Kornbøndene har ikke like gode verktøy for å styre mot bedre dekningsbidrag som Ingris og Husdyrkontrollen. Slaktegrisprodusenter kan lettere sammenligne seg med den beste tredelen eller de beste i landet. Melkeprodusentene har hatt slike muligheter helt tilbake til 50-tallet. En effektivitetskontroll som kan hjelpe til å sette fokus på forbedringsområder, og være et verktøy for å dele data og erfaringer i plantedyrkinga, var diskusjonstema da noen bønder og organisasjoner møttes i Spydebergstua i Indre Østfold kommune i midten av juni.
Et eksempel på muligheter
Norsk Havreforening har de siste fire årene spurt alle de rundt fem tusen norske havredyrkerne om hvordan de har dyrket havre siste år og hvor stor avlinga ble. 1 127 besvarte spørreskjema med gjødsling og avling og hundre tusen andre anonyme data ligger i databasen som Havreforeningen har delt åpent på norskhavre.no. I Indre Østfold kommune, som har flest havredyrkere i landet, viser dataene at det er over to hundre kroner i differanse i dekningsbidrag pr dekar bare i valget mellom nye og gamle havresorter. Sortene Ridabu og Vinger gir mer enn sortene Odal og Ringsaker i Østfoldskommunen. Flere muligheter til forbedring ligger i sammenligning av ulike valg innen gjødsling, kalking, plantevern, vekstskifte og jordarbeiding. Det viser erfaringene så langt.
- Havreforeninga har små ressurser, og vi ville bare vise at det er mulig. En annen aktør bør overta jobben med å systematisere dyrkingserfaringer etter hvert, og da gjerne innen alle kornslag, sier Karstein Brøndbo. Havreforeningens sekretær på deltid sender utfordringen til Norsk Landbruksrådgiving, som han mener er ideell med flinke kornrådgivere og datafolk.
ERFARINGER: - Det kan være mye å hente på å bruke andre bønders erfaringer når det gjelder gjødsling og kalking, sa Karstein Brøndbo, og viste til innsamlede data i Havre-NM, som du kan lese mer om i artikkelen «Gode havreerfaringer fra havreåret 2022».
Norsk Landbruksrådgiving samler og behandler data
- Vi har i dag ingen budsjetter til å lage effektivitetskontroll. Men vi forsker på mulighetene som finnes i eksisterende data, sier forretningsutvikler Sveinung Slyngstad i Norsk Landbruksrådgiving. Han ble med det store Kornmo-prosjektet over fra Felleskjøpet Agri høsten 2022, og han ser på strømmene av data om kornbondens leveranser i mengde og kvalitet som kommer fra kornmottakene via Landbruksforvaltningen og Landbrukets Dataflyt til Klimakalkulatoren.
En av oppgavene i Kornmo-prosjektet er å lage et bedre grunnlag for markedsreguleringa om høsten. Konsulent Simon Arenberg i inFuture fortalte på møtet at Kornmo-prosjektet kan bruke satellittfoto, offentlige kart og registre sammen med kunstig intelligens for å gjenkjenne kornart og forutse kornavlingen på alle jorder i en region. I stående åker treffer modellen i dag med en feilmargin på 76 kg høstet avling pr dekar. Prosjektet har i dag ingen registrerte data fra bøndene i perioden fra såing til høsting, og Sveinung Slyngstad ber derfor Havreforeningen om å samle inn identifiserbare data til NLR, og heller anonymisere data før offentlig deling i denne sesongen.
Slyngstad fremhevet ellers Skifteplan som en stor mulig leverandør av data med registrerte tidligere avlinger, jordprøver, planer for såing, dyrking, gjødsling og plantevern og nå også med realiserte planer i mobilversjonen. Her gjenstår det en godkjennelse til bruk av data, og Skifteplan er forespurt om dette.
- Vi er opptatt av at bonden må ta eierskap til sine egne data og si fra til oss i Norsk Landbruksrådgiving om hva vi skal be om penger til å lage, sier Sveinung Slyngstad. Han er klar på at de ikke kan bygge noe uten finansiering.
CropPLAN går ned på skiftenivå
- Kvalitet og orden på brukets egne data er like viktig som å ha godt stell på jord og maskiner, sier Øystein Mysen, korn- og kalkunbonde i Eidsberg, og Dataväxt sin representant for CropPLAN i Norge. Med en LogMaster registreringsbrikke på traktor og tresker samt avlingsregistrator på treskeren, samler han nok data til å regne dekningsbidrag pr skifte eller forsøksrute. Programmet gir også muligheter til å holde orden på maskinkostnader, dieselforbruk, tidsbruk og veitransport mellom skifter. Mysen legger vekt på at man samtidig med god kontroll også automatisk får fylt ut dokumenter for KSL. CropPLAN har et mulig eksportformat, men dette vil ikke kunne brukes til å sende inn data til Havre-NM i år. – Man må fortsatt svare på alle spørsmålene i spørreskjemaet, sier Øystein Mysen, som er medlem i Havreforeninga.
- Gjør det enkelt!
- Vi må gjøre det enkelt for bonden. Alle trenger ikke dekningsbidrag pr skifte, men det er fint om man kan si noe om havredyrkinga for eksempel i Aurskog – Høland. Og så er det fint om vi kan samtykke til å dele data med flere organisasjoner på ett sted, sier Sigurd Enger, kornbonde på Løken, kornrådgiver og fagrådsleder i Norsk Landbruksrådgiving. Han får støtte av kollegene Ragnhild Duserud og Lars Otto Grundt. De forventer at bondens leverandører snakker sammen og samordner sin jobb for økt bondenytte.
Nyttig i rådgiving
- En stor del av bøndene som vi har hatt med i «Grovfôr 2020» og i prosjektet «Økt norsk» har vært villige til å dele data med hverandre, og mange opplever at det er veldig lærerikt å få samla lokale grupper med 5-6 personer for felles rådgiving, sier agronom Anders Rognlien i Yara. Han mener at en god diskusjon mellom kolleger er vel så verdifull som mange resultater fra et stort og kostbart system.
