyr for redusert sprøytemiddelkostnad 
• Kverneland TLX Geo 2500 liters gjødselspreder med seksjonskontroll for variabel tildeling av gjødsel etter tildelingsfiler eller Yara N-sensor
• Kverneland TS EVO, en 3 meter kultivator med rette skåler til å hakke opp planterester, først som frontredskap og deretter gåseføtter 
• Samco grubber/jordløser 
• He-Va 6-meters halmstrigle 

Spredning av kalkungjødsel gjøres av en entreprenør med veieceller på sprederen. Øystein håper at entreprenøren etter hvert kan lage en kartfil som viser reell fordeling av husdyrgjødsla etter kjøring. Det samme ønsket har han til kalkentreprenøren. 

FIRE KART: 4 kartbilder fra samme skifte i CropMAP gir mye informasjon som kan brukes til å forstå sammenhenger og til tegne gode tildelingskart. Bilde 1 gir pH-status fra jordprøver der mørk blått er høy pH over 7. Bilde 2 fra Yara N-sensor 10. juli viser biomasse der mørk grønt er mest og gult er minst. Bilde 3 og 4 fra CropSAT 27. mai og 9. juli viser at åkeren er jevnet ut med variabel gjødsling med Yara N-sensor. Bilde 2 og 4 viser godt samsvar mellom CropSAT og Yara N-sensor. Øystein mistenker lavere vekst pga aurhelle i nord og bulldosering i sydvest. 

AVLINGSKART: Avlingsdata fra Operations Center viser godt samsvar med kartene 2 og 4 som viser nitrogenopptaket i plantene. 

Kartverktøy og dronebilder gir oversikt 

Et håndtegnet gammelt skiftekart fra 1914 henger i stua i Grønnsundveien 63. Mye er dyrka opp og endra siden da. Øystein dyrker 900 dekar eid og leid og kjører 1 200 - 1 300 dekar inkludert leiekjøringa, og kartene er nå på PCen sammen med dronebilder og satellittbilder fra CropSAT og Atfarm. GPS-festa jordprøver gir grunnlag for gjødselplanen. Franzefoss doserte for mye kalk for noen år siden, men høy pH gjør bladgjødslinga mer gunstig, sier Øystein. P-AL er over 18 på grunn av mange år med kalkungjødsel, så det bør egentlig ikke gjødsles med fosfor. Øystein bruker litt likevel som startgjødsel, og argumenterer med han fjerner mye fosfor med store avlinger. Avlingskartet fra treskeren via Operation Center, som han importerer til CropPLAN, gir grunnlag for variabel tildeling av grunngjødslinga, som starter med 10 kg N samtidig med såkornet. Øystein regner 3,7 kg N/daa som langtidseffekt fra kalkungjødsla. Den har også virkning året etter. 

De fargekoda skiftekarta fra Atfarm og CropSAT viser at N-opptaket har gått litt ned på grunn av tørken, men også at N-opptaket har jevna seg ut i åkeren etter variabel tildeling av ettergjødsel og bladgjødsel. Øystein peker også på dronebilder som viser gode resultater med direktesåing, avlingsreduksjon med balderbrå over gamle sprøytespor, fargeforandringer der det har vært brukt bulldoser på syttitallet, nydyrka felt og feil i såinga på grunn av for rask fartsreduksjon inn mot vendeteigen. Det er også noen deler av åkeren som har dårlig avling som han ikke har kunnet forklare før en skogbruksveileder kom med en god forklaring, som ble bevist med spaden. Øystein mener at det er aurhelle, et sammenkitta, mer eller mindre hardt jordlag et stykke under overflata, som gjør skade ved å stenge for vann- og stofftransporten i jorda. Grubbing ned mot dreneringa og presisjonssådde dyre fangvekster med pålerot (fôrreddik) skal løse opp sålen, og direktesåing skal ta bedre vare på jordråmen. 

PAKKESKADER: Dronebilde viser overgangen fra faste 24-meters sprøytespor i 9 år til 30-meters spor for sprøyting og gjødsling. 

