Kari Strøm Myhre og Simen Thallhaug ligger på femte plass på avdråttstoppen i Norge for 2024. Sammen driver ekteparet gården Myre i Østre Gausdal, som Kari har overtatt etter sin onkel. I tillegg til storfebesetningen, som talte 53 årskyr i fjor, driver familien og et par ansatte et stort, nytt ammekufjøs, hvor de også fôrer fram alle oksene, halvannen konsesjonsbesetning på slaktegris fordelt på to fjøs og rundt 1000 dekar egen og eid jord.
Mer tørrstoff i mjølka
Det var mer innholdet i mjølka enn antallet liter som gjorde et hopp, da ytelsen gikk opp med 1675 kg til 13 085 kg energikorrigert mjølk i 2024. Med 3,56 prosent protein og 4,15 prosent fett økte også betalinga pr liter.
Satser på Holstein
Kari og Simen har hatt høy avdrått på mjølkekua i mange år. Genetikken får sin del av æren for den økte avdråtten. Etter forsøk med Jersey og Mjølkesimmental, er det nå Holstein for alle pengene. 6 livdyr ble kjøpt fra Rakkestad i fjor. Simen sier han har satt sperre mot NRF, og Kari inseminerer kviger og mjølkekyr med bare kjønnsseparert Holstein.
– Jeg stresser ikke med insemineringa. Høy produksjon går litt utover fertiliteten, og det gjør ikke noe om det går 150 – 200 dager etter kalving før de tar seg, sier Kari. Hun sier at hun styrer mest med det som ikke synes, som data-arbeid, sjukdom, kalvestell, brunst og renhold. I det nye ammekufjøset inseminerer hun mest med Charolais og Simmental, mens førstegangskalverne spares for kalvingsvansker med Limousin.
Fôringsråd fra Felleskjøpet
På fôringssida søker paret råd hos Felleskjøpet. Øystein Slåen er salgs- og fagkonsulent på drøv og plantekultur på Vinstra. Han kom i dag med kake for å feire avdråtten, og dro med ny grovfôrprøve som skal analyseres. Rune Lostuen, som er produktsjef på kraftfôr, har også vært innom for å optimalisere fôringa flere ganger de siste åra. Et velprøvd rådgivingsprogram tar utgangspunkt i fôranalysene, grovfôrtilgangen og dyrematerialet. – Vi gjør det han sier, sier Simen enkelt. De har hatt plansilo i 10 år, og det som ikke får plass i kummen, har de rundballet. Tidligere har de brukt lessevogner til å samle fôret i siloen, men i år står en gul og grønn snitter utenfor fjøset, leid fra en lokal entreprenør. – Det beste med snitta fôr er kortere lengder på graset. Da spiser kua mer, sier Kari. For første gang er en stor mais-åker klar til høsting på Myre og hos tre andre bønder i Gausdal. Derfor må det legges nye fôrplaner med snitta mais ganske snart.
SMAKER: Simen sier at maisen fortsatt smaker søtt i enden i midten av september, når det nærmer seg høsting.
Mikser og legger til
I fjor var fasiten 20 kg kraftfôr pr 100 kg mjølk. Da er ikke kraftfôret i miksen regna med. Den store mikseren blander ferskt gras eller rundballer med kraftfôr og vitamin- og mineralblanding. Ca 500 kg kraftfôr i miksen fordeles på rundt 100 dyr, de fleste mjølkekyr, slik at det blir ca 5 kg kraftfôr til hver i miksen.
PASSER PÅ: Fôrplanprogrammet til Felleskjøpet viser blant annet om kua får nok aminosyrer absorbert i tarmen, om proteinbalansen i vomma er riktig, om det er passelig struktur, protein, stivelse og fiber i rasjonen, og om det er passe mye nedbrytbare karbohydrater og raskt nedbrytbare karbohydrater i fôret. Programmet er et arbeidsverktøy som gir mest mening i planleggingsprosessen, og det er derfor bare tatt noen utdrag her fra fôrplanen for mjølkekyr fra 15. november 2024. Kontakt en fagkonsulent om du ønsker fôringsråd.
I tillegg får de høgtytende kyrne kyrne opptil 11 kg kraftfôr fordelt på kraftfôrautomaten og roboten, som tildeler to typer. I 2024 gikk fôringa over til mest Formel Elite for høyt tørrstoffinnhold i mjølka fra tidligere mest Formel Fullfôr og Formel Favør i 2023. I tillegg ble det i fjor bruk Formel Solid Normal i miksen samt mye Formel Premium Låg og noe Formel Favør i roboten. Alle kyr fikk 300 gram Pluss Energibalanse tørr med ekstra energi fra et par uker før kalving til 50 dager etter. I tillegg får de 15 – 30 liter flytende laktstart ekstra energitilskudd etter kalving. Kari måler også blodsukker og ketoner ved mistanke om energiunderskudd. Sinkyrne får en sinkubolus for å redusere risikoen for melkefeber og risikoen for svakfødte kalver.
God fart på oksene
Simen vil at oksene skal vokse raskt, både halvkrysningene med mjølkeku og de av reint kjøttfe. I fjor leverte han 67 okser, som i snitt var 15 måneder gamle og hadde 375 kg i slaktevekt. De siste tre månedene har de kommet opp i 400 kg på 16 måneder, som betyr 771 gram kjøtttilvekst pr dag, noe som han er godt fornøyd med siden halvparten av oksene kom fra mjølkefjøset. Fôringa av oksene er en såkalt TMR, Totalt Mikset Rasjon. Det betyr at en lager en rasjon der en blander kraftfôr og grovfôr, og at oksene går på dette uten tilleggsfôring.
En god start til kalvene
– Den beste starten for kalven er at alle kyr som skal kalve får en halmbinge for seg sjølv. Det er skånsomt og gir en god start for ku og kalv, sier Kari. Det har hun fra en tur til Nederland, der bonden sa at kalver som var født ute på spaltene ikke var egna til påsett. Kalvene som blir født på kvelden får gå med kua til dagen etter, så overtar Kari med tåteflasker tre ganger om dagen. Hun vil gjerne prege kalven så fort som mulig med tette og positive bindinger. – Det er vi som skal håndtere dem når de er 700 kg, og det er greit at de ikke er mannevonde da.
Mjølkekua får nyfjøset
For fire år siden bygde Kari og Simen et nytt fjøs ved baksidevegen i Gausdal en km fra gardstunet. Bygget er på 2 300 m2 med spaltegulv og utvendig gjødselkum. Der har de i dag ammekyr og Holstein-kvigene som snart skal insemineres. De står med SenseHub aktivitetsmåler.
– Vi planlegger å flytte mjølkekua hit, når vi likevel skal bytte ut den gamle roboten, som snart er utslitt. Da blir det mye bedre miljø for kyrne, som sleit med varmestress i fjor sommer. Vi kjørte på med vifter, men vi klarte ikke å få ned temperaturen, sier Simen Thallaug.
NYFJØSET: Kari Strøm Myhre, Simen Thallaug og Øystein Slåen med Holstein-kvigene som snart skal insemineres.
