Regelverket er ikke gjeldende i Norge nå, men vil tre i kraft i løpet av 2023. Felleskjøpet har etablert en arbeidsgruppe for å kartlegge eventuelle kilder av PFAS for kraftfôr. Når det gjelder næringsmidlet norske egg overvåkes dette av Mattilsynet (for å sikre at norske egg er trygge for konsum).
I Danmark har det vært stor oppmerksomhet rundt økologiske egg, der det var funnet konsentrasjoner av PFAS over maksimumsgrensene i EU-regelverket. Dette førte til at de faset ut fiskemel fra kraftfôret.
Felleskjøpet mener at det ikke er noen grunn til å gjøre tilsvarende tiltak i Norge. Det er ulike leverandører/opprinnelse på fiskemelet. Forurensningsnivået vil være avhengig av geografisk området, og fiskeartene den er laget av. Analyser som er tatt av fiskemel som brukes i norsk kraftfôr har hatt lave nivåer av PFAS.
Fiskemel kan generelt sett lages av forskjellige fiskearter med ulike opprinnelser, som gir ulike produkter. Det er funnet høye verdier av PFAS i fiskearter fra det baltiske hav. Felleskjøpet bruker ikke fiskemel ptodusert på fisk herifra. Leverandørene til Felleskjøpet handler ikke fiskeråvarer med opprinnelse i dette området.
Mattilsynet har over flere år kontrollert næringsmidler for uønskede stoffer. I 2022 kontrollerte man mengden PFAS i norske egg fra matbutikk, inkludert økologiske egg. Nivåene var under maksimumsgrensene for de fire EU regulerte PFAS. På bakgrunn av kontrollen er det ingen grunn til bekymring angående tryggheten til norske egg.
Fiskemel er en proteinkilde av god kvalitet for fjørfe. Den inneholder aminosyrer (proteinets byggesteiner) som er nødvendige for å møte fjørfeets ernæringsbehov, og oppnå gode produksjonsresultater. Vi er avhengig av å komplementere proteinbehovet til fjørfe fra flere ulike proteinkilder. Fiskemel er en proteinkilde vi er avhengig av, og er en av få proteinkilder som er tilgjengelig og godkjent for økologiske kraftfôr resepter.
Hovedkilde av PFAS for mennesker er via opptak av forurensede matvarer eller vann, via fysisk kontakt med produkter som inneholder disse stoffer, eller via luft. Noen eksempler av hverdagens gjenstander som kan inneholde PFAS er plast, matvareembalasjer, impregnerte tekstiler, stekepanner, kosmetikk og skismurning.
Landene med kysten ved det baltiske hav kan være spesielt utsatte for oppsamling av PFAS via vannstrømmene fra sterk industrialiserte områder. Fjøsene plassert i disse områdene har større risiko for å ha sine vannkilder forurenset med PFAS. Dette resulterer i at selve områdene blir en direkte kilde av PFAS for mennesker, husdyr og fisk.
Fakta
PFAS (per-and polyfluoroalkyl substances) er en gruppe av fluorerte miljøforurensninger som hoper seg opp i kroppen til mennesker og husdyr, og er helseskadelig over tid.