Skifteregnskap gir god læring 

De sju skiftene med havre som Øystein har på egen og leid jord har ulike nivåer på kostnader og inntekter. Kostnadene begynner året før med Roundup Flex og halmstrigling, en lett harving for å starte oppspiring av spillkorn og ugress, og for å sette i gang sopp og andre nedbrytere. Skiftene som ble sådd i april fikk bare 16,5 kg såkorn og dermed litt lavere kostnad enn de seint sådde med 25 kg/daa. Ulik mengde kjøring målt både med Dataväxt LogMaster og John Deere Operation Center gir forskjeller i dieselforbruk, antall arbeidstimer og fordelt maskinkostnad eller alternativt leiekostnad for maskiner. Jordleien påvirker dekningsbidraget på leid jord. Avlinga påvirker dekningsbidraget mest.  

– Det er mye læring i skifteregnskapene, som hjelper meg til å ta bedre beslutninger i 2024, for da skal jeg gjøre alt riktig(!), smiler Øystein Mysen. Han legger til at diskusjonene går høylytt i familien mellom dattera og sønnene, som alle er involvert i gårdsdrifta og har meninger om hva som er riktig og galt. Øystein drømmer om å samle mange CropPLAN-brukere til helgeseminar rundt felles data, på samme måte som husdyrbøndene gjør, og han leier inn ekstra rådgiving fra NLR for å få et ekstra løft neste sesong. 

Øysteins kalkyler 

– De neste tre årene vil jeg bruke kalkylene fra CropPLAN for å gjøre bedre valg for å maksimere overskudd, sier Øystein. Han tror også at tallene vil være veldig interessante å diskutere med andre bønder og rådgivere.

Samvirke har gjort et lite utsnitt av Øysteins kalkyler for å vise noen av tallene, som har tikket inn fra Øystein etter hvert som han tresket havren. Transport, tørking og lagring av kornet er ikke tatt med i kalkylene. Gjødselforbruket er lavt pga ettervirkninger av kalkungjødsel året før, og Øystein har derfor jevnet ut med N-sensor og variabel tildeling. Øystein har forutsatt 350 kr/time i arbeidskostnader og 15 kr/liter for diesel. Totalt har han dyrka 321 dekar havre, høsta 572 kg i gjennomsnitt og solgt korn for oppunder 700 000,-.

Dekningsbidrag i sju skifter havre 

STOR VARIASJON: Dekningsbidrag til arbeid og kapital (DB1) varierer fra 622 til 1680 kr/dekar. Å løfte de svake skiftene kan dermed påvirke økonomien mye. Transport- og tørkekostnader er ikke tatt med i kalkylen, da de ikke var klare da artikkelen ble skrevet. Maskinkostnader er avskriving på 10 år for alle maskiner som inngår i driften med 5% rente. DB2 hos Øystein er dekning av arbeid og kapital utenom faste maskinkostnader og service på maskinene. Øysteins faste maskinkostnad kan sammenlignes med innleie av maskiner.

Produksjonskostnader øre/kg 

BEST OG DÅRLIGST: Produksjonskostnaden på bare 178 øre/kg inkl. 5 liter drivstoff og 12 minutter arbeidstid pr dekar på Foss Fjøsjordet gir godt overskudd, når prisen på havre er ca. 380 øre/kg. På det svakeste jordet, Trømborg Trekant, med jordleie, større såmengde pga sein såing, 6 liter drivstoff, 18 minutter arbeidstid og 149 kg mindre avling å fordele kostnadene på, blir produksjonskostnadene langt over inntektene pr. kg utenom tilskudd.   

Detaljer fra Foss Fjøsjordet 

- Tid og diesel-forbruk er hentet fra LogMASTER og Operations Center og lagt inn i CropPLAN sin økonomi modul. Neste år vil jeg koble faktisk diesel- og tidsbruk direkte fra LogMASTER med alle arbeidsoperasjoner, og bruke Operations Center som kontroll, sier Øystein.  

