I strålende aprilvær møter vi kalkentreprenør Steinar Kristiansen og hans sjåfør Johan Vik. De har så vidt tid til en aldri så liten prat mens de fyller opp et nytt lass med ti tonn Agri halvbrent i kalkvognene sine. Steinar har spredd kalk i 36 år. Han er selvstendig entreprenør for Franzefoss og hvert år kalker firmaet hans ca 30 000 dekar landbruksjord. Han var tidlig ute med mulighet for presisjonskalking. Allerede i 2000 investerte han i utstyr som gjorde det mulig å variere kalkmengdene etter lokale pH- variasjoner, men de første årene var det svært få som benyttet denne muligheten.

Nå ser vi økt interesse for presisjonskalking. Over halvparten av kundene våre bruker koordinatfestede jordprøver nå. Vi presisjonskalker både i åpen åker og i eng, sier Kristiansen.

Agronomien bak presisjonskalking er lett å forstå. Optimal pH gir bedre plantevekst og bedre utnyttelse av tilført gjødsel. Ved flat tildeling av kalk kan det bli for mye kalk der pH-en i utgangspunktet var ok og for lite kalk der jorda er for sur. Ved å ta posisjonsfestede jordprøver og kalke etter disse, kan vi tilføre kalken der det er behovet for den, slik at pH-en blir optimal over hele skiftet.

Næringsstoffene i jorda er lettest tilgjengelig for plantene når pH er mellom 6 og 7. Hvis pH er 7 eller høyere er både mangan, sink og fosfor lite tilgjengelig for plantene. For høy pH kan derfor være like skadelig for planteveksten som lav. Det er normalt mye å hente i økt avling med optimal pH på hele skiftet, sier fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet, Hans Trygve Lund. Han legger til at kalken bør arbeides inn i jorda med harv eller kultivator etter spredning, for den bruker lang tid på å vaskes nedover i jordlagene.

En prøve per 8-10 dekar

Det er flere på markedet som tilbyr uttak av posisjonsbestemte jordprøver, blant annet NLR og enkelte kalkspredeentreprenører med spesialutstyr. Det er også mulig å bruke GPS på mobilen og ta ut prøver manuelt. I snitt blir det tatt en jordprøve pr 8-10 dekar. Prøvene merkes med nummer, som igjen refererer til GPS-posisjoner som forteller hvor på skiftene de er tatt. Bonden kan selv justere på plasseringen av prøvene som skal tas, basert på hvordan han erfaringsmessig kjenner jordsmonnet. Når jordprøvene er ferdig analysert, sammenfattes dataene med registreringspunktene i CropPLAN, Jordplan eller Skifteplan. Dataene sendes over til entreprenør, som legger det inn i styreenheten til kalkvogna når de aktuelle skiftene skal kalkes.

Fargerike kart

Entreprenør Kristiansen hopper inn i traktorhytta og viser fram et kart over skiftet han holder på å kalke nå. Deler av kartet er farget rødt eller rosa, andre deler er gult, grønt eller blått.

Der kartet er rosa, er pH-en høy. Der trengs det ikke kalk i det hele tatt. Der kartet har kalde farger, er pen lavere og kalkbehovet større.

Basert på slike kart tildeler vi fra null til 800 kilo kalk per dekar. Jo mer fargerikt kartet ditt er, jo mer har du igjen for å presisjonskalke, forklarer entreprenøren. Han er selv korn- og potetprodusent og har erfart fordelene med presisjonskalking på egen gård.

Første gang vi tok koordinatfesta jordprøver var det store pH-variasjoner på skiftene. Etter at vi nå har presisjonskalka tre ganger på femten år er forskjellene jevnet ut. Det er jevn pH på alle skiftene, noe som gir seg utslag i jevnere og bedre avlinger.

720x480-presisjonskalking-2.jpg

FARGERIKT: Jo mer fargerikt et kart er, jo større pH-forskjeller er det på jordet. Der det er varme farger, er pH-en høy og det trengs lite eller ingen kalk. Der det er kalde farger er pH-en lav og det trengs mye kalk.

Jevnere avling og mindre ugras

Også produktsjef for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Even Mangerud, har hatt god erfaring med presisjonskalking i egen kornproduksjon. Han synes kalking basert på koordinatfestede jordprøver var spesielt nyttig da han leide en ny gård på 350 dekar for noen år siden. Han brukte Norsk Landbruksrådgiving til å ta jordprøvene, og de tok 46 jordprøver på den 350 dekar store gården.

Å ta koordinatfesta jordprøver og lage kart med ulike farger basert på pH-variasjonen, var en svært god måte å bli kjent med jorda på. Jordene var ikke kalka på mange år og det var store variasjoner. Noen steder var det stiv leire og pH på sju, andre steder var pH-en helt nede i 5,3. Det var veldig verdifullt å få jevnet ut disse variasjonene, sier Mangerud. Han forteller at før han presisjonskalka jordene på den nye gården, hadde han utfordringer med ugrasplanten linbendel. Linbendel trives svært godt på sur jord og er derfor en indikasjon på at pH-en er langt lavere enn kornplantene foretrekker.

Etter at vi hadde presisjonskalka ble åkeren jevnere og linbendelen forsvant, forteller Mangerud. Kalkinga førte dermed ikke bare til høyere og jevnere kornavlinger, men også til reduserte plantevernkostnader.

Disse jordene har floghavre, men midlene mot floghavre og midlene mot linbendel kan ikke blandes, så jeg måtte sprøyte to ganger. Ved å rette opp pH-en og bli kvitt linbendelen slapp jeg både utgifter til ugrasmiddelet og en ekstra sprøyting, sier Mangerud. Han mener presisjonskalking kan være et fint første steg inn i presisjonslandbrukets verden.

Når du først har tatt koordinatfestede jordprøver og fått en visuell presentasjon av variasjonene, har du mulighet til å bruke informasjonen til variabel tildeling av gjødsel og såkorn også, sier produktsjefen.

720x480-presisjonskalking-3.jpg

STOR VARIASJON: Basert på pH-variasjonene på skiftet sprer Steinar Kristiansen fra 0 til 800 kilo kalk per dekar.

 

Flere og flere kalker etter tildelingsfiler

Ifølge Franzefoss, som leverer kalk til Felleskjøpet, er det stadig flere bønder som presisjonskalker. Grafen under viser hvor mange tonn kalk Franzefoss sine entreprenører har spredd ved hjelp av tildelingsfiler basert på gps-festa jordprøver de fem siste åra.

2015: 1433 tonn

2016: 6335 tonn

2017: 4669 tonn

2018: 8357 tonn

2019: 6669 tonn

2020: 8468 tonn er pr dd.