For Svend Østby på Kråkstad betyr det å være heltidsbonde å være ekspert på logistikk, folk og plantedyrking. Målet er å skape verdier ut av den gode jorda og det reine vanningsvannet fra Nærevann. Korndyrkinga på 400 dekar og sprøytinga har an verlatt til sønnen Martin Østby. Mye av det praktiske arbeidet gjøres av innleid arbeidskraft.

Under «ansatte» på oestby.no finner vi 15 litauiske og vitenamesiske navn og portretter sammen med familien. I fjor sto totalt 43 personer på logistikk- og lønningslista til ona, Lill-Ann Jordfald Østby, som fører regnskap og driver gården sammen med Svend. Selv er han i åkeren hver dag. For det står store verdier på spill når 600 dekar grønnsaker og bær skal dyrkes.

Aminosol mot elg

– Elgen er veldig glad i kål, spesielt når havreåkeren er høstet – eller i kombinasjon, forteller Svend Østby. Han dyrker blomkål, brokkoli, hodekål,rødkål og kinakål.
Disse plantene dusjer han med Aminosol, et organisk NK bladgjødsel til korn, potet, grønnsaker og frukt med basis i aminosyrer fra slakteavtall.

– Jeg kjenner ikke at det lukter, men det gjør tydeligvis hjortevilt, hare og smågnagere. Vi har på nytt når det vannes ut av våte høster og slutter å virke.
I tillegg gjerder vi inn alt arealet med tre meter høye plastgjerder og strøm. Elgen finner likevel ofte en vei, sukker Østby, og viser til diskusjoner om viltforvaltning med andre bønder i Follo
som sier at de også har elgskader.

– Avlinga på en kornåker er verdt et par tusen kroner per dekar, mens en kålåker er verdt 30 000 - 40 000 per dekar!

Kostholdspiller er forsikring

– Helt sunne planter trenger ikke biostimulanter, men vi bruker det forebyggende,som en forsikring, og for at plantene skal klare seg bedre i en stressa situasjon, sier Svend Østby.

Han planter ut blomkål 18 ganger for å kunne levere hele sommeren. Alle småplanter produseres i gårdens drivhus før utplanting. De får en dose Acadian tangekstrakt fra Canada, som Østby tror har effekt. Han tester også middelet på gresskar, som han er en av de store på. Middelet skal stimulere rotvekst, motstandskraft mot sykdom og bedre planteveksten. Det er oppført i Debio sitt register for driftsmidler til økologisk produksjon.

– Vi bruker også Aminosol eller Acadian som blandingspartnere for å unngå viskader ved bruk av andre plantevernmidler, for eksempel ved ugrassprøyting. Vi sprøyter tidlig morgen eller sein kveld, og Acadian bryter saftspenningen, slik at vi får god virkning.

Bekymret for bringebæra

Samvirke er på besøk 13. februar, og Svend vil ha oss med ut i bringebæråkeren, som han er bekymret for. Snøen er borte, sola tar, og temperaturen i januar har ifølge data fra Yr på Ås vært +3,2°C i gjennomsnitt, mot normalt minus 4,8.

– Knoppene utvikles, og det kan bli ugunstig stress om de kommer for langt før frosten kommer tilbake, sier Svend. Han vurderer derfor å sprøyte med Acadian for å roe plantene.

"Helt sunne planter trenger ikke biostimulanter, men vi bruker det forebyggende, som en forsikring, og for at plantene skal klare seg bedre i en stressa situasjon."

Svend Østby
Bonde på Kråkstad, Ski

Svend Østby 1.jpg Svend Østby 2.jpg Svend Østby 3.jpg
Bekymret: - Knoppene på bringebæra har begynt å utvikle seg på grunn av en mild januar, sier Svend Østby. Han ønsker å roe ned plantene for å unngå stress som kan gå ut over avlinga. Foto: Karstein Brøndbo

Bladgjødsling er lønnsomt

Selv om Østby har tatt jordprøver, laget gjødselplan og gjødslet etter alle kunstens regler, vil han unngå at planter med næringsmangel reduserer avlinga når veksten er på sitt beste. Han vil ha maks utbytte. En bladprøve til et par
hundre kroner hos Yara Megalab gir fasiten i løpet av et par dager, og det bruker han på jordbær- og bringebærplantene. Han bladgjødsler også uten bladprøver, preventivt og ut fra erfaring.

– Vi kan ikke vente til vi ser symptomer. Vi driver ikke sykehus!

Den engasjerte bonden, som Østlandets Blad mente hadde kål på hjernen, bruker preparater med bor, mangan og zink, som Yara selger under navn som Bortrac, Mantrac og Zintrac. Tilsvarende fra Azelis er Lebosol-Bor, -Mangan og -Zink. Å tilsette bladgjødsel i åkersprøyta når man likevel sprøyter koster noen få kroner per dekar.

– Avlingsøkningen man får av dette, er som regel mer verdt enn kostnaden ved å bladgjødsle, til og med i korn. Sjekk i Plantevernkatalogen om sprøytemiddelet og bladgjødselen kan blandes, oppfordrer grønnsaksprodusenten.

Gode rådgivere er viktig

– Vi har folk fra forsøksringene på gården annenhver uke, og de gjør en fantastisk jobb, sier Svend Østby, som bruker bærrådgivere fra NLR Viken i Lier, i tillegg til grønsaksrådgiver Hilde Marie Saastad fra NLR Øst. Han fremhever også Eli Ronglan i Azelis, som er leverandør på bladgjødsling, og kompetansen til Norgro og LOG. Hele produksjonen selges til Coop på kontrakt med krav om KSL, Nyt Norge og Coops egne spesifikasjoner. Bladgjødsel og plantevernmidler får han kjøpt på Felleskjøpet på Holstad, som også er hovedlager for plantevern.

– Plantevernsertifikatet mitt har gått ut, så jeg må ha fullmakt fra sønnen min til å kjøpe plantevernmidlene, men bladgjødslingsproduktene kan man heldigvis kjøpe uten autorisasjon, smiler Svend Østby.

720x480 Grønnsaksgård Nordre Follo.jpg
GRØNNSAKSGÅRD: Grønnsakskasser, lager, veksthus og radkulturer viser at Østby
gård i Nordre Follo har vært en grønnsaksgård i to generasjoner. Foto: Privat.