Gjødselplan for Foss Fjøsjordet med Ridabu havre 

Gjødselplan for Foss Fjøsjordet 122 daa tidlig sådd Ridabu havre med 16 såkorn kg/daa etter vårhvete som fikk ett tonn kalkungjødsel med 4 kgN/daa i beregnet ettervirkning 

• Kalksalpeter 20 kg/daa 76 kr/daa ved såing
• Kalksalpeter 13 kg/daa 49,40 kr/daa ettergjødsel 
• Fullgjødsel 27-6-6 29 kg/daa 110,20 kr/daa ettergjødsel 

Totalt 235,60 kr for 13 kg N, 1 kg P og 1 kg K pr daa. 

Plantevernplan for Foss Fjøsjordet med Ridabu havre 

• RoundUp Flex 300 ml (19.10.2022) 30 kr/daa 
• Elatus Era 40 ml mot sopp (23.07.2023) 36,80 kr/daa 
• Protem 400 ml næring 15,60 kr/daa 
• Ccc Nufarm 30 ml vekstregulator 3,90 kr/daa 
• Ariane S 250 ml ugras 37,50 kr/daa 
• Proline 250 Ec 40 ml sopp (01.07.2023) 38,80 kr/daa 
• Protem 400 ml næring 15,60 kr/daa 

FORSØK PÅ KIRKEJORDET: Området med blå ramme, som hadde høyest avling og minst ugras, er direktesådd i stubb med lavt labbtrykk og 3-4 cm sådybde. Her er også plantevernbruken halvert med DAT. Området med sort ramme, som er direktesådd med høyere labbtrykk og 6 -7 cm sådybde, kom senere i gang med mere ugras og dårligere avling enn resten av jordet. Resten av jordet er harvet en gang ned til 12 – 15 cm før såing. Denne delen hadde også rikelig med ugras. Kirkejordet har lett jord og veksten var Ridabu havre.

Øysteins oppskrift på presisjonsjordbruk 

Øystein anbefaler å gå skrittvis fram og legge til rette for bedre løsninger i framtida. Jordprøver, gjødselplan, plantevernjournal, veksthistorikk og planer framover for korn og fangvekster regner han som første skritt, og han anbefaler CropPLAN til dette arbeidet. Den kan også gi data til Klimakalkulatoren. 

Andre skritt er å regne økonomi og maskinøkonomi ned på skiftenivå. Det krever LogMASTER, Operations Center eller tilsvarende måleverktøy.  

Tredje skritt er å lage tildelingsfiler for gjødselspreder, kalkspreder og såmaskin på grunnlag av satelittbilder, avlingskart, dronebilder og annen informasjon om skiftene. Til dette arbeider anbefaler han CropSAT og CromMAP. Øystein bruker også Yara N-sensor. 

Fjerde skritt for viderekommende er å analysere flere kilder samtidig i CropMAP, hvor man kan ha opptil fire kartbilder samtidig som viser jordprøver, satellittbilder fra CropSAT og Atfarm, N-sensordata, avlingsdata og tildelingsfiler. 

ØKONOMIRÅDGIVER: Ole Henrik Lauritzen hos Norsk Landbruksrådgiving Øst Foto: Mette Feten 

Interessante kalkyler 

– Jeg har ikke studert alt i detalj, men her er det mye interessant, spesielt når man ser på hvor stor andel av dekningsbidraget som går med til å dekke maskinkostnader. Etterkalkyler er veldig nyttige for å bedre økonomien, og man trenger ikke full pakke med presisjonsverktøy til det, sier Ole Henrik Lauritzen, rådgiver i økonomi hos Norsk Landbruksrådgiving Øst på Grålum. 

- Vi i NLR vil gjerne være med som en nøytral diskusjonspartner. Vi har suverene planterådgivere som, med kombinasjonen av plantevitenskap og presisjonsteknologi, kan identifisere årsaker til dårlige avlinger. Vi kan også bidra til å finne løsninger som gir god maskinøkonomi. Det lønner seg ofte å regne litt før man investerer, og vurdere innleie av tjenester og samarbeid med andre. En kalkyle som viser maskinkostnad pr dekar for hver enkelt maskin gir et godt grunnlag for å vurdere om man skal leie eller eie. Mange investerer dessverre i kostbare maskiner uten å ha nok areal til å forsvare investeringen, sier økonomen og den tidligere kornbonden, som mener at det er en driver i strukturutviklingen.