Norsk landbruk har totalt sett veldig god dyrehelse og velferd. En viktig forklaring på den norske suksessen er et godt samarbeid mellom forskningsmiljøer, forvaltning og næring. Et strengt regelverk for hold av husdyr setter tydelige rammer for hvordan dyr skal behandles.
Felleskjøpet bidrar på flere områder til god dyrevelferd på gårdene rundt i Norge. Godt og næringsrikt fôr er det aller viktigste vi kan bidra med for dyrevelferden.
-Når dyra spiser riktig og får i seg alle næringsstoffene de trenger er det det beste utgangspunktet for et godt liv. Dyra er akkurat som oss mennesker og trenger næringsrik mat daglig for å ha det godt. Felleskjøpet bruker store ressurser på forskning og utvikling av det beste husdyrfôret. Næringsrikt fôr tilpasset forholdene til norske husdyr er vårt viktigste bidrag til dyrevelferden på norske gårder, sier Hanne Christine Øverli, som er veterinær og dyrevelferdsansvarlig i Felleskjøpet Agri.
Ny teknologi gir bedre kontroll med avlingene og dyrene. Satellitt-bilder, måling av næringsinnhold i avlingene og sensorer inne i fjøset er med å løfte dyrevelferden ytterligere.
-En bonde i dag har en helt annen oversikt over besetningen sin enn hva tilfelle var for bare få år siden. Nå kan hvert enkelt dyr få en bedre oppfølging både gjennom sensorer og teknologiske hjelpemidler, og med mer automatikk på gården kan bonden også frigjøre tid til å følge sin besetning tettere, forklarer Øverli.
Et godt liv
Egenverdien i et godt liv for dyrene, selv om de skal produsere mat, er et viktig perspektiv innen dyrevelferd i Norge. I løpet av de senere årene har det vært en stor utvikling av husdyrrommet og hvordan dyrene aktiviseres.
-Dyr som lever store deler av livene sine inne i produksjonsbygninger blir i dag i større grad aktivisert med det vi kan kalle velferdsløsninger. Felleskjøpet har utviklet trivselsblandinger med fôr som aktiviserer dyra og gjør at deres naturlige adferd blir bedre tilfredsstilt. Andre trivselstiltak som halm, torv, «leker» og tilrettelagt innredning i husdyrrommet brukes også for å aktivisere dyra, sier Øverli.
Lav bruk av antibiotika i norsk dyrehold er også en viktig indikator på at det driftes godt på norske gårder.
-Det brukes svært lite medisin for å opprettholde dyrehelsen i Norge. På verdensbasis brukes over 70 prosent av antibiotika av husdyr, mens i Norge bruker vi under 10 prosent til dette formålet. Dyra får kun medisin ved sykdom. Dette er selvsagt bra for dyrene, men det er også viktig med tanke på utviklingen av antibiotika-resistens som kan true den globale folke- og dyrehelsen, påpeker Øverli.
Friske dyr gir lavere klimautslipp
- Friske dyr er mer fruktbare og produktive enn syke dyr. Dyr med god helse bruker mindre fôr. Samtidig produserer friske dyr mer kjøtt og melk
- Kjøtt og melk fra alvorlig syke dyr kan ikke nyttes av mennesker. Friske dyr gir derfor mindre matsvinn
- I Norge er sykdommer som tuberkulose hos storfe og brucellose hos svin, geit, storfe og sau utryddet. Flere av disse sykdommene er fortsatt en stor utfordring i mange land
- På verdensbasis er også salmonella et stort problem. Utbrudd av salmonella skjer veldig sjelden i Norge
- Det brukes lite medisin for å opprettholde den gode dyrehelsen i Norge
- Mindre enn 10 prosent av all antibiotika som brukes i Norge, brukes på husdyr. Dette er positivt også for folkehelsen. På verdensbasis brukes i gjennomsnitt over 70 prosent av antibiotika på husdyr. (Kilde: Animalia)
