Rollen som markedsregulator på korn er å gi forhandlingspartene en markedsvurdering av matkorn og fôrkorn. Dette ble presentert for Norge Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i dag på rådet for jordbruksavtalespørsmål.
En av vekstmulighetene
Det er behov for mer matkorn og mer karbohydrater og proteiner til kraftfôr. Samtidig må det fokuseres på å produsere riktig sort og kvalitet.
Fjorårets kornhøst på Østlandet var fantastisk, og Felleskjøpet regner med at vi i år er selvforsynt med både rug, bygg og havre til mat.
– Vi tror fortsatt at å nå om lag 80 prosent norskandel hvete er mulig denne sesongen, noe som vil være ny rekord. Felleskjøpet Agri og en samlet verdikjede har i tillegg et mål om å øke produksjon og forbruk av norsk av mathvete. Økt matkorndyrking er en av vekstmulighetene i norsk jordbruk. En så høy produksjon som mulig er også den beste beredskapen vi kan ha, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.
Tilslutning til ambisjonen om 90% norsk matkorn
Gjennom Partnerskapet for matkorn og planteproteiner har næringen selv satt mål om 90% norskandel i melet innen 2030 og jobber for å ta posisjoner i et marked som utfordres kraftig av import. Felleskjøpet Agri ber partene i jordbruksforhandlingene slutte seg til ambisjonen til matkornpartnerskapet om 90% dekning av norsk matkorn.
– For å nå dette målet er det behov for en større hveteproduksjon, slik at industrien har nok råvarer å velge i for å lage en god melblanding. Høy produksjon av hvete vil også indirekte gi bedre tilgang på fôrhvete..
Ved fjorårets jordbruksoppgjør sto man overfor svært høye internasjonale priser. Sammen med kompensasjon gjennom prisnedskriving ga dette rom for en prisøkning på norsk korn til bonden ved fjorårets jordbruksoppgjør, uten særlig risiko for økt import på kort sikt. Dette var med på å bidra til nødvendig kostnadsdekning og et inntektsløft for norske kornbønder.
– Siden forhandlingene i fjor har internasjonal hvetepris falt med om lag 1 kr/kg, og det internasjonale prisbildet er fortsatt fallende. En eventuell økning av målprisen for mathvete nå må derfor kompenseres med tilsvarende økning i prisnedskriving eller matkorntilskudd, sier Skuterud.
STYRELEDER: Anne Jødahl Skuterud er styreleder i Felleskjøpet Agri. (Foto: Espen Solli)
Hun frykter manglende kompensasjon vil innebære en vesentlig risiko for svekkelse av avsetningsmulighetene for norsk matkorn til matmel- og bakeindustri. Styrelederen i Felleskjøpet Agri tar også til orde for å gjeninnføre matkorntilskuddet, som ble fjernet i fjor. Dette er et tilskudd som går til norske møller som bruker norsk korn. I fjor ble tilskuddet fjernet på grunn av de høye kornprisene internasjonalt.
– Nå har prisene som sagt falt. Med lavere internasjonale kornpris vil fravær av matkorntilskuddet gjøre import av hel- og halvfabrikata mer gunstig. Det betyr at konkurransekraften til møllene går ned. Vi er redde for å åpne dører som etablerer importlinjer, som deretter får fotfeste i markedet og blir værende. Vi mener matkorntilskuddet må gjeninnføres, for å sikre bruken av norsk matkorn, sier Skuterud.
Bærekraft
I årets innspill vil FKA spesielt vektlegge å styrke tiltak knyttet til reduserte utslipp fra jord, karbonbinding, forbedret jordhelse og god agronomi som gir høyere avlinger og bedre kvalitet på kornet.
Vi ser det er et avlingsgap på hvete og det bør stimuleres til å tette dette gapet på en bærekraftig måte. Felleskjøpet ber partene prioritere tiltak som øker avlinger, som også har positiv klima- og miljøgevinst, og peker spesielt på drenering, fangvekster og vekstskifte.
Overordnede prioriteringer
Dette er Felleskjøpets overordnede prioriteringer i rollen som markedsregulator på korn:
- at lønnsomheten i kornproduksjonen må sikres
- å styrke distriktsjordbruket og sikre mangfoldet av norske kornprodusenter
- å utvikle og skape nye markedsmuligheter for norsk korn
- å tilrettelegge for god agronomisk praksis som er med å sikre en bærekraftig kornproduksjon
Anne Jødahl Skuterud er samtidig klar på at inntektene til landbruket må økes.
– Vår rolle inn mot forhandlingene er å gi en god vurdering av kornmarkedet. Det er forhandlingene som må løse inntektsspørsmålet, sier hun.
Hele innspillet til jordbruksforhandlingene kan du lese her.
