I 2022 hadde Norge 9 869 kornprodusenter, to prosent færre enn året før. I løpet av ti år er antallet redusert med over 21 prosent.
I 2022 produserte vi 80 prosent av det norske matmelet, og vi var stolte av det. Målet er at vi stabilt skal komme opp i 90 prosent norskandel. I år ble det vanskelig. Tørke, flom, dårlige avlinger og vanskelige innhøstingsforhold gir dårlige inntekter og stor import. Men vi gir oss ikke.
Årets kornhøst har påvirket bonden mer enn du kanskje tror. Det blir en psykisk utfordring når du ser neste års inntekt først tørke bort, og så drukne i flommen. Tidligere i høst hevet Felleskjøpet stemmen, og vi fikk bidratt til å raskt få på plass en bedre statlig erstatningsordning for de blant oss som var mest uheldige.
De fleste av oss bønder kan legge det dårlige året bak oss, tilpasse forbruk og investeringene etter økonomien, hente inntekter fra brøyting og andre næringer, og satse på nytt, med en ny erfaring i baklomma. Snart kommer en ny vår.
Matsikkerhet
Årets dårlige avling sammenlignes volummessig av mange med tørkeåret 2018, men ble i tillegg værskadet av regnet slik at matandelen til mennesker ble svært lav. Klimaendringene påvirker oss. Samtidig er det krig i både Ukraina og Midtøsten. Alt påvirker oss. Vi må fortsatt være forberedt på plutselige og uforutsette hendelser.
Med dette som bakteppe er det ingen tvil: Vi trenger matkornjorda, vi trenger de modige og dyktige kornprodusentene, og vi trenger beredskapslagringen som regjeringen har satt av 63 millioner til i statsbudsjettet for neste år. Et slikt lager kan også bidra til å øke andelen norsk korn i brødet ved å ta vare på gode kvaliteter fra gode kornår, slik at møllere og bakere i større grad får de norske råvarene de ønsker.
Anne Jødahl Skuterud er kornprodusent og styreleder i Felleskjøpet Agri. (Foto: Espen Solli/Felleskjøpet)
Vi som jobber i landbruket er svært opptatt av dette. Vi trenger også at folk flest bryr seg mer om matsikkerhet.
Ved inngangen til sommeren startet vi i Felleskjøpet kampanjen «Klar, ferdig, så». Her delte vi ut 6000 settepoteter, hver enkelt potet satt i en bøtte med jord. Disse delte vi ut over hele landet, fra Oslo sentrum til Tana. Vi har etterpå mottatt en strøm av positive tilbakemeldinger. Av 6000 settepoteter ble det en avling på seks tonn. Dyrket på en balkong på Bjølsen, Laksevåg, Rena, Storsteinnes, Alta og mange andre steder.
Valgene vi tar
Målet vårt er ikke at vi alle skal ta over landbruket og bli bønder. Nei, det handler om at vi vil overføre litt av kunnskapen bonden sitter med videre til den vanlige forbrukeren. Vi ønsker å øke kunnskapen rundt sikker matproduksjon. Det tar litt tid fra potetene går i jorda til middagen står på bordet. Norge har en sjølforsyning nederst på skalaen. Vi er på linje med Haiti og Belgia.
Du tenker kanskje: Hva kan jeg gjøre da?
Da skal jeg avsløre mitt nest største julegaveønske: Jeg ønsker meg enda mer bevissthet rundt valgene vi nordmenn tar når vi står i dagligvarebutikken.
At vi kjøper norsk mat. Havregryn til under 20 kr pr kilo med melk og syltetøy er sunn og god mat som også gjør godt for lommeboka når renter og strømpriser gjør innhogg i privatøkonomien.
Hjemmebakt brød er også både veldig godt og økonomisk. Importert cornflakes og frokostblandinger formet som ringer, kuler og puter av prosessert råvare, tilsatt minst 20 prosent sukker, produsert i Danmark, Polen og Spania, og priset fra 100 kr kiloen og oppover, er ikke bra hverken for folkehelsa, lommebøkene eller nasjonaløkonomien. For ikke å snakke om bakeriutsalg som varmer opp frossen deig eller halvstekte bakervarer som har reist Europa rundt i plast. Likevel kjøper vi det som aldri før – til en stadig økende kilopris.
Da blir det tynt på butikken
I fjor importerte vi nesten 28 tusen tonn matris til Norge. Til sammenligning gikk tre tusen tonn norsk bygg til matproduksjon. Det er under én prosent av det vi dyrker. Vi kan lett tidoble bruken av bygg som menneskemat i Norge. Jeg er ikke lege, men jeg tør påstå at om så skjer, vil vi også se en betydelig helseeffekt. Tannlegene vil også bli glade når vi må tygge mer.
Du tenker kanskje nå hvor jeg vil hen: Vi må skape en sterkere bevissthet rundt å velge norsk. Ifølge Nyt Norge har vi 95 % utmark, og halvparten kan gi mat til beitedyr. Alt ligger til rette for at vi kan doble kjøttproduksjonen i landet vårt. Nyt Norge påpeker at vi bør følge kostholdsrådene, og vi ikke skal spise mer kjøtt enn i dag. Det vi derimot kan gjøre er å velge norsk kjøtt framfor importert.
Velger du norsk, både mel, kjøtt og melk, er du med på å støtte opp om det norske landbruket. Du støtter opp om norske bønder. Du støtter matsikkerhet og god beredskap.
Klimaendringer og kriger påvirker allerede forsyningslinjene i Europa og resten av verden. Tørke. strømkriser og klimaendringer kan gjøre det vanskelig å importere basisvarer i framtiden. Da blir det tynt eller fryktelig dyrt på butikken om den norske bonden er borte også. Hva gjør vi da?
Litt etter nyttår kommer oppdatert statistikk over utviklingen i norsk landbruk. Mitt største juleønske er at landbruket skal fortsette i hele landet, og at trenden med nedleggelser i distriktene snus. Det juleønsket skal det dessverre litt til å oppfylle. Skal så skje, må vi alle starte med å bidra til at det nest største ønsket oppfylles: Velg produkter fra norske bønder! La det å spise bygg i stedet for ris være nyttårsforsettet ditt for 2024.
